Bergen Katedralskole

Bergen Katedralskole
Motto		Ex sapientia libertas
Skoletype		Videregående skole
Grunnlagt		1153
Fylke		Hordaland
By		Bergen
Bydel		Bergenhus
Adresse		Kong Oscarsgt. 36 5017 Bergen
Eier		Hordaland fylkeskommune
Rektor		Bjørn Kristian Jæger
Elever		891 (2012)
Lærere		73 (63 årsverk) (2012)
Nettsted		Offisielt nettsted

Bergen katedralskole, tilbygg oppført 1956–57

Latinskolen huset før Bergen katedralskole

Ludvig Holberg gikk på Bergen katedralskole fra 1694 til 1702.

Bergen katedralskole (Schola Cathedralis Bergensis), populært kalt «Katten», er en videregående skole i Kong Oscars gate i Bergen sentrum. Den ble grunnlagt av den katolske kirke (kardinal Breakspeare, senere pave Hadrian IV) allerede i 1152/53, da formålet var å utdanne vordende prester. Gjennom historien har den også vært omtalt som «Den lærde skole» og «Latinskolen». Fra tidlig på 1800-tallet har skolen vært drevet som et vanlig gymnas, og den eies og drives i dag av Hordaland fylkeskommune.

Skolen tilbyr studiespesialisering med realfag, språk, samfunnsfag og økonomi og international baccalaureate. Skolen driver også alternativ opplæring for minoritetsspråklige, realkompetansekartlegging og voksenopplæring.

Skolens motto er «Ex sapientia libertas», som betyr «Gjennom kunnskap og visdom til frihet». Det tradisjonsrike elevsamfunnet på skolen heter Hugin, det samme som skoleavisen. Hugin var i norrøn mytologi en ravn som fløy ut i verden og utforsket alt og kom tilbake med kunnskap og visdom til guden Odin.

Katteli er skolens store hytte på Mjølfjell, som benyttes til klasseturer av både faglig og sosial karakter.

Fagtilbud

Bergen katedralskole har programfagene biologi, fysikk, kjemi, matematikk, teknologi og forskningslære, engelsk, fransk, latin, tysk, historie og filosofi, kommunikasjon og kultur, politikk og menneskerettigheter, sosiologi og sosialantropologi og samfunnsøkonomi. I tillegg har elevene mulighet til å velge andre programfag som tilbys på naboskolene BHG og Tanks hvis de har ledig plass på faget.

På IB-linjen tilbys norsk og engelsk som A-språk, norsk, engelsk, fransk, spansk og tysk som B-språk, historie og samfunnsøkonomi som samfunnsfag, biologi, fysikk og kjemi som naturfag, lavt, middels og høyt nivå i matematikk, samt billedkunst (visual arts).

Historie

Bergen katedralskole ble stiftet ca. 1153 og er dermed en av Norges eldste skoler. Den eksakte datoen er ukjent, men man antar at den ble opprettet under kardinal Nikolas Brekespears rundreise i Norge 1152–1153, sammen med Oslo Katedralskole, Trondheim katedralskole og Hamar katedralskole. Den eldste kjente referanse til skolen i litteraturen er fra 1268. Skolen lå i begynnelsen på Holmen, der Håkonshallen og Rosenkrantztårnet ligger nå. I dag ligger den i Kong Oscars gate, like ved Domkirken i Bergen og Danielsen Intensivgymnas. Hovedbygningen ble oppført etter stadskonduktør Ole Peter Riis Høeghs tegninger og innviet 31. oktober 1840. Bygningen var opprinnelig på 3 etasjer. I 1884 ble skolen påbygget med en etasje etter tegninger av Giovanni J. H. Müller. Skolen har flere tilbygg: Gynmastikkbygg av Franz Wilhelm Schiertz (1869), tilbygg Eystein Michalsen (1957) og sidebygg av Erik Fersum (1992).

Oppgjennom historien har den også vært kjent som «Den lærde skole» og «Latinskolen». Den er populært kalt «Katten» – merk bøyningsformen. Bestemt form av katt på bergensk er katten – ikke katta, som katedralskolene kalles i Oslo, Hamar, Trondheim og Kristiansand.

Bibliotek

Skolens bibliotek er byens eldste, opprettet i 1774. I 1825 hadde biblioteket 362 bind, men fikk overdratt bøker fra Fastings Bogsamling i 1826 og Seminarium Fredericianums boksamling i 1828. Bøkene var oppbevart i Universitetsbiblioteket i en periode, men ble tilbakeført til skolen i 1992.

Kjente elever

Alumni

Liste over de mest kjente elevene i Bergen Katedralskoles historie hedret ved å bli gravert inn i ærestavlen i den gamle hovedbygningen fra 1840:

• Gjeble Pederssøn (ca. 1490-1557) biskop i Bergen etter reformasjonen.
• Absalon Pederssøn Beyer (1528–1575) prest, historiker, forfatter og lærer som bidro sterkt til reformasjonen i Norge.
• Edvard Edvardsen (1630–1695) pedagog og historiker fra Bergen.
• Petter Dass (ca. 1647-1707) teolog, dikter og sogneprest ved Alstahaug i Nordland.
• Ludvig Holberg (1684–1754) norsk-dansk forfatter, samfunnsviter og historiker fra Bergen.
• Hans Strøm (1726–1797) prest, naturforsker og topograf.
• Claus Fasting (1746–1791) stortingsmann og statsråd.
• Martin Vahl (1749–1804) dikter og medlem av Det Norske Selskab i København.
• Nils Hertzberg (1759–1841) vidgjeten sogneprest i Kinsarvik.
• Jens Zetlitz (1761–1821) dikter og luthersk prest.
• Hans Jakob Grøgaard (1764–1836) sogneprest og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll.
• Christopher Frimann Omsen (1761–1821) høyesterettsadvokat og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll.
• Lyder Sagen (1777–1850) pedagog og dikter, adjunkt og overlærer ved Bergen katedralskole.
• Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849) jurist, politiker, sekretær i det danske kanselli og sorenskriver i Nordhordland med bosted i Bergen. Møtte som førsterepresentant fra Bergen til Riksforsamlingen på Eidsvoll og har fått hovedæren for at Norge beholdt selvstendighet i unionen med Sverige. Grunnla Christieparken ved Brann stadion der Christie mølle er et minnesmerke over ham.
• Nikolai Wergeland (1780–1848) teolog, skribent og politiker som deltok ved Riksforsamlingen på Eidsvoll.
• Edvard Hagerup (1781–1853) stortingsmann fra Bergen.
• Christian Lassen (1800–1876) norsk-tysk orientalist.
• Georg Prahl Harbitz (1802–1889) norsk geistlig, stortingsmann og stortingspresident.
• Michael Sars (1805–1869) prest og marinbiolog, regnet som den største zoolog Norge har fostret.
• Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807–1873) lyriker og litteraturkritiker.
• Ludvig Kristensen Daa (1809–1887) politiker, historiker og journalist.
• Ole Bull (1810–1880) fiolinist, komponist og grunnlegger av det første norske teateret i Bergen.
• Johan Fritzner (1812–1893) prest og leksikograf.
• Peter Andreas Jensen (1812–1867) forfatter og prest.
• Sven Brun (1812–1894) var den første sokneprest i Trefoldighet menighet i Oslo.
• Ole Irgens (1829–1906), lærer og politiker.
• Peter Waage (1833–1900) norsk kjemiker som var med å utviklet massevirkningsloven.
• Jacob Worm-Müller (1834–1889) norsk lege med banebrytende arbeider innen medisinsk forskning.
• Henrik Mohn (1835–1916) grunnleggeren av meteorologi og fysisk oseanografi i Norge.
• Ernst Sars (1835–1917) historiker og politiker.
• Armauer Hansen (1841–1912) lege og patolog som oppdaget leprabakterien.
• Alf Torp (1853–1916) filolog.
• Gerhard Gran (1856–1925) norsk litteraturhistoriker.
• Christian Michelsen (1857–1925) borgermester i Bergen, sentral i unionsoppløsningen og Norges første statsminister etter denne.
• Lauritz Stub Wiberg (1875–1929) betydningsfull norsk skuespiller.
• Harald Sæverud (1897–1992) neoklassisk komponist som fikk stor innflytelse på sin samtid.
• Helge Ingstad (1899–2001) jurist, forfatter og forsker, mest kjente oppdagelse: norrøne bosetninger fra ca. år 1000 på Newfoundland.
• Nordahl Grieg (1902–1943) poet, forfatter, dramatiker og journalist som ble skutt ned og drept under et flytokt over Berlin.
• Johan Nielsen (1919–1984) færøysk prest og politiker.
• Per Hysing-Dahl (1920–1989) norsk politiker (H) og stortingsmann.

Andre kjente alumni

Liste over andre kjente elevene ved Bergen Katedralskole:

Ole Irgens (1724–1803) biskop i Bjørgvin bispedømme. Joachim Christian Geelmuyden Gyldenkrantz (1730–1795), generalkrigskommisær og adelsmann Frederik Stang (1808–1884) advokat og universitetslektor som ble Norges første regjeringssjef med tittelen Statsminister. Johan Koren Christie (1814–1885), forfatter Ivar Geelmuyden (1819–75) skolemann og politiker (stortingsmann og ordfører i Bergen), rektor ved Bergen katedralskole 1862-75. Christian Friele (1821–1899) redaktør av Morgenbladet. Hartvig Lassen (1824-1897) redaktør og historiker. Christian Henrichsen (1825–98) ordfører i Ålesund 1872-1875, filolog og først adjunkt, overlærer, senere rektor ved Bergen katedralskole (1875–98). Arnoldus Hille (1829–1919) en av de sentrale biskopene i Den norske kirke i siste del av 1800-tallet. Jonas Lauritz Idemil Lie (1833–1908) en av de fire store forfatterne fra tidsepoken realismen. Wollert Konow (1845-1924) statsminister og revisjonsminister 1910–1912. Lorentz Dietrichson (1834–1917) kunsthistoriker og forfatter. Georg Ossian Sars (1837–1927) kjent havforsker og marinbiolog. Hans Gerhard Stub (1849-1931) biskop i den Norsk Lutherske Kirke i USA. Jacob Sparre Schneider (1853–1918) den første konservator ved Tromsø Museum. Carl Geelmuyden (1859–1942) skolemann og politiker (V), stortingsmann og ordfører i Bergen. Fredrik Ludvig Konow (1864–1953) statsråd. Peter Lexau Grieg (1864–1924) Inspektør og skolebestyrer ved Hambros skole, far til Nordahl Grieg. Einar Greve (1865–1948) konstituert direktør ved NHH, realist, skoleinspektør og politiker (FV), stortingsmann og ordfører i Bergen. Hans Wiers-Jenssen (1866-1925) forfatter, skuespiller, teaterregissør og teaterhistoriker. Hjalmar Christensen (1869–1925) forfatter og kritiker. Herman Gerhard Gade (1870 – 1953) overlege ved kysthospitalet Hagavik og kjent for sitt arbeid for å bekjempe tuberkulose. Elizabeth Stephansen (1872-1961) matematiker og den første norske kvinne som tok en doktorgrad i matematikk. Elise Stoltz (1872 – 1931) lege og den første kvinnelige leder av elevsamfunnet Hugin ved Katten. Christopher Kahrs Kielland (1883–1978) ingeniør og direktør i Norsk Hydro. Georg Johan Sverdrup (1885–1951) professor i religionshistorie. Alf Grieg (1885–1917) boktrykker. Jens Munthe Bull (1886–1974) var praktiserende arkitekt i Bergen. Wilhelm Mohr (1886–1978) godseier og politiker (H), stortingsmann og ordfører i Fana. Bernt Job Vedeler (1888) sorenskriver. Arnulf Øverland (1889-1968) forfatter. Anton Mohr (1890–1968) professor i økonomi ved NHH. Johan Steen (1894–1966) rektor på Bergen Katedralskole 1947-61. Harald Vollan Grieg (1894-1972) forlegger og direktør for Gyldendal Norsk Forlag. Sverre Steen (1898–1983) en av 1900-tallets mest leste norske historikere. Wilhelm Frimann Koren Bjerknes (1901–1940) lege og sønn av professor Vilhelm Bjerknes. Kristian Bonnevie Bjerknes (1901–1981) arkitekt og sønn av professor Vilhelm Bjerknes. Kaare Ingstad (1901–1999) ambassadør og bror til Helge Ingstad. Georg Fredrik Fasting (1903–1987) arkitekten som tegnet den røde telefonkiosken («Riksen», 1932). Øivind Bolstad (1905-1979) norsk forfatter. Knut Fægri (1909–2001) professor i botanikk og samfunnsdebattant.

Nils Alstrup Dahl (1911–2001) teolog og samfunnsdebattant. Thorvald Krohn-Hansen (1913–1979) kunsthistoriker og en av de betydeligste museumsledere i Norge på 1900-tallet. Kaare Meland (1915-2002) bankmann og politiker (H). Wilhelm Mohr jr. (1917–) flyger og offiser i Luftforsvaret. Carl Olav Gram Gjesdal (1921–) norsk forfatter og journalist, redaktør i Morgenavisen 1962–68. Ingrid Espelid Hovig (1924–) programleder i NRK og forfatter. Haakon All Sandberg (1924–) filmprodusent. Sverre All Sandberg (1924–) filmprodusent. Carl Fredrik Kordt (1927–2002) kirurg. Turid Blytt Schjøtt (1928-) geograf. Truls Jacob Langvand (1929–) lektor i realfag ved Bergen katedralskole og forfatter. Georg Johannesen (1931–2005) professor i retorikk og forfatter. Magnar J. Mangersnes (1932–) organist, kordirigent og domkantor ved Bergen Domkirke. Narve Bjørgo (1936-) akademiker. Inge Lønning (1938–) teologiprofessor, universitetsrektor og politiker (H). Ole D. Mjøs (1939-) akademiker. Finn T. Sparre (1939–) lektor ved Bergen katedralskole. Jarle Aarbakke (1942-) akademiker. Eva Dyvik (1945–) lektor ved Bergen katedralskole. Knut Fægri jr. (1946–) professor i kjemi. Torgrim Titlestad (1947–) professor i historie og forfatter. Gunnar Staalesen (1947–) forfatter og dramatiker som introduserte sosialrealismen i norsk kriminallitteratur. Frank H. Aarebrot (1947–) professor i sammenliknende politikk (UiB). Eyvind Skeie (1947–) prest og forfatter. Erling Gjelsvik (1949–) forfatter, dramatiker, journalist og oversetter. Sverre Sandberg (1950–) lege og spesialist i medisinsk biokjemi. Hans-Wilhelm Steinfeld (1951–) norsk journalist, historiker, forfatter og programleder. Dag G. Andersen (1952–2006) spesiallærer. Dag Steinfeld (1955–) norsk advokat med praksis i Bergen og styreformann ved Den Nationale Scene (1997–2007). Siri Hustvedt (1955–) amerikansk forfatterinne. Harald Tveit Alvestrand (1959-) datavitenskapsmann. Helge B. Botten (1959–) marinbiolog med miljøovervåkning som hovedfelt. Stig Eide Sivertsen (1959–) norsk næringslivsleder. Stein H. Mortensen (1961–) havforsker, forfatter og kunstner. Duy-Tho Do (1964–) dekan ved Høgskolen i Vestfold, fakultet for teknologi og maritime studier. Karoline Krüger (1970-) musikkartist og komponist. Ingvild Eide Graff (1971–) forsker ernæringsbiologi. Heikki Holmås (1972–) stortingsrepresentant fra 2001 og statsråd (SV). Sigri Sandberg Meløy (1975–) journalist, forfatter og dokumentarfilmskaper. Ingvild Fossgard Sandøy (1977–) lege og forsker ved UiB. Pål Berrefjord (1977–) vararepresentant til stortinget 2001-2005 og lokalpolitiker (Ap). Tone Digranes (1977–) HTV for barnehage i Bergen, Utdanningsforbundet. Erik J. Aarebrot (1979–) samfunnsviter knyttet til Rokkansenteret. Sigbjørn Sandberg (1983–) samfunnsøkonom. Lykke Kristine Moen (1987–) skuespiller ved Fyllingsdalen teater. Tore Eikeland (1990–2011) var en norsk politiker (Ap) og leder for AUF i Hordaland, ble drept på Utøya.

Rektorer på Bergen Katedralskole

Liste over rektorer ved Bergen Katedralskole

• Gjeble Pederssøn (ca. 1490-1557)
• Absalon Pederssøn Beyer (1528–75)
• Engelbret Jørgensen (1592–1659) 1617–1647
• Søren Lintrup (1669-1731) var en dansk geistelig og pedagog
• Jens Boalth (1725-80) skolemann
• Fredrich Christian Holberg Arentz (1736–1825) 1769-81, matematiker
• Hans Holmboe (1798–1868) 1826-62, filolog og politiker
• Ivar Geelmuyden (1819–75) 1862-75, politiker
• Christian Henrichsen (1825–98) 1875-98, filolog og ordfører i Ålesund 1872-75
• Knud Olai Brekke (1855–1938) 1898–1927, engelskfilolog
• Gerhard Stoltz (1874–1962) 1927-46
• Johan Steen (1894 – 1966) 1947-61
• Nikolai Paul Kornelius Molvik (1905–81) 1961-65 og 1969-74, filolog og stortingsmann (KrF)
• Odd Orheim (1906–78) 1965-69, realist (stedfortreder mens Molvik var på Stortinget)
• David Wendelbo Lysne (1924–) 1974-91, kjemiker
• Svein Karstein Solheimsnes, (1935–) 1991-2000, kjemiker
• Signe Haaland Utne (1943 -) 2000-05, norskfilolog
• Hans Peder Vibe (1950 -) 2005-12, engelskfilolog
• Bjørn Kristian Jæger (1949 -) 2012-, ingeniør

Referanser

Litteratur

• Hartvedt, Gunnar Hagen (1994/1999). Bergen byleksikon. Kunnskapsforlaget. ss. 1-567. ISBN 82-573-0485-9. 
• Langvand, Truls Jacob (2000). Krøniker fra den gamle skole. Alma Mater. ss. 1-233. ISBN 82-419-0260-3. 
• Lysne, David Wendelbo (1993). Bergen Katedralskole gjennom 840 år. Et kort streiftog gjennom en lang skolehistorie. 
• Lysne, David Wendelbo (1993). Bergen katedralskoles ærestavle. Scola Cathedralis Bergensis, skrift til skolens 840-års markering. ss. 1-116. 

Noter

Eksterne lenker

• Skolens hjemmeside
• Bergen Katedralskole i Store norske leksikon