Tamgås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tamgås (Skagen, Danmark)

Tamgås er den domestiserte formen av gjess, i Europa og vesten forøvrig gjerne synonym med ulike gåseraser hvis progenitor er grågås (Anser anser). I det østre Asia regnes tamgåsas progenitor som svanegås (Anser cygnoides). Det domestiserte avkommet etter denne arten kalles gjerne knølgås eller kinesisk gås.

Gjess regnes å ha blitt domestisert for omkring 5000 år siden, og det har trolig vært tamgjess i Norden i cirka 4000 år. Tamgåsa kan ligne grågåsa i utfarging, men også anta helt andre mønstre eller bli helt hvit. Tamgås varierer mye i størrelse, men er generelt mye større enn en grågås. I så måte regnes emdengås som verdens største tamgåsrase. Tamgås på opp mot 10 kg er ikke uvanlig.

I norsk fjærfeavl er gåserasen italienergås mest populær til kjøttproduksjon i dag. Norsk hvit gås var tidligere en populær norsk gåserase, men den er nå svært utsatt. Rasen ble opprinnelig avlet fram på 1930-tallet, gjennom å krysse toulousegås, italienergås og emdengås. Rasen tapte etter hvert popularitet og på 1980-tallet var den nærmest utdødd, da Karl Riskjell fra Klepp og Oddvar Nerby fra Trysil startet et samarbeide. Riskjell kjøpte rugeegg fra Nerby. Da Nerby senere døde overtok Riskjell Nerbys bestand av avlsfugler. I et samarbeide med Landbrukshøyskolen på Ås krysset Riskjell egen besetning med landbruksskolens. Dagens bestand av norsk hvit gås, som er svært beskjeden, kan derfor hevdes å være etterkommere av dette avlsarbeidet.


zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.