Wirtschaftsrat des Vereinigten Wirtschaftsgebietes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wirtschaftsrat des Vereinigten Wirtschaftsgebietes
Næringsrådet holdt sitt åpningsmøte 25. juni 1947 i Frankfurtbørsen.
Grunnlagt25. juni 1947
Oppløst1. september 1949
Systemettkammersystem
Kammerunderhus
MøtestedFrankfurtbørsen, Frankfurt am Main
Møte i Wirtschaftsrates des Vereinigten Wirtschaftsgebietes i Frankfurt am Main (juni 1947): Fra venstre ministerpresidentene Karl Arnold (Nordrhein-Westfalen), Hermann Lüdemann (Schleswig-Holstein) og Christian Stock (Hessen)
Frankfurtbørsen var sete for parlamentet.

Wirtschaftsrat des Vereinigten Wirtschaftsgebietes (norsk: Næringsrådet for De forente forvaltningsområder) var fra 25. juni 1947 et parlament for de sammenslåtte amerikanske og britiske okkupasjonssonene i Vest-Tyskland etter andre verdenskrig.

Næringsrådet ble valgt av de tyske delstatsparlamentene. Rådet fikk lovgivningsmyndighet, men lovene kunne ikke komme i konflikt med Det allierte kontrollrådets bestemmelser og de måtte ha samtykke fra militærregjeringene.

Næringsrådet holdt til i vestfløyen til Frankfurtbørsen, i Frankfurt am Main.[1]

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

Under et møte i utenriksministerrådet (1. sesjon fra 25. april til 16. mai 1946) forsøkte den amerikanske utenriksminister James F. Byrnes å etablere en felles Tysklands-politikk for alle de fire okkupasjonsmaktene. Det skulle skje i form av et felles forvaltningsområde. Sovjetrusserne ønsket ikke en slik løsning. Frankrike meddelte i august 1946 at heller ikke de var interessert.[2]

Det felles forvaltningsområdet av de britiske og amerikanske sonene (Bi-sonen), ble kunngjort 6. august 1946. En avtale om sammenslåingen, inngått mellom utenriksministrene Ernest Bevin, Storbritannia og James F. Byrnes, USA, trådte i kraft 1. januar 1947. Et system med såkalte forvaltningsråd (Verwaltungsrat/räte) lokalt, viste seg mislykket. Den 29. mai 1947 ble en revidert avtale undertegnet, og næringsrådene (Wirtschaftsrat/räte) ble innført.[2]

Styringsorganene i dobbeltsonen[rediger | rediger kilde]

Styringsorganene i dobbeltsonen besto i tillegg til næringsrådene av et eksekutivråd (utøvende råd) og i tillegg fem forvaltningsdirektører. Direktørene ble valgt av næringsrådet, etter forslag fra eksekutivrådet. Hver delstatsregjering utnevnte en representant til eksekutivrådet, men det var forvaltningsdirektørene som i realiteten sto for den utøvende makt i dobbeltsonen. Dette førte til en hard kamp om å besette disse viktige stillingene.[2]

Det første (lille) næringsrådet[rediger | rediger kilde]

Det første (lille) «Wirtschaftsrat» besto av 52 medlemmer valgt av delstatene, fordelt på de politiske partiene. Rådet besto av 20 medlemmer fra CDU/CSU, 20 fra SPD, fire fra de liberale partiene, to fra Zentrum, en fra Wirtschaftliche Aufbau-Vereinigung (WAV), to fra DP og tre fra KPD.[2]

Næringsrådet kunne gi lover for jernbanen, havner og skipsfarten langs kysten, innenlandstrafikken på elver og innsjøer, og for presse og post. Det kunne også gi lover for innkjøp, tildeling og fordeling av varer, råstoffer, gass, vann og elektrisitet, utenlands- og innenlandshandel, priskontroll, vareforsyning av næringsmidler, finans, valuta, kredit- og bankvesen og formueskontroll.[2]

Lovgivningen kunne ikke komme i konflikt med Det allierte kontrollrådets bestemmelser og de måtte ha samtykke fra militærregjeringene. Lovene gikk foran delstatenes lover og delstatene måtte gjennomføre dem. Lovene ble kunngjort i en eget lovtidende, Gesetzblatt der Verwaltung des Vereinigten Wirtschaftsgebietes.[2]

Det andre (store) næringsrådet[rediger | rediger kilde]

Et nytt og større næringsråd tiltrådte 24. februar 1948. Erich Köhler og Rolf Dahrendorf ble henholdsvis president og visepresident. I dette rådet fikk CDU/CSU 40, SPD 40, FDP 8, KPD 6, Zentrum, 4, DP 4 og WAV 2 medlemmer.[2]

Det nye rådet fikk utvidete lovgivningsfullmakter blant annet innen patent- og opphavsrett, toll- og forbrukerlovgivning. Et delstatsråd (Länderrat) avløste eksekutivrådet.[2]

Frankrikes okkupasjonssone[rediger | rediger kilde]

Under møtet mellom utenriksministrene i Frankrike, Storbritannia og USA i Washington 8. april 1949, ble de siste forhandlinger om Okkupasjonsstatuttet gjennomført. Det ble i samme møte avgjort at Frankrikes okkupasjonssone skulle slås sammen med de allerede sammenslåtte britiske og amerikanske soner (Bi-sonen) til en trippelsone (Trizone).[3]

Oppløsning av næringsrådet[rediger | rediger kilde]

næringsrådet ble oppløst 1. september 1949. I tiden frem til Forbundsrepublikken Tysklands nye regjering, Adenauer I, ble konstituert 21. september 1949, ble Vest-Tyskland regjert av forvaltningsdirektørene.[2]

Sovjetunionens okkupasjonssone[rediger | rediger kilde]

I den sovjetiske okkupasjonssonen ble Den tyske næringskommisjon (Deutsche Wirtschaftskommision) etablert i juni 1947.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Benz, Wolfgang (13. juli 2005). «Wirtschaftsentwicklung von 1945 bis 1949». bpb.de (tysk). Besøkt 13. juli 2023. 
  2. ^ a b c d e f g h i Dagmar Nelleßen-Strauch. «Der Frankfurter Wirtschaftsrat». Konrad Adenauer-Stiftung. Besøkt 13. juli 2023. 
  3. ^ Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: Jahreschronik 1949». www.hdg.de (tysk). Besøkt 16. juli 2023. 
  4. ^ Utenriksdepartementet (1999). «Überblick über die deutsche Geschichte 1945-90 : vom Ende des zweite Weltkriegs bis zur Vereinigung Deutschlands». Besøkt 15. juli 2023.