Nils Hertzberg (prost)
| Nils Hertzberg | |||
|---|---|---|---|
 Nils Hertzberg. Litografi etter tegning av Johannes Flintoe. | |||
| Født | 13. aug. 1759[1] Finnås kommune | ||
| Død | 21. okt. 1841[1] (82 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet Bergen Katedralskole | ||
| Far | Peder Harboe Hertzberg | ||
| Barn | Nils Hertzberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
| Utmerkelser | Dannebrogordenen | ||
Nils Hertzberg, også Niels Hertzberg, (født 13. august 1759 på Finnås prestegård, død 21. oktober 1841 i Ullensvang[2]) var sokneprest til Kinsarvik i Ullensvang og prost i Hardanger og Voss prosti. I 1814 møtte han på det overordentlige Stortinget. Han var far til statsråd Nils Hertzberg (1827–1911).
Slekt[rediger | rediger kilde]
Nils Hertzberg var sønn av prost og sogneprest til Finnås, Peder Harboe Hertzberg (1728–1802), og Christiane Winding (1737–1801). Han var den eldste av 15 søsken. Hans yngre bror Christian Hertzberg (1767–1830) etterfulgte faren som sogneprest i Finnås. Han var gift to ganger, første gang 1786 med Marie Elisabeth Weinwich (1759–1818), andre gang 1823 med Anna Christine Egede Thomsen (1789–1860). Han var far til statsråd Nils Hertzberg (1827–1911) og offiseren Johan Nicolay Hertzberg (1832–1921).
Biografi[rediger | rediger kilde]
Fra 9-årsalderen ble Nils Hertzberg undervist hos presten Paludan på Stord, men han fikk senere W. H. Christie til huslærer. Av denne fikk han blant annet en innføring i landmåling. Fra 1774 ble han igjen undervist av Paludan, inntil han i 1776 ble elev ved Bergens katedralskole. Herfra ble han student med haud i 1778. Etter å ha tatt anneneksamen i København ble han av økonomiske årsaker nødt til å reise hjem til farens prestegård i 1779. Med sine kunnskaper om landmåling laget han et kart i stor målestokk over Finnås og ble konstituert som konduktør (landmåler) på Sunnmøre. På denne måten tjente han nok penger til å vende tilbake til studiene i København i 1780.
Skjønt han først ønsket å bli landmåler, lot han seg overtale til å studere teologi. I 1783 ble han teologisk kandidat og året etter personalkapellan hos faren. I 1786 ble han utnevnt til sogneprest i Kvinnherad, hvor han ble værende i 18 år. Her hadde han en tid den senere danske dikteren Carsten Hauch boende hos seg. Han drev også filantropisk virksomhet som lege og dyrket studier av astronomi, fysikk og meteorologi, drev hagedyrkning og landmåling.
I 1803 ble Hertzberg etter ansøkning forflyttet til Kinsarvik i Ullensvang. Biskop Johan Nordahl Brun erklærte at «skal Kintservig være et Honorarium [en ærespost] for den Bergenske Geistligheds mest talentfulde Mænd, saa er unegtelig Hr. N. Hertzberg Manden». I 1810 ble han valgt til prost i Hardanger og Voss prosti. Han måtte trekke seg fra dette embetet i 1832 på grunn av svakt syn, men ble stående som sogneprest til sin død, skjønt han i de siste årene var nesten helt blind.
Hertzberg møtte på det overordentlige Storting i 1814, hvor han var medlem av Lagtinget.
Hertzberg og Welhaven[rediger | rediger kilde]
Etter at Welhaven i 1832 hadde utgitt Norges Dæmring, lot Hertzberg innflette følgende kommentar i en oversettelse av en engelsk bok:
O Yngling! Jeg kjende din Fader, omgikkes ham ei sjelden, hørte ham ofte som begavet Prædikant, agtede ham høit for hans velsignede Omhue for de ynkværdige saakaldte Spedalske i St. Jørgens Hospital [...] Gud skee Lov, han oplevede ikke din «Dæmring!»
Welhaven svarte ham i Morgenbladet med diktet «Til Provst Hertzberg», som ender med de berømte linjene
og lod Dig skuffe kun af Døgnets Røst;
fordi der er en elskelig Forening
af Freidighed og Varme i dit Bryst;
fordi du var et Lys for dine Fjorde;
fordi Du brænder for vort elskte Land;
fordi du ikke vidste, hvad du gjorde —
har jeg tilgivet Dig, Du gamle Mand!
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Hertzberg ble valgt til medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondhjem i 1806. Han ble ridder av Dannebrogordenen i 1811.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Provst Peder Harboe Hertznergs Biographie (1803)
Oversettelser[rediger | rediger kilde]
- W. H. Breton: Oversættelse med Anmærkninger af det Interessanteste af «Excursions in New South-Wales, Western Australia and Van Diemens Land during the Years 1830, 31, 32, 33» (1835)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 370[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Niels Hertzberg – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 7. februar 2017.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Jens Braage Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1889. Bind II. Kristiania 1888, s. 639–643.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hertzberg, Nils: Fra min barndom og ungdoms tid. Kristiania: Aschehoug, 1909.
- Kjelstrup, Fritz Haakon: Nils Hertzberg: prest, sogn og samfunn. [Bergen]: Grieg, 1946.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nils Hertzberg (1759–1841) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Nils Hertzberg hos Virksomme ord
|
Til Provst Nils Hertzberg – originaltekst fra Wikikilden |