Henrik Mohn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Henrik Mohn (1886)
Akvarell utført av Henrik Mohn fra Hankø 1882

Henrik Mohn (født 16. mai 1835 i Bergen, død 12. september 1916 i Kristiania) regnes som grunnleggeren av meteorologi og fysisk oseanografi i Norge. Han var bror til Jakob Mohn og Emanuel Mohn. Etter han er Henrik Mohns vei i Bergen og MohnbuktaSpitsbergen oppkalt.[1]

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Etter examen artium ved Bergen Katedralskole 1852 ble han cand.min. i 1858 ved Det Kongelige Frederiks Universitet og dr. philos., før han i 1861 ble assistent ved Observatoriet under Christopher Hansteen.

Høsten 1864 holdt han en foredragsserie i Den Polytekniske Forening om «Den moderne Meteorologi og Veirspaadomme». Foredragene ble trykt i Morgenbladet, og vakte så stor oppmerksomhet at de førte til at det ble opprettet et meteorologisk institutt ved Universitetet i Christiania. Mohn ble kalt til det første professoratet 1. desember 1866 og til å bli Meteorologisk institutts første direktør, en post han hadde i 47 år.

Han organiserte en systematisk meteorologisk og klimatisk utforskning av landet og fikk i gang stormvarsler og daglige værvarsler.

Boken Om Vind og Veir, utgitt i 1872 ble i løpet av få år trykt på tysk, fransk, italiensk, spansk, russisk, polsk og finsk. Dette var den første fremstilling av moderne meteorologi basert på sammenstilling av observasjoner i synoptiske kart.

I 1873 deltok han som offisiell norsk representant ved stiftelseskongressen for Den internasjonale meteorologiske organisasjon IMO.

Sammen med matematikeren Cato Guldberg publiserte han 1880 avhandlingen «Etudes sur les mouvements de l'atmosphère», dvs. «Om bevegelser i atmosfæren», en matematisk modell for sykloner (stormsentra), der de beskrev den geostrofiske balansen mellom lufttrykk, Corioliskraft og friksjon i vindfeltet. For første gang ble det forsøkt å behandle meteorologiske fenomener kvantitativt ut fra mekaniske og fysiske lover.

Sommeren 1875 var han med DS «Hansteen» for oppmåling av den norske kystlinje. Stortinget ga støtte til Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78 med DS «Vøringen», med omfattende målinger i Norskehavet. Mohn deltok selv i toktene. En annen viktig bidragsyter var G.O. Sars. Målinger og analyser ble publisert over en årrekke. Mohn sitt hovedverket i publikasjonsrekken forelå i 1887: «Nordhavets Dybder, Temperatur og Strømninger».

En artikkel Mohn skrev i Morgenbladet 1884 om en transpolar strøm over det arktiske hav, ble inspirasjon for Fridtjof Nansen til å realisere ferden med Fram ti år senere. Under Fram-ekspedisjonen fikk han Monaøyene i Karahavet oppkalt etter seg.

Mohn tegnet i 1881 en akvarell av Jan Mayen som han besøkte i 1877 under Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78, her avbildet på norsk frimerke NK448, utgitt 1.7.1957.[2]

Henrik Mohn var en svært allsidig mann. Sammen med sine brødre var han med på å starte de første buekorps i Bergen. Han bidro også til flere teateroppsetninger som forfatter, skuespiller og teatermaler. På Nordhavsekspedisjonen malte han blant annet fra Jan Mayen.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Verv og premier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Henrik Mohn i Store norske leksikon
  2. ^ «A stamp with Jan Mayen on it». Vidars Jan Mayen-side i samarbeide med Ishavsforeningen Jan Mayen.