Mikael Agricola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mikael Agricola
Mikael Agricola by Albert Edelfelt.jpg
Mikael Agricola, tegning av Albert Edelfelt
Født1510 (juliansk)
Pernå
Død9. april 1557
Pionerskoje
Gravlagt Vyborg
Utdannet ved Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Språkforsker, prest, oversetter, teolog, lyriker, bibeloversetter, geistlig
Nasjonalitet Finland

Relieff av Mikael Agricola i Åbo Domkirke

Mikael Olavi Agricola (født cirka 1507[1] i Torsby, Pernå sogn i østre Nyland, død 9. april 1557 i Nykyrka sogn ved Viborg) var en finsk reformator, biskop i Åbo stift som er blitt kalt det finske skriftspråkets far.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mikael Agricola var sønn til en nylendsk bonde. Hans skolegang begynte i Viborg.

Protestant[rediger | rediger kilde]

Han gikk tidlig over til protestantismen og ble 1529 sekretær for biskop Martin Skytte i Åbo stift. Han studerte teologi og språk i Wittenberg for både Martin Luther og Philipp Melanchthon i perioden 1536-1539. Etter å ha uteksaminiert som magister, vendte han tilbake til Åbo for å bli rektor ved Åbo katedralskole hvilket han var fram til 1548 da han tok arbeid som biskop Skyttes assistent fram til dennes død i slutten av 1550-årene.

Luthersk biskop av Åbo[rediger | rediger kilde]

I 1554 tilsattes han som biskop i Åbo stift og ble dermed Finlands første protestantiske biskop.

Han kalles ofte det finske skriftspråkets far[2] da han publiserte de første trykte bøkene på finsk.[1] Disse ni bøker tryktes i kungliga boktryckeriet i Stockholm i perioden 1543-1552.[1] Den første boken var Abckiria, hvilket var en liten ABC-bok. Siden fulgte den cirka 900 sider tykke bønneboken Rucouskiria fra 1544, siden hans oversettelse av Det nye testamentet, Se Wsi Testamenti, fra 1548 og Davids psalmer 1551–1552 til finsk[1]

Han gav også ut Luthers lille katekisme. Han baserte sitt skrivesett på svensk, ettersom Finland var en del av det svenske riket og svensk var det herskende språket i landets offisielle liv, ved siden av tysk og latin.

Etter Gustav Vasas russiske krig 1555-1556 sendtes biskop Agricola i en delegasjon[3] i februar 1557 til Moskva for å fredsforhandle med Ivan IV av Russland (Ivan den grusomme).

Oppdraget lyktes og freden sluttet i Novgorod den 2. april 1557, men Mikael Agricola døde den 9. april i sin slede under hjemreisen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Anna Perälä (2008) Mikael Agricola. Det kungliga boktryckeriets mest betydande kund., Biblis, nr.43, sid:3-23, ISSN 1403-3313
  2. ^ Det er fortsatt uvisst hvorvidt Agricolas morsmål var svensk eller finsk.
  3. ^ I delegationen till Moskva ingick även ärkebiskop Laurentius Petri, riksråden Sten Leijonhuvud, Bengt Gylta, Knut Lillie samt sekreteraren Olov Larsson.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Anna Perälä (2008) Mikael Agricola. Det kungliga boktryckeriets mest betydande kund., Biblis, nr. 43, side: 3-23, ISSN 1403-3313

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]