Simplicissimus

Simplicissimus var også hovedperson i ei bok av Hans Jakob Christoffel von Grimmelshausen og en skikkelse i et skrift av Galileo Galilei.

Karikaturtegning av Josef Benedikt Engl (1867-1907) i det satiriske vittighetsbladet Simplicissimus 1896: Våre fiender: Dumhet, menneskehat, snerpethet, skinnhellighet

«Det hemmelige danselokalet» (Der gheime tanzboden). Vitsetegning av Josef Benedikt Engl i Simplicissimus 1903.

Vitesetegning av Rudolf Wilke (1873-1908) i Simplicisimus 1905 karikerer to gamle, selvgode studentforeningsmedlemmer.

Simplicissimus var et tysk satirisk vittighetsblad. Det ble grunnlagt som et illustrert, humoristisk ukeblad i München i april 1896 av forlagsbokhandler Albert Langen og tegneren Thomas Theodor Heine (1867-1948). Bladet kom blant annet som et mer radikalt motstykke til de eldre vittighetsbladene Fliegende Blätter og den forsiktig politiske Kladderadatsch i Berlin. Simplicissimus hadde sin storhetstid før første verdenskrig med et opplag på 85 000 i 1904. Det var kjent for høy kvalitet på tegninger og litteraturanmeldelser og hadde stor betydning for de velutdannede samfunnsklassene og som inspirasjonskilde for kunstnere, også for norske tegnere. Bladet kom ut ukentlig med åtte til 20 sider per nummer. Det gikk inn 13. september 1944, men utkom på nytt fra 1954 til 1967.

Historikk

Navn og emblem Simplicissimus ble oppkalt etter helten «Simplicius Simplicissimus» i Hans Jakob Christoffel von Grimmelshausens berømte tyske roman Der Abenteuerliche Simplicissimus Teutsch (1668) med handling fra like etter trettiårskrigen. «Simplicissimus» er latin og kan oversettes med «den oppriktigste» eller «den enfoldigste». Bladets kjennemerke og emblem var en truende, rød bulldog, opprinnelig tegnet av Th. Th. Heine. Tegnere og skribenter Blant Simplicissimus' illustratører var samtidas største karikaturtegnere, blant andre Thomas Th. Heine, Edward Thöny, Bruno Paul (1874-1968), Karl Arnold, Ernst Barlach, Alfred Kubin, Jules Pascin (1885-1930), Josef B. Engl (1867-1907), Heinrich Kley (1863-1945), Käthe Kollwitz (1867-1945), Théophile Alexandre Steinlen (1859-1923) samt nordmennene Olaf Gulbransson og Ragnvald Blix. Av skribenter kan nevnes store navn som Thomas Mann, Hermann Hesse, Ludwig Thoma, Georg Queri, Frank Wedekind og Rainer Maria Rilke. Bladets politikk Simplicissimus var et borgerlig-demokratisk kampblad uten et eget politisk program, men målbar en hensynsløs kritikk av makthaverne i keisertidas Tyskland og under Weimar-republikken. Både monarkister og industriherrer, prøyssiske generaler og katolsk geistlighet, såvel som byens dekadente overklasse, ble hengt ut i tekst og tegning. Bladet støttet likevel tysk politikk under den første verdenskrig. Da Hitler kom til makten i 1933, måtte Heine flykte utenlands etter å ha latterliggjort «der Führer» og den nasjonalsosialistiske propagandaen i flere tegninger. Redaktørstillingen ble da overtatt av karikaturtegneren Erich Schilling, som opprinnelig hadde vært kritisk, men ble tilhenger av nazismen og regimet. Flere av tegnere ble også værende, deriblant Gulbransson, Thöny og Arnold, som arbeidet videre i en mer ukritisk stil.

Se også)

• Die Jugend, illustrert kulturtidskrift som var en av Simplicissimus' viktigste konkurrenter

Eksterne lenker

• Alle utgaver fra 1896 til 1944 (høyoppløste, søkbare sider på tysk)
• Omfattende eksempler på illustrasjonskunst fra Simplicissimus (på fransk)
• Om Simplicissimus' historie (på engelsk)