Påskeegg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rikt dekorerte påskeegg
For påskeegg i betydningen gjemt og ofte uventet funksjonalitet i dataspill etc., se «påskeegg (media)»

Påskeegg er flere forskjellige former for egg som blir brukt til mat og pynt i forbindelse med feiring av påske. Egget er så sterkt knyttet til påsken at nordmenn dobler forbruket av egg i påskeuken. I løpet av de fem påskedagene spiser nordmenn omtrent 21 millioner egg.[1] Eggene har røtter i både jødisk, kristen og hedensk tradisjon. Tradisjonelt har påskeeggene vært dekorerte andeegg, gåsegg og i Norge komhønseegg på gårdsbrukene rundt slutten av 1800-tallet. Påskeegg er i moderne tid i konkurranse med industrier som lager eggform av sjokolade, marsipan eller annet godteri og kartong- papier maché eller plastegg fylt med smågodt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Dekorerte egg er mye eldre enn påsken, og både egg og harer er gamle fruktbarhetssymboler. I den jødiske Pesachfeiringen brukes hardkokte egg kokt i saltvann som et symbol både på nytt liv og feiringen i tempelet i Jerusalem. Denne jødiske tradisjonen kan ha hatt sitt utspring i tidligere romerske vårfester.

En historie knyttet til påskeeggets opprinnelse sier at jomfru Maria ga egg til de romerske soldatene som korsfestet Jesus og ba dem om å være mildere. Tårene hennes falt på eggene og ga dem vakre flekker i flere farger.

I andre historier blir Maria Magdalena knyttet til eggene. I en av dem kom hun til Jesu grav for å stelle kroppen hans. Hun hadde med seg en kurv med egg til niste. Da hun kom fram til graven og så på eggene var de blitt regnbuefarget. Egget har også vært et symbol på oppstandelsen i den forstand at det selv om det virker hardt og kaldt inneholder det nytt liv.

Et lignende under skal ha hendt da hun ville fortelle den romerske keiseren Tiberius at Kristus var gjenoppstått. Keiseren lo av henne og sa det hun fortalte var like sannsynlig som at det hvite egget hun holdt i hånden skulle bli rødt. I samme øyeblikk fikk egget denne fargen. Den dag i dag er det en ortodoks tradisjon å gi sine venner røde egg som påskehilsen. Den røde fargen symboliserer Kristi blod og egget symboliserer her verden.

En mer praktisk forklaring på eggenes tilknytning til påsken er forbindelsen med fastetiden før påsken. Påsken sammenfaller med våren, tiden da hønene begynner å legge flere egg. For å bevare eggene til fastetiden var over ble de hardkokte så de ikke skulle bli dårlige.

Dekorering av egg[rediger | rediger kilde]

Tsjekkiske påskeegg

Det fins mange måter og tradisjoner for å dekorere egg [2]. Den enkleste er kanskje å koke egget sammen med noe som setter farge på skallet, for eksempel løkskall som gir det en gul farge. Andre plantefarger er rødløk (skall), rødbet, nøtteskall, krapprot, blåbær, klorofyll, henna, ulike blomsterarter som iris og indigoplanten og treslag som blåtre og brasiltre. Det er rike tradisjoner for å lage vakre mønstre, mange særegne for eggkunst. De vanligste er gravering eller rissing, planteavtrykk og mønstre, ulike voksteknikker, batikkteknikker, og appliqué av planter, tekstiler eller papir. Eggeskall kan tømmes ved å lage ett hull og pumpe inn luft (luften fortrenger eggemassen og det renner ut gjennom hullet). Husk å røre om så hinner brytes, og å skylle til slutt, helst med rensemiddel. Noen foretrekker å arbeide med tyngde i egget, og tømme det etterpå eventuelt å fylle det med voks eller gips. Både rå og kokte egg vil gradvis tørke inn over måneder og år, men må oppbevares luftig. Egg som skal oppbevares med innhold bør hardkokes, mer enn 20-30 minutter.

Eggdekorering finnes i de fleste kulturer, med rike tradisjoner i øst, Kina, Japan, India og midtøsten. Kulturen rundt dekorering av påske-egg er derimot avgrenset til den kristne sfæren. Tradisjonen er mest fremtredende i slaviske land med rike tradisjoner i land som Litauen, Polen, Tsjekkia, Ungarn, Romania og Kroatia men også i tysktalende land som Sveits, Tyskland og Østerrike. I enkelte land som Ukraina og Russland ble dekorerte egg nærmest nasjonalsymboler. Det arrangeres årlige samlermesser og av og til konkurranser som kårer de vakreste eggene innen ulike tradisjoner, dette forekommer også i utvandrede miljø i USA og Canada.

Russeren Peter Carl Fabergé ga opphav til begrepet Fabergéegg, som også er en stil innen eggdekorering, men det var gullsmedkunst med edle metaller og edelstener.

Eggsamling[rediger | rediger kilde]

Den flid som nedlegges i å dekorere påske-egg, til kjæreste og venner, fadder og familie har ført til at de vakreste blir tatt vare på. Det er omfattende samlinger i privat og nasjonal regi med ulik oppbygning. Etnografiske samlinger finnes i Krakow, Polen [3] og Zagreb, Kroatia [4] med historiske samlinger. Ostereimuseum i Sonnenbühl kaller seg for verdens eneste påske-egg museum [5]. Blant kjente samlere er Norges største [6] samling dekorerte egg er samlingen 1001 egg, som ble grunnlagt til Norsk Folkemuseums 100-års jubileum i 1994.

Tradisjoner[rediger | rediger kilde]

Det er mange tradisjoner knyttet opp mot påskeeggene. I Hellas bytter de røde egg som symbol på Jesu blod, i Tyskland og i Østerrike spiser de grønne egg skjærtorsdag. I Nederland henger folk opp fargede egg i trærne, og påskeharen gjemmer barnas påskeegg.

I noen deler av Storbritannia, særlig i nordøst-England og Skottland, er det tradisjon å trille hardkokte egg utfor en bratt bakke på palmesøndag. En lignende skikk finner vi også i USA, men her trilles eggene på flatmark ved hjelp av en skje. Også her er barnas jakt på påskeeggene påskeharen har gjemt en tradisjon. Det finnes også egg som lager lyd slik at blinde og svaksynte kan delta i jakten på påskeeggene. For ordens skyld: Påskeharen legger ikke egg, den gjemmer dem bare.


Se også[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Påskeegg – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://egg.no/Article.aspx?artid=9437&bgstyle=books&mnu1id=4503&mnu2id=4520&mnu3id=4523&mnu4id=
  2. ^ dekorering, brosjyre 1993
  3. ^ [1]
  4. ^ [2]
  5. ^ [3]
  6. ^ [4]