Beredskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Beredskap betyr i utgangspunktet «å være beredt», altså å være forberedt på en situasjon. Det brukes spesielt om å være forberedt på å møte kritiske situasjoner, dvs. å håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede hendelser som kan føre til skade på eller tap av verdier eller personskade/dødsfall. Beredskap omfatter tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak som planlegges iverksatt under ledelse av beredskapsorganisasjonen ved en hendelse, for å beskytte personell, materiell og verdier.

Beredskap er et lånord fra tysk Bereitschaft.

Nasjonal beredskap i Norge[rediger | rediger kilde]

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for nasjonal sikkerhetsberedskap i Norge. Begrepet er også brukt i Beredskapslovene fra 1950, og i navnet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (underlagt Justis- og beredskapsdepartementet).

Lov av 23. juni 2000 om helsemessig og sosial beredskap har som formål å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. En rekke andre lover og forskrifter bygger opp om dette. Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid ble fastsatt av Sosial og helsedepartementet 23. juli 2001. Den krever at kommunene skal utarbeide beredskapsplan og utføre beredskapsplanlegging.

Tilsvarende lover finnes på andre sektorer, for eksempel innen oljerelatert aktivitet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]