Maria Feodorovna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maria Feodorovna
Keiserinne av Russland
Maria Feodorovna
Født 26. november 1847
Det gule palé i København
Død 16. oktober 1928 (80 år)
Hvidøre ved Klampenborg[1][2]
Ektefelle Aleksander III av Russland
Foreldre Christian IX og Louise
Barn Nikolaj II
Aleksander
Georg
Ksenia
Mikhail
Olga
Fyrstehus Glücksburg

Maria Feodorovna (født 26. november 1847, død 13. oktober 1928), født prinsesse Dagmar av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (Marie Sophie Frederikke Dagmar) og senere prinsesse Dagmar av Danmark, var keiserinne av Russland gjennom sitt ekteskap med tsar Aleksander III av Russland.

Hun var Christian IX og dronning Louises andre datter.[3]

Blant hennes barn var Russlands siste monark, Nikolaj II av Russland, som ble henrettet i 1918.

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Maleri av Dagmar og søsteren Alexandra

Dagmar var oppkalt etter dronning Marie Sophie som var gift med Frederik VI. Ikke lenge etter at hun var født ble det klart at hennes far skulle bli arving til den danske tronen på grunn av morens arverett.

Dagmar ble født inn i en fattig, fyrstelig sidegren og døpt i den evangelisk-lutherske tro. Hun ble født i Det gule palé i Amaliegade, rett ved Amalienborg og vokste opp sammen med sine søsken Frederik, som ble konge av Danmark som Frederik VIII, Alexandra som ble dronning av Storbritannia gjennom sitt ekteskap med Edvard VII av Storbritannia, Vilhelm som ble konge av Hellas som Georg I av Hellas, Thyra og Valdemar.

Forlovelse og bryllup[rediger | rediger kilde]

Den tiltakende støtten til den slavofile ideologien i Russland var en av årsakene til at Aleksander II av Russland begynte å se etter en brud til tronarvingen, Nikolaj Alexandrovitsj, i andre land enn de små tyske fyrstedømmene man normalt fant en brud til en kommende tsar.

Sommeren 1864 ble Dagmar og Nikolaj forlovet, men 22. april året etter døde han av hjernehinnebetennelse bare 21 år gammel.

Bryllupet mellom prinsesse Dagmar og Aleksander.

Nikolaj hadde uttrykt som sitt siste ønske at Dagmar skulle gifte seg med hans yngre bror Aleksander.

Dagmar hadde vært på besøk i Russland i forlovelsestiden og knyttet sterke bånd til Nikolajs familie. Etter at han var død og hun returnerte til København, var hun sønderknust også ved tanken på ikke å skulle kunne ha mer kontakt med dem.

I juni 1866 kom Aleksander på besøk til Danmark og paret forlovet seg. I tiden frem mot avreisen til Russland i september samme år, gikk mange festlige arrangementer av stabelen i København, blant annet hadde verket «Storfyrst Alexander Marsch» av H.C. Lumbye premiere i Tivoli 4. august.

7. september var det hoffest med spesielt inviterte gjester og Dagmar ble hyllet med et spesialskrevet verk av den russiske komponisten Constantin Massaloff.

Dagmar forlot København 22. september 1866 og ankom Kronsjtadt noen dager senere. Bryllupet fant sted i Vinterpalasset i St. Petersburg den 9. november kort etter at Dagmar hadde konvertert til den ortodokse tro. Ved ekteskapets inngåelse tok hun navnet Maria Feodorovna.

Tsaren døde 2. november 1894 i Livadia på Krim. Enkekeiserinne Dagmar flyktet på grunn av revolusjonære uroligheter i 1919, ombord på et britisk krigsskip, fra Krim. Hun tilbrakte sine siste leveår på eiendommen Hvidøre ved Klampenborg, nord for København.

Ved sin død i 1928 ble keiserinnen stedt til hvile i en sarkofag i krypten under Christian IXs kapell i Roskilde domkirke.

I 2004 ble den danske og den russiske regjering enige om å overføre henne til Russland. Som et resultat av denne avtalen ble hun bisatt i Peter og Pauluskatedralen i St. Petersburg (russisk keiserlig gravkirke siden 1725) 28. september 2006.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Maria Fyodorovna (Dagmar of Denmark) – bilder, video eller lyd