Ramsløk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ramsløk
Ramsløk
Vitenskapelig(e)
navn
:
Allium ursinum
L., 1753
Norsk(e) navn: ramsløk[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: Asparagales
Familie: løkfamilien
Underfamilie: Allioideae
Slekt: løkslekta
Norsk rødliste for arter:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa og Asia[3]

Ramsløk (Allium ursinum) er en rødlistet plante som høstes og brukes i matlaging. Selv om bladene kan brukes i salater og som krydder i suppe og til spinat, er det viktig å være klar over at den er nær truetNorsk rødliste for arter i 2021.

Ramsløk er en opp til 30 cm høy plante som lukter av hvitløk og som under blomstring brer seg som et hvitt teppe over skogbunnen. Den er en vårplante og skogen fylles med en intens lukt av hvitløk. Løken som hører til hver stengel, har vanligvis bare to løkblader, og begge fortsetter oppover i urtebladsskiver. Ramsløkens blader er mye tynnere og dypere grønne enn hos andre løkvekster.

Ramsløk vokser i skyggefulle bar- eller løvskoger. Finnes i lavlandet langs kysten fra Østfold til Trøndelag. Den er utbredt i Europa og Kaukasus.[4]

Rødlistet 2021[rediger | rediger kilde]

Ekspertkomitéen for karplanter, som har utarbeidet Norsk rødliste for arter 2021, uttrykker bekymring på grunn av at økt fokus på ville matplanter har ført til en svært intensiv høsting i enkelte bynære områder, særlig ved Oslofjorden. Ramsløk sankes flere steder i sekkevis (og kilovis), og forekomster ribbes for alt av blad og stengler som stikker opp, til salg til restauranter og på grønnsaktorg. Til og med forekomster i naturreservater, slik som Ekebergskråninga i Oslo ribbes nå for ramsløk.[4]

På Vestlandet, der arten har sine største norske forekomster, er den noe mindre utsatt fordi det er flere og større forekomster med ramsløk. Denne moteplanten kan imidlertid bli utsatt også på Vestlandet. Hvis arten over-høstes i samme eller høyere grad enn det som nå skjer, vil arten bli en utsatt plante. Dette er en oppgradering fra livskraftig (LC) i forrige vurderingsrunde på grunn av at høsting av ramsløk er blitt intensivert de seinere åra.[4]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Den blir brukt i folkemedisin og til matlaging. Ramsløk hadde tidligere et litt dårlig rykte fordi den satte løksmak på mjølka fra kyr som beitet i utmark, og slik mjølk fikk de ikke levert på meieriene. Den kan forveksles med liljekonvallblader som er giftige. Liljekonvall lukter ikke hvitløk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022. 
  2. ^ «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 25. februar 2022. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. januar 2009. Besøkt 10. juni 2006. 
  4. ^ a b c Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (16.12.2021). Karplanter: Vurdering av ramsløk Allium ursinum for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Emoji u1f33f.svgDenne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.