Bombardementet av Yeonpyeong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 37°40′0″N 125°41′47″Ø

Bombardementet av Yeonpyeong
Konflikt: Koreakrigen
Bombardementet av Yeonpyeong
Kart over bombardementet av Yeonpyeong
Dato 23. november 2010
Sted Yeonpyeong, Ongjin, Incheon, Sør-Korea
Resultat
Økt spenning i Øst-Asia
Parter
Nord-Korea Nord-Korea Sør-Korea Sør-Korea
Tap
Ukjent Marinesoldater:
2 døde
16 skadde[1]
Sivile:
2 døde
3 skadde[1]
Yeonpyeong ligger under den korte grensestreken til venstre for/over bokstaven «I» i Incheon.

Bombardementet av Yeonpyeong var et artillerislag mellom det nordkoreanske militæret og sørkoreanske styrker stasjonert på øya Yeonpyeong 23. november 2010.[2] Etter en sørkoreansk artilleriøvelse på øya skjøt nordkoreanske styrker rundt 170 artillerigranater mot Yeonpyeong.[3] Bombardementet forårsaket omfattende ødeleggelser på øya og drepte fire sørkoreanere, i tillegg til at det såret 19 andre. Sør-Korea svarte med beskytning av nordkoreanske artilleristillinger. Nordkoreanerne hevdet senere at de hadde svart på sørkoreanske granater som hensynløst ble skutt inn i nordkoreansk territorialfarvann.[4] Hendelsen førte til økt spenning på Koreahalvøya og ble møtt med bred internasjonal fordømmelse av Nord-Koreas handlinger. FN hevdet at det var en av de alvorligste hendelsene mellom Nord- og Sør-Korea siden slutten av Koreakrigen.[5]

Yeonpyeong[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Yeonpyeong

Yeonpyeong ligger i Gulehavet, 120 km nordvest for Seoul, og rundt 3 kilometer sør for sjøgrensen mellom Nord- og Sør-Korea. Øya ligger rundt 100 km fra det sørkoreanske fastlandet og 12 km til Hwanghaeprovinsen på det nordkoreanske fastlandet.[6]

Yeonpyeong har et flateareal på 7,01 km²[7] og det bor 1 794 (2009) mennesker der.[8]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den omstridte sjøgrensen mellom Nord- og Sør-Korea. Nord-Korea gjør krav på territoriet nord for den røde linjen. Sør-Korea kontrollerer territoriet sør for den blå linjen, den FN-anerkjente nordlige grenselinjen. Yeonpyeong er markert med «1» på kartet.

Utdypende artikler: Koreakrigen og Nordlig grenselinje

Etter undertegningen av våpenhvileavtalen mellom FN og Nord-Korea, trakk FN ensidig grenselinjen i sjøen på vestsiden av den koreanske halvøya, den såkalte nordlige grenselinjen. Denne var en forlengelse av den militære demarkasjonslinjen som utgjør midtlinjen i den demilitariserte sonen mellom Nord-Korea og Sør-Korea, men ble aldri en del av våpenhvileavtalen. Grenselinjen ble opprinnelig satt for å hindre sørkoreansk aggresjon mot nord, men grensens rolle har senere blitt snudd til det motsatte, å hindre nordkoreansk aggresjon mot sør.[9] Denne grensedragningen ble aldri anerkjent av Nord-Korea[10] og Nord-Korea har protestert på denne. I stedet har Nord-Korea påberopt seg en grenselinje som går lenger sør, og som ville gi dem tilgang på gode fiskebanker og en rekke øyer som Sør-Korea i dag har kontroll over, herunder Yeonpyeong.[11] Til tross for de nordkoreanske protestene har denne grenselinjen fungert som de facto grenselinje mellom de to koreanske statene siden Koreakrigens slutt.[12]

For å understreke sine territorielle krav, har Nord-Korea gjennom 1990- og 2000-tallet hatt en rekke militære utfall i området, blant annet i 1999 og 2002.[13] Selv om det fram til episoden i 2010 ikke har vært noen militære sammenstøt i området, var det en skuddutveksling mellom militære fartøyer nær Daecheongøya i 2009 og en nordkoreansk ubåt ble beskyldt for å ha senket den sørkoreanske korvetten «Cheonan» ved Baengnyeongøya i 26. mars 2010[14][15]

Trefningene[rediger | rediger kilde]

Den sørkoreanske K9 Thunder 155mm selvdrevne haubits.

På morgenen den 23. november «sendte angivelig Nord-Korea en klage til [sør] ... hvor det spurte om ([Hoguk]-øvelsen) var et angrep rettet mot Nord-Korea.» Det varslet at landet ikke ville tolerere beskytning i hva det anså som sitt territorialfarvann.[16] Sørkoreanske styrker gjennomførte likevel den planlagte artilleriøvelsen i farvannet utenfor Baengnyeongøya og Yeonpyeong som kontrolleres av Sør-Korea.[17] Ifølge en sørkoreansk militær tjenestemann ble granater som ble avfyrt under øvelsen rettet mot vannet i sør, bort fra Nord-Korea.[18] En oberst fra marinebasen på øya indikerte at granatene hadde blitt avfyrt mot sørvest.[19] Avfyringen var ikke en del av Hoguk-øvelsen, men var en egen øvelse som blir gjennomført hver måned ca. 4-5 km fra den nordlige grenselinje.[20]

Kl 14:34 lokal tid åpnet de nordkoreanske kystartilleribatteriene på Mudo og en nylig omplassert 122-mm MLRS (rakettkaster) på Kaemori[21], i den nordkoreanske provinsen Sør-Hwanghae, ild mot øya Yeonpyeong. Bombardementet fant sted i to bølger, fra 14:34 til 14:55 og igjen fra 15:10 til 15:41. Mange av granatene landet på en militærleir, men andre falt på øyas hovedbosetning og ødela hjem og butikker.[22] Som svar benyttet de sørkoreanske styrkene K-9 155 mm selvdrevne haubitser til å avfyre rundt 80 granater mot Nord-Korea. Av seks utplasserte artillerikanoner på Yeonpyeong var det kun tre som returnerte ild, ettersom to var blitt skadet av det nordkoreanske angrepet og én kanon var blokkert av en blindgjenger.[23] Utvekslingen av artilleri tok slutt rundt kl 16:42.[24] Det var de første artillerikampene som fant sted mellom Nord- og Sør-Korea siden 1970-tallet[25] og ble sett på som et av de alvorligste angrepene av Nord-Korea på Sør-Korea siden våpenhvilen i 1953.[26]

Med strømbrudd og en rekke branner som brøt ut som følge av det nordkoreanske bombardementet, beordret de lokale sørkoreanske militære myndighetene at sivilbefolkningen skulle evakueres til bunkere.[27][28] Noen sivile flyktet fra øya i fiskefartøyer.[7] Det sørkoreanske militæret fikk forsterkninger på øya gjennom en rekke av luftforsvarets F-16 jagerfly.[2]

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

(Alle tider er koreansk standardtid.)

08:20: Nord-Korea sender en teleksmelding hvor de krever stopp Sør-Koreas artilleriøvelse.
10:00: Sør-Korea begynner artilleriøvelsen.
14:34: Nord-Korea begynner å avfyre granater (ca. 150, hvorav omlag 60 treffer Yeonpyeong)
14:38: To sørkoreanske KF-16 jagerfly gjennomfører en nødflyvning over Yeonpyeong.
14:40: Sør-Korea stiller opp med fire F-15K jagerfly.
14:46: To sørkoreanske KF-16 jagerfly gjennomfører nok en nødflyvning over stedet.
14:47: Sør-Korea skyter tilbake med den første runden av K-9 haubitser (50 granater).
14:50: Det alvorligste varselet (varsel Jindotgae Hana) noensinne for en lokal provokasjon utstedes.
14:55: Nord-Korea stopper beskytningen midlertidig.
15:12: Nord-Korea starter å skyte for andre gang (20 granater, som alle traff øya).
15:25: Sør-Korea fortsetter å skyte tilbake med K-9 haubitsere (30 granater).
15:30: Sør-Korea sender en teleksmelding til talsmannen for Nord-Koreas militær og ber om øyeblikkelig stopp av artilleribeskytningen.
15:40 – 16:00: Sør-Koreas militære sjefsnemnd Han Min-gu og USFK-kommandant Walter L. Sharp holder en videokonferanse (en gjennomgang av kooperativ krisehåndtering).
15:41: Nord-Korea slutter å skyte.
16:30: Det rapporteres om første militære tap.
16:35 – 21:50: Representanter for utenlandsk og nasjonal sikkerhet holder et møte.
16:42: Sør-Korea slutter å skyte.
18:40: Lee Hong-gi, operasjonssjef i Sør-Koreas militære sjefsnemnd, holder en pressekonferanse.
20:35 – 21:10: Sør-Koreas president Lee Myung-bak holder møte med sin militære sjefsnemnd.[24][29]

Årsaker til angrepet[rediger | rediger kilde]

Det har ikke kommet noen offisielle forklaringer på angrepet, men tidligere sørkoreanske marineøvelser i området kan ha vært årsaken. Videre uttalte Nord-Korea at øvelsen Invincible Spirit i juli 2010 var provoserende og det ble da fryktet nordkoreanske angrep.[30]

Sør-Korea og USA gjennomfører årlig militærøvelser på land og vann, og de blir like ofte kritisert av nordkoreanske myndigheter.[31]

Angrepet kom etter at Nord-Korea tidligere har uttalt at de ikke aksepterte militær aktivitet i området som de selv gjør krav på, og Sør-Korea hadde under angrepet den årlige øvelsen Hoguk i farvannene sør for øya. Denne varer i ni dager med over 70 000 sørkoreanske soldater som deltar.[32]

Etter de skarpe internasjonale reaksjonene, hevdet Nord-Koreas offisielle nyhetsbyrå at de først var blitt beskutt av sørkoreanske styrker.[7] Samtidig hevdet Nord-Korea at de ville fortsette å skyte om sørkoreanerne fortsetter å krenke deres grenser: «Vi vil fortsette å angripe hvis Sør-Korea krenker våre maritime grenser med så mye som 0,001 millimeter».[7]

Virkninger[rediger | rediger kilde]

Steder truffet av det nordkoreanske bombardementet av Daeyeonpyeong.[20]

Anslagsvis 70 bolighus ble satt i brann under angrepet. De to sørkoreanske marinesoldatene sersjant Seo Jeong-wu og menig Moon Gwang-wuk ble drept i bombardementet og ytterligere 16 sørkoreanske soldater skal ha blitt skadet.[7], hvorav seks av dem alvorlig, i følge det sørkoreanske forsvarsdepartementet.[32] Også minst tre sivile skal ha blitt skadet i angrepet.[6] Dagen etter bombardementet ble to sivile funnet døde på øya.[33]

Angrepet skal i følge analytikere være den sterkeste militære konfrontasjonen mellom partene siden Koreakrigen.[6]

Det fryktes at angrepet skal eskalere til en større konflikt.[34] De sørkoreanske styrkene står derfor i høyeste militære beredskapsnivå i fredstid.[34]

Den sørkoreanske presidenten Lee Myung-bak har beordret hæren å slå til mot Nord-Koreas rakettbaser langs kysten, dersom det kommer «nye provokasjoner».[7]

Samme dag ble det meldt at FNs sikkerhetsråd vil bli kalt inn til et ekstraordinært møte i løpet av to dager for å diskutere situasjonen.[35]

Det nordkoreanske angrepet fikk og innvirkning på det internasjonale finansmarkedet. Flere asiatiske valutaer ble svekket mot euro og amerikansk dollar mens det asiatiske aksjemarkedet sank.[36] Effekten som bombardementet fikk innen finansmarkedet førte til at Sør-Koreas sentralbank avholdt et krisemøte for å se om det måtte gjøres tiltak overfor markedet.[37]

Dagen etter bombardementet uttalte den amerikanske presidenten Barack Obama at hendelsen ikke vil føre til endret adferd for USA og Sør-Korea i området, og at de vil fortsette med å avholde militærøvelser der, som tidligere.[38] Dette ble understreket ved at USS «George Washington» (CVN-73) forlot Tokyo 24. november for å delta på en fellesøvelse med den sørkoreanske marinen. Øvelsen skal ha vært planlagt før det nordkoreanske angrepet og varer fram til 28. november.[39]

25. november møtte den sørkoreanske forsvarsminister Kim Tae-young trekke seg[40] etter kritikk av den angivelige svake respons som ble vist etter angrepet.[40] Regjeringen uttalte at reglene nå ble endret slik at de sørkoreanske styrkene får anledning til å svare mye hardere ved lignende tilfeller. De gamle reglene skal ha hatt et for sterkt fokus på å unngå at en situasjon eskalerer, mens de nye reglene skal ha flere ulike reaksjonsnivåer, blant annet avhengig av om sivile mål blir utsatt for angrep. Slik skal Nord Korea bli mer usikker på hvilket svar en provokasjon vil få.[41] Samtidig sendte Sør-Korea flere styrker og militært materiell både til Yeonpyeong og de andre øyene i området.[40]

27. november var det gravferd i Seoul, hvor kravet om hevn ble gjentatt, også i form av flere demonstrasjoner i Sør-Korea med krav om hevn og hardere tiltak for Nord-Korea.[42]

Internasjonale reaksjoner[rediger | rediger kilde]

  • Argentina Argentina — Det argentinske utenriksdepartementet utstedte en erklæring hvor regjeringen uttrykte sin «sterke fordømmelse av hendelsen.»
  • Australia Australia — Statsminister Julia Gillard fordømte angrepet og uttrykte bekymring over de nordkoreanske militære provokasjonene.[43]
  • Brasil Brasil — Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva uttalte at hans posisjon var og «fordømme et hvert angrepsforsøk fra Nord-Korea på Sør-Korea». I følge ham er «Brasil imot ethvert angrep på et annet land. Vi vil ikke tillate, under noen omstendighet, noen forsøk på å krenke et annet lands suverenitet».[44]
  • Bulgaria Bulgaria — Utenriksdepartementet fordømte angrepet og oppfordret både Nord- og Sør-Korea til å avholde seg fra ytterligere militære provokasjoner.[45]
  • Canada Canada — Statsminister Stephen Harper fordømte sterkt angrepet, oppfordret Nord-Korea til å avholde seg fra «ytterligere hensynsløse og krigerske handlinger» samt å overholde den koreanske våpenhvilen, og han gjentok Canadas «faste støtte» til Sør-Korea.[46] Utenriksminister Lawrence Cannon uttalte at han var «dypt bekymret» for hendelsene i Korea og embetsmenn i hans departement fulgte tett situasjonen.[47]
  • Chile Chile — Utenriksdepartementet fordømte angrepet og oppfordret Nord-Korea til å sette sin «krigerske holdning» til side.[48]
  • Colombia Colombia — Colombia fordømte Nord-Koreas angrep. «Regjeringen sørger for tap av menneskeliv og skader påført befolkningen, og fordømmer bruk av makt på vegne av Koreas demokratiske folkerepublikk. Dessuten oppfordrer vi Nord-Korea til å «se på ordre fra Sikkerhetsrådet i FN i forhold til avholdenhet av trusselen og bruken av makt.»[49]
  • Costa Rica Costa Rica — Utenriksdepartementet uttrykte solidaritet med Sør-Korea «for tapet av menneskeliv og krenkelse av dets suverenitet», og var bekymret for den «store ustabiliteten på Koreahalvøya.»[50]
  • EU EU — Unionens høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk Catherine Ashton fordømte angrepet og oppfordret Nord-Korea å respektere den koreanske våpenhvileavtalen.[52]
  • Filippinene Filippinene — President Benigno Aquino III tok på onsdag til orde for nøkternhet og en slutt på fiendtlighetene på den koreanske halvøya. Aquino sa også at den filippinske regjeringen arbeider for å ivareta sikkerheten til filippinere som lever på halvøya og at filippinske styrker er klare til å hjelpe Sør-Korea ved behov.[53][54]
  • Finland Finland — Utenriksminister Alexander Stubb oppfordret begge sider til å vise «moderasjon», og la til at denne hendelsen, som tilsvarende tidligere, er gjenstand for bekymring.[55]
  • FN FNFNs generalsekretær Ban Ki-moon fordømte Nord-Koreas artilleriangrep og kalte det «en av de alvorligste hendelsene siden slutten av Koreakrigen.» Ban Ki-moons talsmann Martin Nesirky sa at «Ban oppfordret til øyeblikkelig tilbakeholdenhet og insisterte at eventuelle forskjeller skal løses ved bruk av fredelige midler og dialog.»[57]
  • Frankrike Frankrike — President Sarkozy uttrykte dyp bekymring over uenighetene mellom Nord- og Sør-Korea og oppfordret de til å bli løst politisk.
  • Guatemala Guatemala — Regjeringen uttrykte solidaritet med Sør-Korea og var «bekymret over muligheten for utrivelige konsekvenser for fred og stabilitet på koreanske halvøy.»[58]
  • Hellas Hellas — Utenriksdepartementet uttrykte bekymring over situasjonen og fordømte Nord-Koreas «aggressive holdning».[59]
  • Honduras Honduras — En uttalelse fra utenriksdepartementet fordømte det «alvorlige» væpnede angrepet fra Nord-Korea mot Yeonpyeong og uttrykte solidaritet med Sør-Korea. Den oppfordret også begge land til å søke en løsning med hensyn til internasjonale bestemmelser.[60]
  • India India — Utenriksdepartementet oppfordret begge parter til å «opprettholde fred og stabilitet på Koreahalvøya» og en tilbakevending til forhandlinger, og uttrykte sympati med ofrene og skadde mennesker i Yeonpyeong, Sør-Korea.[61]
  • Indonesia Indonesia — Utenriksminister Marty Natalegawa uttrykte bekymring over hendelsen og oppfordret begge parter til «øyeblikkelig å stoppe fiendlighetene, utøve maksimal tilbakeholdenhet og unngå ytterligere eskalering av spenningen.»[62]
  • Israel Israel — Utenriksminister Avigdor Lieberman sa at hendelsen var et bevis på at verden «måtte stoppe det gale regimet» i Nord-Korea.[63]
  • Japan Japan — Statsminister Naoto Kan ba sin egen regjeringen om å «forberede seg på enhver eventualitet» etter et krisemøte.[52]
  • Kina Kina — Det kinesiske utenriksdepartementet uttalte at den kinesiske regjeringen oppfordret begge parter «å handle slik at man styrer fred og stabilitet på den koreanske halvøya»[64][65], men fordømte ikke eksplisitt Nord-Koreas handlinger.[66]
  • Latvia Latvia — Utenriksdepartementet kunngjorde at Latvia oppfordret begge land til å «overholde den koreanske våpenhvileavtalen fra 1953» og «fordømte» enhver handling som kan forverre situasjonen.[67]
  • Malaysia Malaysia — Utenriksminister Anifah Aman fordømte angrepet på Yeonpyeong som resulterte i tap av liv. Han oppfordret alle parter til å «unngå å ty til tiltak som kan øke spenningen og skape ustabilitet» i regionen.[68]
  • New Zealand New Zealand — Utenriksminister Murray McCully fordømte hendelsen og uttrykte «raseri» over angrepet og tap av liv, men understreket at «dette er tid for kalde hoder, for å unngå at dette sammenstøtet utvikler seg til en mer alvorlig trussel for stabiliteten i området.»[69]
  • Norge NorgeUtenriksminister Jonas Gahr Støre uttalte at «- Trefningene og den økte spenningen i grenseområdene mellom Sør- Korea og Nord-Korea er urovekkende. En væpnet konflikt kan få svært alvorlige konsekvenser. Det er avgjørende at begge parter nå viser tilbakeholdenhet.»[70]
  • Peru Peru — Utenriksdepartementet fordømte den «avskyelige aggresjonshandlingen» av Nord-Korea og ba landet om å respektere FN-pakten.[71]
  • Polen Polen — Utenriksdepartementet uttrykte «dyp bekymring» over hendelsen, og la til at den kunne føre til krise i regionen og uttrykte håp om at «de to sidene ville unngå eskalering».[72]
  • Republikken Kina Republikken Kina — President Ma Ying-jeou beskyldte Nord-Korea for å «fremprovosere spenning» på halvøya og ba regjeringsavdelinger om å følge situasjonen tett.[73]
  • Romania Romania — Det rumenske utenriksdepartementet uttalte at «det er dypt bekymret over det væpnede angrepet» og la til at «vi entydig fordømmer slike handlinger og vi oppfordrer myndighetene i Pyongyang til å sette en stopper for de provoserende handlingene uten å drøye. Samtidig meddeler vi våre kondolanser og dype medfølelser til ofrenes familier.»[74]
  • Russland Russland — Det russiske utenriksdepartementet uttalte at «bruk av styrker er en uakseptabel handling [og at] eventuelle uenigheter i forholdet mellom Nord og Sør må bli løst politisk og diplomatisk». I tillegg oppfordret det begge sider til å «demonstrere tilbakeholdenhet og fred»[75], og advarte mot en «kolossal fare» og det «store ansvaret» på de som stod bak angrepet.[76] Russlands utenriksminister Sergej Lavrov uttalte at «det er én ting å skyte i vannet selv om disse farvannene er omstridte, og noe helt annet å skyte mot land, på menneskelige bosetninger. Mennesker døde. Dette er det viktigste punktet.»[77]
  • Singapore Singapore — Utenriksdepartementet fordømte hendelsen og beskrev den som en «hensynsløs og provoserende handling som på en farlig måte økte spenningen i det som allerede var en svært skummel og usikker situasjon.» Det oppfordret begge parter til å «utøve ytterste tilbakeholdenhet.»[78]
  • Slovenia Slovenia — Den slovenske politikeren Jelko Kacin, som er en del av den europeiske delegasjonen for relasjoner med Koreahalvøya, fordømte «provokasjonene fra Nord.»[79]
  • Sverige SverigeDen svenske utenriksministeren Carl Bildt kommenterte på sin blogg at hendelsen er «oroande» (urovekkende) og sa at det «Avgörande är att inte minst Kina utnyttjar allt sitt inflytande för att påverka regimen i Pyongyang. Annars kommer riskerna på den koreanska halvön att öka påtagligt».[81]
  • Tyskland Tyskland - Utenriksminister Guido Westerwelle forsikret Sør-Korea «vår støtte og sympati i disse vanskelige tider», og uttrykte bekymring for at «de nye militære provokasjonene truer freden i regionen». Han ba alle parter å «opptre med kaldt hode» og trappe ned situasjonen.[82]
  • Ungarn Ungarn — Statssekretær i utenriksdepartementet Zsolt Németh fordømte det nordkoreanske angrepet mot Yeonpyeong. Han sa også at man ennå ikke kan vite hvor alvor denne konflikten kan bli.[83]
  • Uruguay Uruguay — Uruguays utenriksdepartement fordømte angrepet og oppfordret begge parter til å «avstå fra maktbruk og å løse forskjeller seg imellom på fredelige måter.» Visepresident Danilo Astori og utenriksminister Luis Almagro var begge i Seoul under et statsbesøk da angrepet fant sted.[84]
  • USA USA — USA fordømte sterkt angrepet. Det hvite hus oppfordret Nord-Korea «til å stoppe sin fiendtlige handling.»[85] USA har også sendt en Carrier Strike Group ledet av [[USS «George Washington» (CVN-73)|USS «George Washington»]] til regionen for å delta i tidligere planlagte militærøvelser med Sør-Korea, ment som en maktdemonstrasjon for å avskrekke ytterligere nordkoreansk aggresjon.[86][87] Folkerepublikken Kina har kritisert den planlagte militærøvelsen og sagt at «vi er imot enhver part som utfører alle militære handlinger i vår eksklusive økonomiske sone uten tillatelse.» Ifølge Kina sier den internasjonale havrettskonvensjonen at en eksklusiv økonomisk sone strekker seg 200 nautiske mil fra kysten.[88]
  • Usbekistan Usbekistan — Utenriksdepartementet har uttrykt bekymring over situasjonen, og oppfordret Pyongyang til å avstå fra å ta ensidige tiltak med det formål å øke spenningen ytterligere og løse eksisterende forskjeller med fredelige diplomatiske midler.[89]
  • Vietnam Vietnam — En talskvinne for utenriksdepartementet sa at landet var bekymret over hendelsen og «imot bruken av makt eller trusler til å bruke makt i internasjonale forhold og enhver militær handling som påfører skade på uskyldige sivile.»[90]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Bodies of 2 civilians found on shelled South Korean island». Los Angeles Times. 24. november 2010. Besøkt 24. november 2010. 
  2. ^ a b «Report: N. Korea fires on S. Korea, injuring at least 17». CNN. 23. november 2010. Besøkt 23. november 2010. 
  3. ^ McDonald, Mark (23. november 2010). «North and South Korea Exchange Fire, Killing Two». The New York Times. Besøkt 23. november 2010. 
  4. ^ «KPA Supreme Command Issues Communique». Korean Central News Agency. 23. november 2010. Besøkt 24. november 2010. 
  5. ^ «Korean clashes and the world's response». BBC News. 23. november 2010. Besøkt 25. november 2010. 
  6. ^ a b c «Koreas in border artillery clash»‎ BBC News 23. november 2010, besøkt 23. november 2010
  7. ^ a b c d e f «Sør-Korea vil slå hardt tilbake» Aftenposten 23. november 2010, besøkt 23. november 2010
  8. ^ Korean Statistical Information Service; Registrert folkemengde i Sør-Koreas administrative enheter. Sammenlagt innbyggertall for fast og midlertidig befolkning. Statistikken er fordelt på to filer: (fast befolkning, excel, koreansk) og (midlertidig befolkning, excel, koreansk) Lest 23. november 2010.
  9. ^ Kotch, John Barry; Abbey, Michael (2003). «Ending naval clashes on the Northern Limit Line and the quest for a West Sea peace regime». Asian Perspective, 27 (2), s. 175-204. 
  10. ^ Roehrig, Terence: «North Korea and the Northern Limit Line». North Korean Review, 2009 5 (1): 8 – 22.
  11. ^ «KPA urges U.S. and S. Korea to accept maritime demarcation line at West Sea». Korean Central News Agency. 21. juli 1999, besøkt 23. november 2010
  12. ^ Elferink, Alex G. Oude (1994). The law of maritime boundary delimitation: a case study of the Russian Federation. Martinus Nijhoff Publishers. s. 314. ISBN 978-0792330820. 
  13. ^ «Northern Limit Line (NLL) West Sea Naval Engagements». GlobalSecurity.org. Besøkt 23. november 2010. 
  14. ^ Harden, Blaine (12. november 2009). «North Korea says naval skirmish was 'planned provocation' by South». The Washington Post. Besøkt 23. november 2010. 
  15. ^ Ryall, Julian (3. november 2010). «North Korea's investigation into sinking of Cheonan decries 'conspiratorial farce'». The Daily Telegraph. Besøkt 23. november 2010. 
  16. ^ "Military to kick off annual defense drill next week." YonHap News Agency, 16. november 2010
  17. ^ Sang-ho, Song. "North Korea fires artillery into sea near western border." The Korea Herald, 23. november 2010
  18. ^ Associated Press (23. november 2010). «N. Korea fires artillery onto S. Korean island; 2 dead». USA Today. Besøkt 25. november 2010. «During the drills, South Korean marines on the island shot artillery toward southern waters, away from North Korea, the official said.» 
  19. ^ Jack Kim (25. november 2010). «South Korean military defends response to attack». Reuters. «"North Korea argues that we fired at them first, but this is the direction that we fired," he said standing on the northern tip of the normally idyllic island of fishermen, pointing southwest, away from North Korea.» 
  20. ^ a b Kim, Christine. "South thwarts even bigger attack". JoonAng Daily, 25. november 2010.
  21. ^ Military Knew of N.Korean Artillery Move Before Attack. The Chosunilbo, 26. november 2010
  22. ^ "Seoul Warns of 'Severe Punishment' Over N.Korean Attack. The Chosunilbo, 24. november 2010
  23. ^ Extent of NK damage remains uncertain, The KoreaTimes, 26. november 2010
  24. ^ a b "North Korea shells southern island, two fatalities reported". JoonAng Daily, 23. november 2010
  25. ^ Hyuk-chul, Kwon. "President Lee has changed his position from controlled response to manifold retaliation". The Hankyoreh, 24. november 2010
  26. ^ "NK fires shells onto S. Korean island, kills 2 Marines". The Dong-a Ilbo, 24. november 2010
  27. ^ ««N.Korea shells S.Korea island, 4 troops wounded»». Google News. 23. november 2010. Arkivert fra originalen 27. mai 2012. Besøkt 23. november 2010. 
  28. ^ ««South Koreans hurt, evacuated after North Korea firing»». Reuters. 23. november 2010. Besøkt 23. november 2010. 
  29. ^ Kim, Hojun (23. november 2010). «<北 해안포 사격 시간대별 현황>(종합2보)» (Korean). Yonhap. Besøkt 23. november 2010. 
  30. ^ «Frykter nye nordkoreanske angrep», NRK 20. juli 2010, besøkt 23. november 2010
  31. ^ «Nord-Korea truer med fysisk reaksjon på USAs tiltak», NRK 23. juli 2010, besøkt 23. november 2010
  32. ^ a b «N. Korea fires on S. Korea, killing 2 and injuring more than a dozen» CNN 23. november 2010, besøkt 23. november 2010
  33. ^ «Two South Korean civilians died in attack by North» BBC 24. november 2010, besøkt 24. november 2010
  34. ^ a b «Frykter full krig på Korea-halvøya» Aftenposten 23. november 2010, besøkt 23. november 2010
  35. ^ «Sikkerhetsrådet innkaller til krisemøte», Aftenposten 23. november 2010, besøkt 23. november 2010
  36. ^ Lui, Patricia (23. november 2010). ««Asian Currencies Slump, Led by Won, on Korean Artillery Fire»». Bloomberg Businessweek. Besøkt 23. november 2010. 
  37. ^ ««Two Koreas exchange fire across maritime border»». Reuters. 23. november 2010. Besøkt 23. november 2010. 
  38. ^ «USA og Sør-Korea vasler nye militærøvelser» Aftenposten 24. november 2010, besøkt 24. november 2010
  39. ^ «Hangarskipet USS Washington til Korea-halvøya» Aftenposten 24. november 2010, besøkt 24. november 2010
  40. ^ a b c «Sør-Koreas forsvarsminister trekker seg», Aftenposten 25. november 2010, besøkt 25. november 2010
  41. ^ «-South Korean defence minister resigns over deathly clash» BBC News 25. november 2010, besøkt 25. november 2010
  42. ^ «Rasende demonstranter krever hevn» Aftenposten 27. november 2010, besøkt 27. november 2010
  43. ^ «North Korea 'gravely concerns' Gillard» The Sidney Morning Herald, 23. november 2010, besøkt 23. november 2010
  44. ^ «Lula condena ataque da Coreia do Norte à ilha sul-coreana». Terra. 23. november 2010. Besøkt 23. november 2010. 
  45. ^ «България осъжда обстрела срещу Южна Корея» (bulgarsk). Det bulgarske utenriksdepartementet. 23. november 2010. Besøkt 23. november 2010. 
  46. ^ «Canada condemns North Korea shelling». Google News. 23. november 2010. Arkivert fra originalen 27. mai 2012. Besøkt 23. november 2010. 
  47. ^ «LS. «Korea threatens 'enormous retaliation' after attack»». CBC News. 23. november 2010. Besøkt 23. november 2010. 
  48. ^ «Chile condena el ataque armado "de la República Popular Democrática de Corea"» (spansk). Google News. 23. november 2010. Arkivert fra originalen 27. mai 2012. Besøkt 23. november 2010. 
  49. ^ «Colombia spurs North Korea to observe the UN'S orders». 24. november 2010. Besøkt 24. november 2010. 
  50. ^ «Costa Rica se solidariza con Corea del Sur tras los ataques». 23. november 2010. Arkivert fra originalen 8. mai 2014. 
  51. ^ ««Løkke condemns North Korea»». Ekstra Bladet. 23. november 2010. Besøkt 23. november 2010. 
  52. ^ a b Agence France-Presse (23. november 2010). «N Korean artillery strike worries world». Sydney Morning Herald. 
  53. ^ November 2010 «Aquino calls for end to hostilities in Korean peninsula». 
  54. ^ «'Philippine forces ready to help South Korea if needed'». 
  55. ^ «Finland voices concern over situation in Korea». Helsingin Sanomat. 23. november 2010. 
  56. ^ ««North Korea threatens continued strikes on South»». 23. november 2010. 
  57. ^ «Tensions high as North, South Korea trade shelling». Dawn. 24. november 2010. Besøkt 24. november 2010. 
  58. ^ Cerralbo, Yoav (24. november 2010). «World leaders united in condemning N. Korea». The Korea Herald. Besøkt 24. november 2010. 
  59. ^ «Foreign Ministry on Korea conflict». 24. november 2010. Besøkt 24. november 2010. 
  60. ^ «Honduras condena el ataque de Corea del Norte y se solidariza con Corea del Sur». Google. 23. november 2010. Arkivert fra originalen 8. mai 2014. Besøkt 24. november 2010. 
  61. ^ Dikshit, Sandeep (25. november 2010). «India urges Koreas to maintain peace». The Hindu. 
  62. ^ «Minister Natalegawa: Indonesia calls on both sides to immediately cease hostilities, exercise maximum restraint and avoid further escalation of tension». 23. november 2010. 
  63. ^ «Lieberman on N. Korea attack: Crazy regime must be stopped». 23. november 2010. 
  64. ^ «China expresses concern over allegedly exchange of fire between DPRK, ROK». Xinhua News Agency. 23. november 2010. Besøkt 23. november 2010. 
  65. ^ «Kina: -Begge sider må bidra mer til fred» Aftenposten 23. november 2010, besøkt 23. november 2010
  66. ^ Patience, Martin (24. november 2010). «China's muted response to North Korea attack». BBC News. Besøkt 25. november 2010. 
  67. ^ «Foreign Ministry voices concern regarding aggravation of situation on Korean Peninsula». 23. november 2010. Besøkt 24. november 2010. 
  68. ^ «Malaysia Voices Concern Over Tension In Korean Peninsula». 24. november 2010. Besøkt 24. november 2010. 
  69. ^ «NZ condemns attack on South Korea». 23. november 2010. Besøkt 24. november 2010. 
  70. ^ «Oppfordrer Nord- og Sør-Korea til å vise tilbakeholdenhet» Utenriksdepartementet 23. november 2010
  71. ^ «Perú condena "agresión" de Corea del Norte contra isla sucoreana». 23. november 2010. 
  72. ^ «Poland expresses ‘deep concern’ over Korean border conflict». 23. november 2010. 
  73. ^ «Ma accused North Korea's provocative act». 23. november 2010. Arkivert fra originalen 17. juli 2011. 
  74. ^ A. K./Ta. B. «MFA’s position on the armed attack by the Democratic People’s Republic of Korea against the territory of the Republic of Korea». MAE.ro. Besøkt 24. november 2010. 
  75. ^ «Moscow calls on two Koreas to exercise restraint». Information Telegraph Agency of Russia. 23. november 2010. Besøkt 23. november 2010. 
  76. ^ «Koreas in border artillery clash». 23. november 2010. Besøkt 23. november 2010. 
  77. ^ «Transcript of Russian Foreign Minister Sergey Lavrov’s Remarks and Answers to Media Questions at Joint Press Conference Following Talks with Afghan Foreign Minister Zalmai Rassoul, Moscow». 25. november 2010. Besøkt 25. november 2010. 
  78. ^ «S'pore concerned over exchange of artillery fire in Korean Peninsula». MediaCorp Channel NewsAsia. 24. november 2010. Besøkt 24. november 2010. 
  79. ^ A. K./Ta. B. «Zaskrbljeni nad dogajanjem v Koreji - članek | Svet». Zurnal24.si. Besøkt 24. november 2010. 
  80. ^ «Korean crisis». BBC News. 23. november 2010. Besøkt 23. november 2010. 
  81. ^ Carl Bildts blogg på det svenske utenriksdepartementet
  82. ^ «Westerwelle 'very worried' by North Korean attack». The Local. 23. november 2010. Besøkt 23. november 2010. 
  83. ^ «Hungary condemned the North Korean agression». Magyar Távirati Iroda. 23. november 2010. Besøkt 23. november 2010. 
  84. ^ «Uruguay condena ataque a Corea del Sur». Uruguay al Día. 23. november 2010. Besøkt 23. november 2010. 
  85. ^ «North Korea Fires Artillery at South Korean Island». CNBC. 23. november 2010. Besøkt 23. november 2010. 
  86. ^ «Koreas on 'brink of war' because of Seoul, Pyongyang says». CNN. 24. november 2010. Besøkt 27. november 2010. 
  87. ^ «Naval Readiness Exercise Announced». Release # 101124-2. United States Forces Korea (USFK). 24. november 2010. Besøkt 27. november 2010. 
  88. ^ «China appears to criticize U.S.-South Korean military exercise». CNN. 26. november 2010. Besøkt 27. november 2010. 
  89. ^ Information agency of the MFA of Uzbekistan
  90. ^ «Viet Nam hopes that parties concerned will strive for peace, stability in the Korean peninsula and solve disputes through peaceful negotiations». 23. november 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]