Vitamin D

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: trenger inngang

[rediger] Definisjon

Vitamin D (også kalt kalsiferol) har flere former el. metabolitter. Da vitaminet ble oppdaget i 1922 ble det kalt et vitamin, mens det egentlig ikke er et vitamin, pga. at kroppen kan produsere det selv - ved eksponering for sollys. Ved sollys synteseres vitaminet til sin aktive metabolitt mens ved inntak i kost blir det lagret i fettvev som et slags lager som videre kan omdannes til aktiv metabolitt. D-vitamin er rent molykelært strukturert som et hormon el. nermere bestemt et secosteroid, også pga dens funksjon i kroppen.

D2 og D3 - cholecalciferol er de d-vitamin former vi finner i sjømat og andre kost-kilder.

Calciodol, mer spesifikt 25-hydroxyvitamin D3, er metabolitten som dannes i leveren fra D3 cholecalciferol el D2, i kost-kilder som sjømat o.l. Ved målinger og når en snakker om "mangel" er det som regel kun denne metabolitten som måles.

Calciotriol, mer spesifikt 1,25-Dihydroxyvitamin D3 er den aktive metabolitten av D-vitaminet. Klassifisert som hormonell kontroll-substans for kalsium-metabolisme. Denne blir dannet fra Calciodol i nyrene, og er av stor betydning for en rekke funksjoner i menneskekroppen. Forløperen claciodol har ingen bestemt funksjon utover å være forløper til calciotriol.^[1]

Når en snakker om mangel på D-vitamin er dette oftest kun basert på måling av calciodol, hvilket bør anses for å være litt mangelfullt grunnlag dersom en ikke vet hva aktiv metabolitt som faktisk

VDR reseptor blir aktivert Calciotriol. Den fullstendige rollen til VDR-reseptoren i menneskelige celler er enda ikke fullt forstått, men nåværende vitenskap viser at VDR er tett knyttet opp mot immunforsvaret og en rekke andre funksjoner.^{[2] [3]}

Dr Tony Norman, UCR, som oppdaget 1,25-D, er en forsker som har tilbragt sitt liv med å studere d-vitaminet fra et rent biologisk ståsted.^[4]

Ved eksponering for sollys produseres aktiv metabolitt(Calciotriol) direkte fra 7-dehydrocholesterol i huden.

Dvitamin er et fettløselig vitamin, og kan ikke skilles ut i urinen. Derfor bør man ikke ta store doser vitamin D, fordi det da vil hope seg opp i kroppen. Andre fettløselige vitaminer er A, D, E og K. ^[5]

[rediger] Former

Vitamin D forekommer i to former; ergokalsiferol (vitamin D2) og kolekalsiferol (vitamin D3). Disse antas å ha samme biologiske effekt. Den formen som forekommer hyppigst hos mennesket er kolekalsiferol, da det er denne som dannes i huden og som finnes i animalske matvarer (f.eks. fete fiskeslag og tran).

[rediger] Funksjon

Vitamin D antas å ha en viktig rolle i omsetningen av kalsium i kroppen, selv om toxisitet ofte fører til nedgang i kalsiumnivå. Den er nødvendig for opptaket av kalsium og fosfor i tarmen, for reabsorpsjon i nyrene, og for lagring av mineralene i skjelettet. Den antas dermed for å være viktig for å opprettholde en stabil konsentrasjon av kalsium i blodet. I tillegg har vitamin D en rekke andre cellulære funksjoner i kroppen som er lite utforsket, men som kan tenkes å være viktige for å opprettholde god helse og forebygge en rekke sykdommer, bl.a. visse kreftformer.

D-vitaminet fungerer også som immunsuppresserende dvs. undertrykker immunforsvaret - noe som kan tilskrives den teoretiske fordelen ved autoimmune sykdommer. ^[6]

[rediger] Kilder i kosten

Vitamin D kan tilføres kroppen gjennom fet fisk (makrell, sild, kveite, ørret, laks) og fiskelever. I Norge blir for tiden smør og margarin samt noen få melketyper beriket med vitamin D slik at disse også blir gode kilder. Dersom kroppen ikke tilføres nok vitamin D gjennom kosten, kan man bruke tilskudd som tran, kapsler med vitamin D eller multivitamintabletter.

[rediger] Mangelsykdom

Mangelsykdommen som følger av alvorlig vitamin D-mangel er rakitt (engelsk syke) hos barn, og osteomalasi hos voksne. Mildere vitamin D-mangel hos voksne kan også bidra til tap av skjelettmasse med osteopeni og benskjørhet til følge, noe som medfører økt risiko for brudd. Disse tilstandene er klassifisert av WHO som risikotilstander, og ikke som sykdom.

[rediger] Inntak

Anbefalt inntak er 7,5 mikrogram om dagen for barn fra to år og voksne opp til seksti år. For barn opptil to år og eldre over seksti år er anbefalt inntak 10 mikrogram om dagen. ^[7]

[rediger] Utsatte grupper

I Norge er grupper av befolkningen som har høy risiko for å utvikle vitamin D-mangel. Morsmelkernærte spedbarn, mørkhudede innvandrere samt eldre med nedsatt funksjonsnivå som får lite soleksponering og har lavt inntak fra kosten. Spedbarn fra 4 ukers alder samt eldre over 60 år anbefales rutinemessig et daglig tilskudd med 10 µg vitamin D.

Tilfeller av d-vitamin-forgiftning er spesielt farlig ved spedbarn, derfor bør det utvises forsiktighet med vitaminet da skader forårsaket av dette ofte er irreversible.^[8][9]

Eldre mennesker som tar tilskudd med d-vitamin og kalsium har vist seg å ha økt forekomst av hjerne-lesjoner ved MR, noe som assosieres med kognitiv svikt og nedsatt motorisk funksjon. ^[10]

[rediger] Eksterne lenker

• Lommelegen.no: Vitamin D
• NILU: Sammenhengen sollys - vitamin D
• Vitamin D - the alternative hypothesis
• Nasjonalt råd for ernæring: Tiltak for å sikre en god vitamin D-status i befolkningen
• Vitamin D Deficiency In MS: What The Genetic Link Means

[rediger] Referanser

1. ^ http://www.mongabay.com/health/medications/Calcidiol.html
2. ^ http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=14106444
3. ^ http://www3.interscience.wiley.com/journal/109911612/abstract?CRETRY=1&SRETRY=0
4. ^ http://biochemistry.ucr.edu/faculty/norman.html
5. ^ Fakta om vitamin D http://www.nettdoktor.no/ernaering/vitaminer/artikler/vitamind.php
6. ^ http://www.fasebj.org/cgi/content/full/15/14/2579
7. ^ Nordic Nutrition Recommendations 2004. Integrating nutrition and physical activity. 4. utgave. Nordisk Ministerråd. ISBN 92-893-1062-6.
8. ^ http://www.merck.com/mmpe/sec01/ch004/ch004k.html
9. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18183797?ordinalpos=1&itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed.Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_DefaultReportPanel.Pubmed_RVDocSum
10. ^ http://www.fasebj.org/cgi/content/meeting_abstract/21/6/A1072

Helsemessige forbehold

Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.

Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.