Wikipedia:Kandidatsider/Finland

Finland

De siste to-tre årene har Efloean (diskusjon · bidrag) jobbet med å utvikle denne artikkelen om et av våre naboland, og jeg tror vi kan enes om at dette er Wikipedia på sitt beste. Disposisjon og layout i tråd med det beste av vår praksis og anbefalinger, god balanse mellom de enkelte delene av artikkelen og solid tilfang av svært gode kilder. M O Haugen (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 08:40 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 08:40 (CET)
2. For Pent og solid! --Hilsen Erik d.y. 12. nov. 2023 kl. 13:11 (CET)
3. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 13:16
4. For Krg (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 20:14 (CET)
5. For Jeg pekte på noe som har blitt ordnet. Min stemme. Kronny (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 20:44 (CET)
6. For 90sveped (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 21:11 (CET)
7. For Znuddel (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 21:32 (CET)
8. For 12u (diskusjon) 20. nov. 2023 kl. 14:49 (CET)
9. For M14 (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 12:44 (CET)

utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 08:40 (CET)
2. For 90sveped (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 21:11 (CET)
3. For Znuddel (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 21:32 (CET)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 12:06 (CET)
5. For Kjersti L. (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 16:40 (CET) For en bragd! Jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle stemmer for UA!
6. For Imponerende godt arbeid! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 16. nov. 2023 kl. 21:38 (CET)
7. For Krg (diskusjon) 17. nov. 2023 kl. 12:36 (CET)
8. For Ranværing (d) 19. nov. 2023 kl. 21:54 (CET)
9. For M14 (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 12:44 (CET)

Kommentarer

Litt pirk:

• «overtone» som i « storpolitiske overtoner» - er det god formulering? Det er spesiell metafor og samtidig litt vagt hva som menes i dette tilfellet
• «Fra 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det storsvenske riket» - dette forklares nedover i artikkelen, men vår artikkel om Sveriges historie er dessverre mangelfull og stormaktstiden blir vanligvis brukt om 1600-tallet.

--Hilsen Erik d.y. 12. nov. 2023 kl. 13:16 (CET)

Korrigert til «det svenske riket» for å unngå forvirring om dette. Skal gruble ut en annen måte å si det om borgerkrigen. Det er vanlig å se den som en forlengelse av den russiske borgerkrigen. Erik F. 12. nov. 2023 kl. 13:54 (CET)

Spørsmål: Ser at det brukt svenske navn på byer, også for byer som er overveiende finskspråklige. Har vi noen standard her? Jeg bare lurer --Hilsen Erik d.y. 12. nov. 2023 kl. 13:36 (CET)

Ja, vi følger Språkrådets anbefaling om å bruke svenske stedsnavn der de finnes, ikke så mye av hensyn til «rikssvenskan», men til finlandssvensken, som er under press.[1] Erik F. 12. nov. 2023 kl. 13:54 (CET)

Litteratur

Vi vet for lite om Finland, men nå vet vi mer, og takk til hovedforfatteren for det! Jeg ser litt på avsnittet om litteratur. Av de få finske forfattere jeg har i bokhyllen er Henry Parland (1908–1930) Jeg tenker ikke an nødvendigvis skal nevnes sammen med de andre modernistene, for dette skal ikke være noen oppramsing. (I så fall bør vel Gunnar Björling også være med.) Det mest forbløffende for meg da jeg fikk boken, var at hjemme hos ham snakket de tysk! Men når jeg leser den tyske artikkelen om finsk litteratur, oppfatter jeg at litteraturen på finsk er relativt ung? Det står at Mikael Agricola (1510–1557) grunnla det finske skriftspråket. Er det kanskje noe å nevne? Finsk ble videre ifølge artikkelen på tysk likeverdig med svensk først i 1902. Kanskje også det er noe å se om det er plass til?--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 13:38 (CET)

Basert på min lille kunnskap om finsk litteratur, mener jeg at Erik har gjort et godt hypersammendrag her. Jeg har tydeliggjort her at den finske skjønnlitteraturen begynte med Kivi i 1870-åra, og ville kanskje ha tatt med Kjell Westö og Tommi Kinnunen på den siste linja om nåtidsforfattere. Men det siste blir mer av en smakssak. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 17:56 (CET)

Javel. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 18:46 (CET)

Mikael Agricola ble nok offer for en (litt for?) hardhendt nedkorting av historieseksjonen. Jeg har trukket ham inn igjen der. Du har nok oppfattet det riktig om finsk som kulturspråk. Det blir relativt sent modnet og likestilt med svensk, russisk, tysk og hva man ellers brukte. Det har jeg mest overlatt til historie- og språkseksjonene, slik at litteraturseksjonen kunne få handle mer om stil og substans enn om språket. Kan godt ta med alle forfatterne dere nevner her. Erik F. 12. nov. 2023 kl. 23:01 (CET)

Kultur

Hovedforfatteren har valgt et svært vidt kulturbegrep, og det er sikkert «innafor» i dag. Det er mulig at man blir lykkelig av å bade i badstuer, men er ikke det mer noe som tilhører samfunnet? At mat og idrett får plass før vi starter på den skapende og utøvende kunst er litt fremmed. Men hva innebærer det at den finske kultur er «konform»? Jeg ble nysgjerring, men fant ikke ordet i noen av kildene, men kan ha oversett noe. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 13:43 (CET)

@Trygve W Nodeland: jeg synes Erik F. har gjort fornuftige valg i avsnittet om kultur. Han ligger tett opp til vår veiledning Hjelp:Land#Kultur, og er IMO bedre enn den. Hvis vi skulle ha revidert den veiledningen i dag, mener jeg at vi burde nevnt spesielt det det generelle, antropologiske kulturbegrepet. Til sammenligning ville det blitt en livsfjern beskrivelse av norsk kultur hvis vi bare skrev om kultur som kunstartene (Ibsen, Munch, Vigeland), uten å nevne søndagstur og DNT. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 17:56 (CET)

Akkurat. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 18:47 (CET)

Ved nærmere ettertanke så strøk jeg dette med konformitet og tillit. På et så overordnet nivå har finsk kultur så mye til felles med andre nordiske kulturer at det egentlig ikke gjør leseren så mye klokere. Jeg har prøvd meg frem med denne disposisjonen, men er åpen for andre måter å inndele stoffet på. De fleste underkapitlene inneholder elementer av både det folkelige og det raffinerte. Jeg flytter matkultur og idrett nedover, etter kunstartene, så ser vi om det blir bedre. Erik F. 12. nov. 2023 kl. 20:52 (CET)

Musikk

• Det hevdes på Wikipedia på tysk at Fredrik Pacius (1809–1891) (fra Hamburg) var den finske klassiske musikkens far. Kanskje er det noe å se på. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 15:28 (CET)
• Det står blant annet at «kunstmusikken fantes lenge bare i kirken». Kanskje kan det utvikles. Det jeg tenker på er blant annet at i Norge fikk man ikke bruke kirken til konsertsal før rundt forrige århundreskifte. De spilte orgel, men det var til kun kirkelig bruk. Den kilden det vises til nevner imidlertid at kunstmusikk foregikk i borgerhjemmene.--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 15:28 (CET)

Fredrik Pacius og Martin Wegelius er nå nevnt ved navn som institusjonsbyggere for musikken. Jeg tok dem ut i en tidligere runde, men uten større tanke bak enn å forkorte teksten. Erik F. 13. nov. 2023 kl. 11:42 (CET)

Kommentarer

Jeg trekker meg fra denne diskusjonen. Mine spørsmål - som alltid stilles fordi jeg ikke kjenner svaret på dem - bryter nok av og til med noens forutsetninger om velvillig kåring. Med en nominasjonsbegrunnelse som den ovenstående skal det lite til før forutsetningene brister. Jeg fastholder at dette er en fin artikkel, og som jeg kan anbefale. Samtidig vil kanskje den oppmerksomme leser, om ikke like ignorant som meg, kanskje sammelikne med andre versjoner, og stille spørsmål. Bedre spørsmål. Kanskje til og med ironiske og arrogante. Det siste gjør aldri jeg. Den slags øvelser overlater jeg til andre. Lykke til med den videre prosess. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 20:17 (CET)

@Trygve W Nodeland: Jeg fører artikler frem til slike prosesser fordi jeg ønsker å få spørsmål som jeg kanskje ikke har tenkt på. Jeg ser gjerne at du fortsetter med det, bare så det er sagt. Erik F. 12. nov. 2023 kl. 21:00 (CET)

Folketall

Jeg synes det er bedre med et oppdatert omtrentlig folketall for 2023 istedenfor et nøyaktig fra 2017. Dette gjelder neppe bare Finland, men mange flere land også. Folketallet forandrer seg hele tiden, med fødsler, dødsfall, inn- og utflytting. Kronny (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 20:22 (CET)

@Kronny: Enig. Oppdatert Wikidata med folketall ved utgangen av 2022. I brødteksten er folketallet mer omtrentlig, så oppdateringsbehovet blir mindre. Erik F. 12. nov. 2023 kl. 20:40 (CET)

Noen få Kjersti-kommentarer

1. «Samene er lutheraner». Alle?
2. «Den finske grensevakten kan også tilføres forsvaret». Fremmed formulering for meg.
3. Jeg så at Trygve Nodeland kommenterte noe om kultur og rekkefølge på de enkelte feltene. Jeg reagerte på at allemannsretten, og forsåvidt også hyttene, havnet under kultur.
4. Erik kainn å skriv, så her er ikke mye å pirke på i så måte. Jeg var i ferd med å endre et par steder, men ga meg. Ingen vits i å blande mitt språk inn i Fløans. Kjersti L. (diskusjon) 14. nov. 2023 kl. 16:40 (CET)

@Kjersti Lie: Takk for tilbakemeldingene! Jeg får svare punktvis:

1. Jeg ser at generaliseringen om samenes tro var litt for sterk. Det finnes sikkert like mange samer som er karismatikere, eller som ikke tror, eller som ikke vet hva de skal tro. Jeg har omformulert til «for det meste lutheranere» for å si noe om deres og andre folkegruppers konfesjonelle tilhørighet.
2. Grensevakten svarer i fredstid til sivile myndigheter, men settes under militær kommando i krigstid. Jeg har skrevet om.
3. Jeg har tilføyd en setning om friluftslivet for å vise allemannsrettens relevans. Finland er i likhet med Norge, men mer enn Sverige og Danmark, en friskusnasjon! Stoffet kan flyttes til seksjonen «Idrett», som så kan kalles «Idrett og friluftsliv», men syntes at det passet fint sammen med badstuekulturen også. (Bonus: Jeg oppdaget på min korte ferd i Finland at badstuen er det eneste stedet der finner gladelig snakker med fremmede. Akkurat som nordmenn på fjellet. Knegg.)
4. Takk igjen, men ikke vær beskjeden med å redigere! Erik F. 14. nov. 2023 kl. 20:13 (CET)

Idrett

Så synes jeg at man kanskje litt for lett hoppet over ishockey-spillerne Teemu Selänne og Saku Koivu (en) skøyteløperen Clas Thunberg og orienteringsløperen Minna Kauppi, roeren Pertti Karppinen. Samt noen finske rallysportsutøvere (Mika Häkkinen, Tommi Mäkinen og Hannu Mikkola), kombinertløperne Hannu Manninen, Samppa Lajunen og Heikki Hasu. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 15. nov. 2023 kl. 18:20 (CET)

@Migrant: Takk for forslagene! Idrett er ikke mitt sterkeste felt, så her stoler jeg på din vurdering og legger inn. Rallyførerne, unntatt Mikkola, er med allerede, da. Erik F. 17. nov. 2023 kl. 13:28 (CET)

Arkitektur og design og museer

Jeg foreslår å beskrive design sammen med arkitektur, da disse etter min oppfatning henger sammen. Dessuten savner jeg noe om museer. At et museum er nevnt i en bildetekst gjorde meg nysgjerrig på om det er noe mer. Den finske artikkelen har noe om museer. Mvh. M14 (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 12:44 (CET)

@M14: Ser at skillet mellom arkitektur og design ble noe kunstig, så jeg har føyd sammen stoffet og beholdt det i kulturseksjonen. De har et nasjonalmuseum, et naturhistorisk museum og et nasjonalgalleri (med tre distinkte museer), som vi naturligvis kan nevne. Ellers har de en fortidsminneforening og hundrevis av hembygdsföreningar, som en parallell til hembygdsrörelsen i Sverige og historielagene i Norge, så mye er likt. Kan skrive noen ord om det. Erik F. 26. nov. 2023 kl. 22:10 (CET)

Har føyd til et avsnitt museer og listet opp de museene som bør nevnes. Ett av dem er museum, kulturmine og verdensarv. Verdensarv i Finland bør ha et eget avsnitt. Krg (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 12:33 (CET)

Flott. Det er et avsnitt om oppføringer på UNESCOs verdensarvliste sist i kulturseksjonen. Erik F. 27. nov. 2023 kl. 12:59 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 22:59 (CET)

---