Hopp til innhold

Luiz Inácio Lula da Silva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Luiz Inácio Lula da Silva
FødtLuiz Inácio da Silva
27. okt. 1945[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (79 år)
Caetés
BeskjeftigelseFagforeningsperson, politiker, turner Rediger på Wikidata
EktefelleMaria de Lurdes da Silva (1969–1971)[5]
Marisa Letícia Lula da Silva (1974–2017)
Rosângela Lula da Silva (2022–)
FarAristides Inácio da Silva
MorEurídice Ferreira de Melo
BarnMarcos Claudio Lula da Silva
Lulinha
PartiPartido dos Trabalhadores (1980–)[6]
NasjonalitetBrasil[7]
Utmerkelser
45 oppføringer
Jawaharlal Nehrus pris (2006)[8]
Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (2006)[9]
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2003) (deles ut av: Juan Carlos I)[10][11]
Storkors av Den nasjonale fortjenstorden for vitenskap
Bruno Kreiskys menneskerettspris[12]
Letelier-Moffitt menneskerettighetspris (2003)
Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (2008)
Indira Gandhi-prisen (2010)
Four Freedoms Award - Freedom Medal (2012)
Chatham House-prisen (2009)[13]
World Food Prize (2011)
Nord-Sør-prisen
Storkors med diamanter av Solordenen (2003) (deles ut av: Alejandro Toledo)[14]
Storkorset av Tårn- og sverdordenen (2008)[15]
Storkors av Sydkorsordenen
Storbånd av Andeskondorordenen (2007)[16]
Catalonias internasjonale pris (2012)[17]
Rio Branco-ordenen
Den sjømilitære fortjenstorden
Frihetsordenen (2009) (deles ut av: Viktor Jusjtsjenko)[18]
Elefantordenen (2007)[19]
Storkors i særklasse av Boyacá-ordenen (2005) (deles ut av: Álvaro Uribe Vélez)[20]
Ghanas stjernes orden
Ordenen O.R. Tambos følgesvenner
Ummayad-ordenen (2010) (deles ut av: Bashar al-Assad)[21]
Omar Torrijos Herreras orden
Abdulaziz-ordenen
Zambias ørneorden
Order of Amilcar Cabral 1st Class (2004)[22]
1. klasse av Jaroslav den vises orden (2003) (deles ut av: Leonid Kutsjma)[23]
Fyrstinnen av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid (2003)
Algeries nasjonale fortjenstorden
Storkjede av Frihetsordenen (2003)[15]
Æresdoktor ved Rosario-universitetet[24]
Æresdoktor ved San Marcos nasjonale universitet
Æresdoktor ved Salamanca-universitetet[24]
Storkors av Benins nasjonalorden (2013)[25]
Ekvatorialstjernens orden[26]
Den luftmilitære fortjenstorden
Æresdoktor ved Universitetet i Coimbra[24]
Amílcar Cabral Medal (2010) (deles ut av: Malam Bacai Sanhá)[27]
Kjede av Den aztekiske ørns orden (2010)[28]
Algeries nasjonale fortjenstorden (2006) (deles ut av: Abdelaziz Bouteflika)[29][30]
Order of Camões (2023)[31]
Q126416301 (2011)[32]
Nettstedlula.com.br Rediger på Wikidata
Brasils president
1. januar 2003 – 1. januar 2011
VisepresidentJosé Alencar
ForgjengerFernando Henrique Cardoso
EtterfølgerDilma Rousseff
Signatur
Luiz Inácio Lula da Silvas signatur
Luiz Inácio Lula da Silva på Commons

Luiz Inácio Lula da Silva (født 27. oktober 1945) er en brasiliansk politiker (Arbeidernes parti) som er president i Brasil fra 1. januar 2023. Han var også president fra 2003 til 2011. Han ble valgt til posten på nytt i presidentvalget i 2022 da han beseiret sittende president Jair Bolsonaro.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Han ble født i byen Garanhuns i delstaten Pernambuco, nordøst i Brasil, som nest yngste barn i en søskenflokk på åtte. Da han var syv år flyttet familien til kystbyen Guarujá i delstaten São Paulo, hvor det var større muligheter for dem å få arbeid. Han fikk lite formell utdannelse, men hadde i stedet ulike former for arbeid gjennom oppveksten.

Som 19-årig mistet han en finger i en arbeidsulykke mens han arbeidet i en fabrikk som produserte bildeler. På samme tid ble han involvert i fagforeningsarbeid og hadde flere viktige verv i fagforeningen. Det høyreorienterte militærdiktaturet i Brasil drev på denne tiden en sterk undertrykkelse av fagforeningene, og Lulas holdninger ble som en følge av dette mer venstreorienterte.

I 1970-årene hjalp Lula til med å organisere viktige fagforeningsaktiviteter, blant annet store streiker. Han ble arrestert og var fengslet i en måned, men ble løslatt etter protester mot fengslingen. Streikene sluttet selv om både fagforeningstilhengere og regjeringstilhengere var utilfreds med resultatet. I 1980 ble han derfor med på å stifte Partido dos Trabalhadores (PT eller Arbeiderpartiet), dannet for å ivareta arbeidernes interesser.

I 1982 tilføyde han kjælenavnet Lula, en kortform av Luiz, til sitt juridiske navn (på portugisisk betyr lula en type blekksprut, akkar).[33]

Valg

[rediger | rediger kilde]

I 1986 ble Lula valgt til en plass i Brasils kongress, og i 1989 var han PTs presidentkandidat. Lula stilte opp som ny presidentkandidat i de påfølgende valg i 1994 og 1998.

Valgseier i 2002

[rediger | rediger kilde]

I andre valgrunde i valget i 2002, avholdt den 27. oktober, slo Lula José Serra fra Partido da Social Democracia Brasileira (PSDB, Brasils Sosialdemokratiske Parti) og ble valgt til Brasils president.

Første presidentperiode

[rediger | rediger kilde]

I de første årene av Lulas presidentperiode gikk Brasils økonomi veldig bra, noe som førte til at han opprettholdt sin popularitet i mesteparten av befolkningen. En del pressgrupper anklaget ham imidlertid for ikke å innfri alle de mest omtalte valgløftene sine.

Sommeren 2005 ble Partido dos Trabalhadores, som han var med på å stifte, rystet av Mensalão-skandalen.[34][35] Partiet hadde blant annet en hemmelig konto som ble brukt til å kjøpe stemmer hos andre partier.[35] Lula klarte i første omgang å distansere seg fra denne skandalen. Til tross for at hans popularitet ble noe svekket, klarte han å gå fri fra anklager om at han kjente til korrupsjonsvirksomheten. Han forsøkte senere å tone ned anklagene og mente PT bare hadde opptrådt på samme måte som andre partier.[34]

I midten av august forklarte imidlertid Duda Mendonça, Lulas PR-ansvarlige i valgkampen i 2002, seg for kongressens etiske komité (CPI). Han forklarte da at Lulas valgkamp for en stor del var finansiert med svarte penger fra et hemmelig fond på Bahamas. Samtidig ble det kjent at Partido dos Trabalhadores ikke bare hadde drevet med korrupsjon, men også hadde drevet med hvitvasking av penger. De nye opplysningene førte til at Lula ble nærmere koblet til skandalen i PT, og derfor ble nødt til å kommentere skandalen mer direkte.

Lula oppnådde flest stemmer i presidentvalget i 2006, men måtte gå til annen valgomgang for å sikre seg seieren over hovedutfordreren Geraldo Alckmin.

Andre presidentperiode

[rediger | rediger kilde]

Lula brukte mer enn tre måneder på å peke ut sin nye regjering. Han valgte også å beholde flere sentrale ministre fra den første presidentperioden. Blant dem var Gilberto Gil, som fortsatte som kulturminister.

Lula ble etterfulgt av sin partifelle og stabssjef, Dilma Rousseff.

Etter presidenttiden

[rediger | rediger kilde]

I mars 2016 ble boligen hans ransaket og han ble pågrepet og forhørt i forbindelse med etterforskning av korrupsjon i statsoljeselskapet Petrobras.[36][37] Etterforskningen var en del av Operação Lava Jato. Politiet mistenkte at Lula skulle ha mottatt returprovisjon. Lula avviste anklager om korrupsjon.[36] Den 9. mars 2016 ble Lula siktet.[38] Etter dette ble han utnevnt til stabssjef for president Rouseff, men en føderal dommer forsøkte å stanse utnevnelsen kort tid etter innsettelsen.[39][40] Som minister i regjeringen ville Lula hatt beskyttelse fra rettssaker i lavere instanser enn landets høyesterett.[41]

Domfellelser, fengselsopphold og frikjennelse

[rediger | rediger kilde]

12. juli 2017 dømte en føderal domstol ham til ni og et halvt års fengsel for å ha mottatt 3,7 millioner reais (cirka 9 millioner NOK) av ingeniørselskapet OAS SA, men han anket korrupsjonsdommen, som ikke var rettskraftig før behandling i høyesterett. Om den ble opprettholdt, ville han være være avskåret fra å stille som kandidat ved landets presidentvalg i oktober 2018.[42][43] I januar 2018 ble den fellende dommen opprettholdt i andre instans.[44] Etter ytterligere anke ble han av høyesterett pålagt å begynne soningen av dommen på tolv års fengsel.[45]

6. februar 2019 ble da Silva dømt til ytterligere tolv år og elleve måneders fengsel for å ha mottatt bestikkelser mens han satt ved makten. Dommen kom i tillegg til de tolv årene han allerede sonet.[46] Dommen ble siden redusert til tre år og ti måneder.

Han ble satt på frifot den 8. november 2019 etter å ha vært fengslet i 580 dager. En dom i brasiliansk høyesterett har ført til at domfellelser i bare to rettsinstanser, slik det var tilfelle i Lulas sak, ikke lenger automatisk er gyldige. Løslatelsen skjedde i påvente av behandlingen av Lulas anke.[47][48]

Den 8. mars 2021 annullerte landets høyesterett dommene mot da Silva, og derved ble hans borgerrettigheter, deriblant retten til å stille til valg, gjenopprettet. Politiske observatører regnet det for sannsynlig at han ville utfordre Jair Bolsonaro som kandidat ved presidentvalget i 2022.[49][50]

Valgseier i 2022

[rediger | rediger kilde]

da Silva stilte med Geraldo Alckmin som visepresidentkandidat.

Opptellingen av første valgomgang i presidentvalget 2. oktober 2022 viste at da Silva hadde oppnådd 48 % av stemmene mot den sittende presidenten, Jair Bolsonaros 43,56. Siden ingen av kandidatene oppnådde absolutt flertall, gikk valget inn i annen og avgjørende omgang den 30. oktober.[51][52]

Under annen valgomgang seiret da Silva over Bolsonaro med 60 345 999 stemmer (50,9 prosent) mot 58 206 354 (49,1 %).[53][54][55]

Bolsonaro-kampanjens påfølgende forsøk på å få resultatet omstøtt ble avvist av landets valgkommisjon 23. november 2022.[56]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Blant Lulas ordener er storkorset av St. Olavs Orden, tildelt i 2003.[57] I 2011 ble han tildelt den sørafrikanske ordenen O. R. Tambos følgesvenner i gull.[58]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Luiz Inacio Lula da Silva, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Luiz-Inacio-Lula-da-Silva, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Luiz Inacio Lula da Silva, Munzinger IBA 00000021165, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id luiz-inacio-lula-da-silva, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.terra.com.br[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ divulgacandcontas.tse.jus.br[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Ex-Leader Says Brazil Won’t Follow China’s Low-Wage Model»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.boe.es, besøkt 17. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ BOE ID BOE-A-2003-14012[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ mais.opovo.com.br[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.chathamhouse.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.eluniverso.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.eldiario.net[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ presidencia.gencat.cat[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ zakon1.rada.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ kongehuset.dk[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ noticias.uol.com.br[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ memoria.ebc.com.br[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.noticiaslusofonas.com[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ zakon.rada.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ a b c www1.folha.uol.com.br[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ institutolula.org[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ www.bbc.com[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ noticias.uol.com.br[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ www.joradp.dz[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ X post, tweet-ID 1649795745560633345[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ www.sciencespo.fr[Hentet fra Wikidata]
  33. ^ «Long and short of it in Brazil: Nicknames rule». tribunedigital-chicagotribune. Arkivert fra originalen 24. mars 2016. Besøkt 17. mars 2016. 
  34. ^ a b «Q&A: Brazil's 'big monthly' corruption trial - BBC News». BBC News (på engelsk). Besøkt 17. mars 2016. 
  35. ^ a b Watts, Jonathan (2. august 2012). «Brazil's 'corruption trial of the century' expected to hurt ruling coalition» (på engelsk). Besøkt 17. mars 2016. 
  36. ^ a b «Brazil Petrobras scandal: Former president Lula detained - BBC News». BBC News (på engelsk). Besøkt 4. mars 2016. 
  37. ^ NRK. «Brasils ekspresident pågrepet». NRK. Besøkt 4. mars 2016. 
  38. ^ Romero, Simon (9. mars 2016). «Ex-President of Brazil, Luiz Inácio Lula da Silva, Faces Charges». The New York Times. Besøkt 10. mars 2016. 
  39. ^ «Brazil judge blocks Lula appointment to government - BBC News». BBC News (på engelsk). Besøkt 17. mars 2016. 
  40. ^ Romero, Simon (17. mars 2016). «Tempers Flare in Brazil Over Intercepts of Calls by Ex-President ‘Lula’». Besøkt 18. mars 2016. 
  41. ^ Romero, Simon (16. mars 2016). «Ex-President ‘Lula’ Joins Brazil’s Cabinet, Gaining Legal Shield». Besøkt 17. mars 2016. 
  42. ^ NTB (12. desember 2017). «Lula dømt til fengsel i ni år i Brasil». E24.no. Besøkt 3. januar 2018. 
  43. ^ Brad Brooks/Reuters (12. desember 2017). «Brazil’s Former President Found Guilty Of Corruption» (på engelsk). Huffington Post. Besøkt 3. januar 2018. 
  44. ^ Phillips, Dom (24. januar 2018). «Brazilian court upholds corruption conviction for ex-president Lula». the Guardian (på engelsk). Besøkt 24. januar 2018. 
  45. ^ Cowie, Sam (5. april 2018). «Brazil's Lula ordered to surrender after court backs jailing». the Guardian (på engelsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  46. ^ «Lula: Brazil court adds 13 years to ex-president's sentence» (på engelsk). BBC. 6. februar 2019. Besøkt 9. februar 2019. 
  47. ^ Sérgio Roxo og Thiago Herdy (8. november 2019). «Lula deixa a sede da PF em Curitiba, após STF derrubar prisão em 2ª instância» (på portugisisk). O Globo. Arkivert fra originalen 8. november 2019. Besøkt 8. november 2019. 
  48. ^ Bergløff, Charlotte Berrefjord (8. november 2019). «Korrupsjonsdømte president Lula skal bli Brasil løslatt». NRK. Besøkt 9. november 2019. 
  49. ^ Tom Phillips (8. mars 2021). «Brazil: Lula has convictions quashed, leaving him free to challenge BolsonaroBrazil: Lula has convictions quashed, leaving him free to challenge Bolsonaro» (på engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 8. mars 2021. Besøkt 8. mars 2021. 
  50. ^ «Entenda por que decisão de Fachin torna Lula elegível para 2022Entenda por que decisão de Fachin torna Lula elegível para 2022» (på portugisisk). terra. 8. mars 2021. Arkivert fra originalen 9. mars 2021. Besøkt 8. mars 2021. 
  51. ^ Espen Moe Breivik (3. juni 2022). «Ny valgrunde i Brasil» (på nb_NO). VG. Besøkt 3. juni 2022. 
  52. ^ Stefansen, Arnt (3. oktober 2022). «Lula da Silva vant i Brasil». NRK. Besøkt 3. oktober 2022. 
  53. ^ Hanne Kreutz-Hansen og Espen Moe Breivik (30. oktober 2022). «Valg i Brasil: Lula da Silva med knapp seier over Jair Bolsonaro». VG. Besøkt 30. oktober 2022. 
  54. ^ «Mapa da votação» (på portugisisk). O Globo. 31. oktober 2022. Besøkt 31. oktober 2022. 
  55. ^ Tom Phillips (30. oktober 2022). «Lula stages astonishing comeback to beat far-right Bolsonaro in Brazil election» (på engelsk). The Guardian. Besøkt 30. oktober 2022. 
  56. ^ Jack Nicas og André Spigariol (23. november 2022). «Judge Slaps Down Bolsonaro’s Late Bid to Overturn Brazil’s Election» (på engelsk). The New York Times. Besøkt 30. desember 2022. 
  57. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». Kongehuset. Arkivert fra originalen 9. oktober 2018. Besøkt 26. januar 2019. «President Luiz Inácio Lula da Silva, Brasil, er tildelt St. Olavs Orden -Storkors. H.M. Kongen har tildelt H.E. Den Brasilianske Føderasjonens President Luiz Inácio Lula da Silva Storkors av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.» 
  58. ^ Luis Inácio Lula da Silva (1945 – )[død lenke], Sør-Afrikas presidentembete.

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Luiz_Inácio_Lula_da_Silva&oldid=24693669»