Wikipedia:Kandidatsider/Franz Josef Strauss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Franz Josef Strauss[rediger kilde]

Ryddig og bred biografi om en nøkkelperson i tysk etterkrigspolitikk. Svært pent gjennomført av Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag) som har sortert stoffet om Strauss i en hel serie sammenlenkede artikler gjennom Mal:Franz Josef Strauss. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. sep. 2023 kl. 10:57 (CEST)[svar]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 23. sep. 2023 kl. 10:57 (CEST)[svar]
  2. For For Hilsen Erik d.y. 23. sep. 2023 kl. 21:16 (CEST)[svar]
  3. For For 90sveped (diskusjon) 23. sep. 2023 kl. 22:07 (CEST)[svar]
  4. For For Ulflarsen (diskusjon) 24. sep. 2023 kl. 14:45 (CEST)[svar]
  5. For For Fint løst! Erik F. 25. sep. 2023 kl. 11:06 (CEST)[svar]
  6. For For Frankemann (diskusjon) 25. sep. 2023 kl. 21:25 (CEST)[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

@Erik den yngre: Det er greit for meg å tilføye en oppsummerende setning som du kaller den. Strauss ble sentral i bi-sonen allerede i 1948, så jeg foreslår at vi i så fall bruker det årstallet. Bi-sonen var som kjent et styrt parlament for de to største deler av Vest-Tyskland. Ellers kan jeg kanskje tilføye at det ikke finnes så mange "objektive" biografier over Strauss, bortsett fra den som Horst Möller har skrevet. Jeg kan ikke skryte av å ha lest den, men har selvsagt lest en kort versjon skrevet av Möller i Deutsche Biographie. Den som gir seg i kast med Möllers biografi, vil nok kunne tilføye artikler til «temaet Strauss». --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. sep. 2023 kl. 10:55 (CEST)[svar]

Jeg mente selvsagt å henvise til Wirtschaftsrat des Vereinigten Wirtschaftsgebietes--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. sep. 2023 kl. 10:58 (CEST)[svar]
Tror det er fint med oppsummerende setning. Det er nok ikke opplagt for kidsa nutildax hvilken sentral figur Strauss var. Han var nok veldig klar over det selv og skal ha sagt at Helmut Kohl var kansler i Bonn "under meg". Selvbildet var iallefall ikke beskjedent. Hilsen Erik d.y. 24. sep. 2023 kl. 11:10 (CEST)[svar]
Artikkelen gir tror jeg, et nøytralt bilde av Strauss. På norsk er det vanskelig å finne tekster som ikke beskriver ham som (erke-)reaksjonær, noen er mer nøytrale, men svært få ser noe konstruktivt ved hans virke. En ting jeg fant men mistet, var henvisningen til at han satt i Europaparlamentet. Det var på den tiden da det var regjeringene og ikke befolkningen som valgte representantene dit. Om noen finner den, bør det tilføyes. Strauss' bidrag til den videre utvikling av Bayern fra et landbrukssamfunn til et ledende industrisamfunn kan også dekkes bedre. Gjerne i en egen artikkel om Bayerns økonomiske utvikling etter krigen. Endelig vil det være interessant å finne gode kilder som beskriver den antikommunistiske stemningen i Bayern etter andre verdenskrig. Jeg tror kanskje det i stor grad er de fordrevnes stemmer han samler. Også her tror jeg man også bør lete i tyske kilder. Trygve Nodeland (diskusjon) 24. sep. 2023 kl. 12:48 (CEST)[svar]
En kilde skriver
The majority of the expelled Sudeten Germans settled across the border in Bavaria, with most of the remainder settling in Austria. Former Bavarian Prime Minister Franz Josef Strauss labelled them “Bavaria’s fourth tribe”. 7 Former German Finance Minister and chairman of the Christian Social Union (CSU), Theo Waigel, assured the Sudeten Germans that the CSU was the “lawyer for your legitimate petitions”. 8 Edmund Stoiber followed the CSU tradition of providing strong rhetorical backing for Sudeten German interests. In addition, Stoiber’s wife is an expelled Sudeten German. According to one survey, in 1994 over three million of Bavaria’s population of twelve million claimed Sudeten German origin.
Nagengast, E. (2003). The Benes Decrees and EU enlargement. European Integration, 25(4), 335-350. Hilsen Erik d.y. 24. sep. 2023 kl. 13:52 (CEST)[svar]
Strauss og forhistorien:
With the growth of a new generation born after the end of the second world war, direct memory of the past is being replaced by distance from it.49 Franz Josef Strauss was one of the first to sense the consequences of this process and the opportunities it presented to the far right when he astutely declared: "We have to end the attempt to limit German history to the twelve years of Hitler-the representation of history as an endless path of German mistakes and crimes, criminalizing the Germans. ... We must emerge from the dismal Third Reich and become a normal nation again."
Hans-Georg Betz: Politics of Resentment: Right-Wing Radicalism in West Germany Comparative Politics, Oct., 1990, Vol. 23, No. 1 (Oct., 1990), pp. 45-60 Hilsen Erik d.y. 24. sep. 2023 kl. 13:58 (CEST)[svar]
En god kilde som utdyper om CSU
The Bayern-Kurier was a vehicle for party reformers. It was founded in 1950 by Lorenz Sedlmayr – a man whose roots were in the Christian trade union movement and who was a long-time advocate of a Christian people’s party20 – and by Franz Josef Strauss, both of whom were on the liberal-conservative wing of the party.21 Strauss, moreover, had become CSU general secretary in 1948 and was already emerging as the party’s most important federal politician.
Importantly, there were even strong voices in the CSU urging closer co-operation between the two parties.46 Such demands hinted at the prospect of a new political constellation among Bavaria’s regionalist forces. That this did not happen was primarily due to the opposition of Hans Ehard, then the Bavarian minister-president, and Franz Josef Strauss, the CSU general secretary at the time. Ehard feared that coalescing with the BP would discredit his strategy of constructive and moderate federalism, while Strauss disdained the BP’s backward-looking parochialism, which he viewed as a hindrance to Bavaria’s economic modernisation [BP = Bayernpartei].
Ford, G. (2007). Constructing a Regional Identity: The Christian Social Union and Bavaria's Common Heritage, 1949–1962. Contemporary European History, 16(3), 277-297. Hilsen Erik d.y. 24. sep. 2023 kl. 14:11 (CEST)[svar]
Teschner, J. (2000). No longer Europe's Europhiles? Euroscepticism in Germany in the 1990s. Journal of European Integration, 22(1), 59-86. .... skriver at Strauss var ivrig EF-tilhenger på 1950-tallet, men ble mer "euroskeptisk" de siste årene. I likhet med partifeller Edmund Stoiber og Peter Gauweiler. Hilsen Erik d.y. 24. sep. 2023 kl. 14:22 (CEST)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2023 kl. 23:46 (CEST)[svar]