Ernst Sars

Johan Ernst Welhaven Sars (født 11. oktober 1835 i Florø, død 27. januar 1917), som regel omtalt som Ernst Sars, var en norsk historiker og politiker. I 1870 ble han universitetsstipendiat, og i 1874 ble han professor. Han var sønn av naturforskeren Michael Sars og Maren Cathrine Sars, f. Welhaven. Dikteren Johan Sebastian Welhaven var hans morbror. Broren, Ossian Sars, var kjent zoolog.

Ernst Sars' mest kjente verk er Udsigt over den norske historie, som kom i fire bind mellom 1873 og 1891. Bøkene fikk en viktig posisjon under nasjonsbyggingen på 1800-tallet. Han skrev en sammenhengende norsk historie fra vikingtiden til sin egen samtid. Et annet viktig verk var Norges politiske historie 1814-1885, som kom mellom 1899 og 1904.

Han var en av de førende ideologene i Venstre i 1905.

Sars' historiesyn

Sars har et evolusjonistisk syn på historien, dvs. at han ser på historieforløpet som en «fremadskridende Udvikling». Fokus ligger på den politiske makten og det sosiale og økonomiske grunnlaget for denne makten, men han er slett ikke fremmed for å diskutere idéenes betydning i historiske prosesser. Særlig er han opptatt av det nasjonale i kulturen og vitenskapen; dermed blir det ofte nødvendig å anlegge et fellesnordisk eller felleseuropeisk perspektiv.

Sars forklarte Norges nedgangstid i senmiddelalderen med at Norge i eldre tid hadde vært et aristokratisk samfunn. (Ikke demokratisk som forskergenerasjonen før han hadde hevdet). Norge hadde således et sterkt fylkesaristokrati av lendmenn, men ikke noe mektig riksaristokrati. Mangelen på denne rikseliten førte til at Norge gled inn i union med Danmark, hevdet Sars. Men gjennom dansketiden forble en fri og jevn bondestand bærer av kontinuiteten fra storhetstiden.

For Sars inngikk utforskningen av Norges historie i en større kamp for å fremme landets politiske og kulturelle selvstendighet i samtiden. Sagatiden var for Sars storhetstiden for nasjonal selvstendighet, dansketiden var en nedgangstid, mens 1814 betydde innledningen til en ny storhetstid. Det er Sars' fortjeneste at Henrik Wergeland er blitt et stort navn i historien om den norske nasjonsbyggingen på 1800-tallet. I sin Norges politiske historie 1815-1885 gir han perioden 1830-1845 betegnelsen «Wergelandstida». I det hele tatt betoner han forfatternes betydning for utviklingen av norsk, nasjonal selvstendighet og demokrati etter 1814. I 1902 skrev han en hyllest til Bjørnstjerne Bjørnson der han poengterer dette ved å innføre begrepet «poetokratiet».

Den bakenforliggende, "store fortellingen" i Sars' historieverk er følgende: En nasjonal og demokratisk bondekultur hadde i tiden etter 1814 vunnet over en fremmed, importert embetsmannskultur. Motsetningene mellom bondekulturen og embetskulturen ble utjevnet og integrert i et større nasjonalt fellesskap.

Større verk

• Udsigt over den norske historie, 4 bind, 1873-1891
• Historisk Indledning til Grundloven, 1882
• Norges politiske historie 1815-1885, 1904
• Samlede værker, 4 bind, 1911-1912

Litteratur om Sars

• Narve Fulsås Historie og nasjon: Ernst Sars og striden om norsk kultur. Universitetsforlaget 1999 ISBN 82-00-12985-3 Intellektuell biografi om Sars der det blir lagt vekt på sammenhengen mellom historiesyn og politisk syn.
• Dag Jenssen Ernst Sars : norsk historie som eksistensiell og europeisk erfaring. Høyskoleforlaget 2002
• Knut Mykland Grandeur et decadence : en studie i Ernst Sars historiske grunnsyn. Akademisk forlag 1955

Eksterne lenker

Wikiquote: Ernst Sars – sitater

Wikikilden: Johan Ernst Welhaven Sars – originaltekster av og om forfatteren

• Publikasjoner av Ernst Sars i BIBSYS