Riboflavin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: blant annet fordi det mangler informasjon)
Riboflavin, også kalt vitamin B2 eller vitamin G, er et vannløselig vitamin som ble isolert på 1930-tallet av melk og viste seg å være et vannløselig krystallinsk stoff med gulgrønn farge. Riboflavin er et nukleosid som består av en kveveholdig base og sukkerderivatet ribotol.
Riboflavin finnes i to koenzym FMN (flavin-mono-nukleosid) og FAD (flavin-adenin-dinukleotid) som begge har stor betydning for kroppens oksidasjonsprosess. Når en fosforgruppe kobles på riboflavinmolekylene ved det femte karbonatomet dannes FMN som så blir byggesten til FAD.
Riboflavin er sentralt for cellenes energiproduksjon og er viktig for kullhydrat, fett- og proteinforbrenningen. Vitaminet deltar også ved produksjon av flerumettede fettsyrer og flere viktige hormoner. Det aktiverer og støtter flere andre næringsstoffer i deres hensikter og virkninger, blant annet niacin, folsyre og vitamin B6 samt vitamin K. En annen viktig funksjon er å bryte ned ulike giftstoffer og legemidler i leveren. Riboflavin er også en av kroppens viktigste antioksidanter. Omdanningen av riboflavin til sine enzymformer hemmes ved nedsatt funksjon skjoldbruskkjertelen eller binyrene.
Når riboflavin brukes som fargestoff i mat, har det E-nummer E101.
Rekommandert daglig inntak: Barn 0,4-1,1 mg, kvinner 1,2-1,3 mg (gravide/ammende 1,6/1,7 mg), menn 1,3-1,6 mg. Se videre RDI-tabell.
Navnet kommer fra det latinske ordet flavus som betyr gul og ribose som er et monosakkarid.
