Anders Paulsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anders Paulsen
Født1600
Torne lappmark
Død11. februar 1692
Vadsø

Kopi av Anders Paulsens runebomme, utstilt i Kulturhistorisk museum, Oslo. Runebommen ble konfiskert i tinget i Vadsø i 1691. I 1694 ble den overført til Det kongelige kunstkammer i København. Siden 1979 har originalen vært oppbevart i De Samiske Samlinger i Karasjok.[1]

Anders Paulsen eller Anders Poulsson (samisk Poala-Ánde; født ca 1600 i Torne lappmark, død 11. februar 1692 i Vadsø) var en samisk noaidi som ble drept under hekseprosessene i Finnmark. Paulsens historie er særlig interessant som en kilde til kunnskap om samisk religion; fordi hans runebomme er bevart, og fordi han selv forklarte betydningen av symbolene under rettssaken mot ham. I tillegg til rettsdokumentene er saken kjent gjennom amtmann Hans H. Lilienskiolds bok Finmarchens beskrifuelsis.

Anders' liv og død[rediger | rediger kilde]

Anders var reineier, og var sannsynligvis født i Torneområdet, nær Utsjok. Sannsynligvis vandret han med reinen mellom Utsjok og Varangerhalvøya i løpet av året.[2] Han var gift, og fire av hans mange barn fulgte rettssaken mot ham. Rettssaken var muligens motivert av at han var uønsket/utstøtt fra samfunnet av andre, muligens nykristnede samer i Varangerregionen.[2] Den ytre årsaken til rettssaken var at Anders eide en tromme/runebomme.[3]

Anders ga ulike, motstridende forklaringer om sin rolle som noaidi under rettsforhøret.[4] Dels hadde han lært noaidikunstene av moren, dels av den eldre samen Anders Persson. Motivasjonen for å tilegne seg trolldomsferdigheten var framfor alt å kunne gjøre gode gjerninger og hjelpe andre. Den guddommelige kraften i tromma ga ham også mulighet til å se inn i framtida, eller se hva som skjedde andre steder.[2] Hagen konkluderer med at «Poulsen var en noaidi eller sjaman som spilte på sin runebomme uten å falle i transe for å foreta sjelereiser i underverden. For ham var trommen primært et divinatorisk hjelpemiddel.»[4] «Selv om vi ikke finner spor av transetilstander, er det allikevel tydelig at Poulsen har brukt sin tromme til å kommunisere med hjelpende ånder fra det hinsidige. Hans evner minner mye om de egenskaper som blir tillagt de ungarske magikyndige Táltos […], slik deres evner er oppsummert av den ungarske etnologen Éva Pócs: oppspore tyvgods og gjenglemte gjenstander, Helbredelse, Behersker spådomskunst […]»[4]

Ettertiden har vurdert Anders' forklaring ulikt; gjenspeilet den en kristen påvirkning, eller var forklaringen taktisk motivert? Både når det gjaldt bruken av tromma, og betydningen av symbolene på den, legger han seg nær en kristen forståelse av motivene. Han setter «runebommens kosmologi inn i en kristen kontekst, trolig både fordi samisk religion lenge hadde vært under kristen påvirkning og fordi forhørssituasjonen betinget det»[5]. Andre mener at forklaringen gjenspeiler en reell kristen påvirkning: «hans utsagn utvilsomt gjenspeiler de religiøse forhold som preget samtiden. Hans vitneutsagn er for eksempel preget av en utstrakt bruk av både kristen og førkristen terminologi når han skal redegjøre for sin bruk av tromma.»[6] Willumsen nyanserer forklaringen: «Noen fortolkninger av runebommens symboler er knyttet til den gamle samiske religion og forklarer trommens potensial til å gi svar på spørsmål knyttet til blant annet værforhold og reinsdyrdrift. Disse er helt klart pålitelige ut fra trommens gamle bruk. Andre fortolkninger er knyttet til den protestantiske kristne religion […] Disse er problematiske ut fra trommens opprinnelige bruk knyttet til samisk naturreligion.»[3] Anders' beskrivelse gir derfor ikke nødvendigvis et komplett bilde av den innsikt en erfaren sjaman hadde.[3]

Alt i alt var en femtedel av de som ble hekseforfulgt i Nord-Norge av samisk herkomst; i alt 37 personer som utgjør 21 % av prosessene.[2] De fleste heksene i nord var kvinner av norsk herkomst, bosatt på kysten.[2] Samiske menn var likevel «godt» representert: det er flere samiske menn enn norske menn blant de hekseforfulgte.[7] Den første trolldoms-dom mot en same var bøteleggelsen av Olof Mårthensson fra Utsjok i 1593; den første dødsdommen falt mot Morten Olsen fra Varanger i 1601. Den siste som ble dømt var Anders Paulsen i 1692. Domsavsigelsen ble utsatt, men Anders ble slått i hjel med øks av en sinnssyk mann – amtmannsdrengen Villum Gundersen – mens han satt i varetekt.[5]

Anders' tromme[rediger | rediger kilde]

Figurene på Anders' tromme, skjematisk gjengitt. Dette er den eneste kjente, bevarte tromma med fem horisontale nivåer, tilsvarende tre gudeverdener, én menneskeverden, og ett underjordisk dødsrike.[8] Utsnitt fra trommemotivene ble gjengitt på et norsk frimerke i 2006, i en serieutgivelse om nordisk mytologi.[9]

Tromma som ble beslaglagt samtidig med at man pågrep Anders 7. desember 1691 var en skåltromme utført av en rirkule; den måler på det meste 44 x 34 cm. Sammen med tromma ble det beslaglagt to runebommehammere av reinhorn, og en viser av messing..[2] Som vedheng hadde den to reveører, et revetryne og en reveklo.[3]

Anders beskrev seks ulike bruksområder for tromma:[2]

  1. hvis noen hadde satt gand i et annet menneske, kunne Anders med tromma hjelp fjerne den onde trolldommen
  2. han kunne oppspore tyver og skaffe tyvegods tilbake
  3. han kunne skaffe reinlykke og hindre at reinen ble drept av rovdyr
  4. han kunne lindre smerte hos fødende kvinner
  5. han kunne konsultere tromma for å få kunnskap om det som skjedde andre steder
  6. han kunne samtale med tromma når han holdt den i været, og få svar fra den

Motivene på tromma er forklart av Anders som[2][10]

  1. rad: Ilmaris, som kan skape eller stoppe storm og uvær; Diermis, en lignende værgud som kan skape regn og torden, blant annet til skade for båter; Govdde, en villreinfigur som gir reinlykke
  2. rad: Beaivi, Solen; Jumal-barn, Kristusfigur som tar bort synd; Jumal-Etiem, Gud Fader selv, som straffer syndere; Dom Kirch (Duopmogirku), en kirke som gir sjelefred og kristelig hvile i døden; Engil, Den hellige ånd
  3. rad: St. Anna, Marias søster, som bistår barselkvinner; Maria (Jumal Enne eller Jumal Ache), Jesu mor og Guds kvinne, hjelper barselkvinner; Tre bilder som kalles Julle Peive, Gugt Julle Herr og Gvolme Jul peive herr, forestiller de hellige tre juledager, eller juleherrer. Hjelper den som helligholder juledagene, og straffer den som byter julefreden
  4. rad: Manna (Mánnu), månen, som tilbes for godt og klart nattvær; To menn som kalles Olmoug Mane Kirche, mennesker på vei til kirken; En kirke, hit ofrer Anders både vokslys, penger og annet; En manns skikkelse. Han står på andre siden av kirken og skal være en som vil gå inn i den.
  5. rad: «Den bundne Djevels kvinne», Anders hadde ikke noe navn på henne; En menneskeskikkelse som står litt nedenfor den første, skal være en djevel som dreper folk og kalles sykdom; Et annet menneske som er den Djevelen som hersker er i Helvete og som svever rundt i verden; (tre opprettede tenner) Helvit Tol, Helvetes ild hvor menneskenes sjeler brennes; (ring) Helvit tarve Geidm, Helvetes kjele som koker sjelene; (rektangel) Hilvet Haufd, Helvetes grav - dit kastes alle som tror på Satan; Hvenaales Gvolisis, den bundne djevelen i lenker

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eva D. Johansen Hva skjedde med Poala-Ánde?; museumsbloggen Felles løft for Finnmark, 21. mai 2013
  2. ^ a b c d e f g h Hagen 2005
  3. ^ a b c d Willumsen 2013
  4. ^ a b c Hagen 2002
  5. ^ a b Niemi
  6. ^ Sverre Dag Mogstad mfl. Evaluering av Trosopplæringsreformen. Samisk trosopplæring; Delrapport 6. Utgitt av Arbeidsfellesskapet, 2008. (pdf)
  7. ^ Hagen 2005 oppgir trolldomsprosesser mot 120 norske kvinner, 14 norske menn, 11 samiske kvinner og 26 samiske menn.
  8. ^ Se Fragmenter i Lappska Mythologien for en nærmere redegjørelse om et samisk verdensbilde med fem nivåer.
  9. ^ Bl29; frimerkehuset.no
  10. ^ Anders Paulsens tromme Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.; nettutstillingen «Samisk tro og mytologi»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]