Kobbelva (Sørfold)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kobbelva
LandNorge Norge
FylkeNordland
KommuneSørfold
Lengde 40 km[1]
Lengde hovedløp4,4 km[2]
Nedbørfelt455 km²[3]
Middelvannføring25,7 /s[3]
StartKobbvatnet
  – Høydemoh.[2]
Fjerneste kildeHierggeskåhppe
  – Høyde720 moh.[1]
  – VannstrengKobbelva, Kobbvatnet, Gjerdalselva, Stillelva, Reinokselva, Reinoksvatnet og Hierggeskåhppe
MunningElvkroken
  – Høydemoh.[2]
Sideelver
  – HøyreAusterelva, Tverrelva og Jierddajåhkå
  – VenstreKobbskarelva og Livsejåhkå
InnsjøerLivsejávrre, Slæddovagjávrre, Linnajávrre, Litletindvatnet, Reinoksvatnet (Hierggejávrre), Forsvatnet (Gårttjejávrre), Várreviejekjávrre, Langvatn (Guhkesjávrre).
VassdragKobbelvvasdraget

Kobbelva er en kort elv i Sørfold og Hamarøy kommuner i Nordland. Den er siste del av kobbelv-vassdraget, bestående av en rekke innsjøer, breer og høyfjellsområder mot riksgrensen til Sverige. Kobbelva starter ved Kobbvatnet og munner ut i bunnen av Leirfjorden. Vassdraget er regulert og vannet benyttes i Kobbelv kraftverk. I forbindelse med reguleringen er det bygget flere reguleringsmagasiner.

Området langs elven benyttes til rekreasjon, jakt og fiske, men etter at kraftverket kom i drift er fiskebestandene redusert. Spesielt står det dårlig til med laksebestanden som regnes som kritisk eller tapt, bestanden av sjøørret er redusert, mens for sjørøye er påvirkningen liten.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Fra starten i Kobbvatnet til utløpet i Elvkroken i Leirfjorden er Kobbelva rundt 4,4 km. På denne strekningen er fallet 8 m. Elven går i stryk ved Storforsen, rundt 1 km fra starten av elven. Flere mindre elver løper ut i Kobbelva, blant annet Krågelva, Olderøyelva og Rennerelva.[2] Midlere vannføring er 25,7 m3/s og nedbørsfeltet er på 455 km2. Det naturlige nedbørsfeltet før vassdraget ble regulert var på 406 km2, hvilket vil si at elver tilhørende andre vassdrag nå blir overført og renner ut i Kobbelva. Vannføringen er dermed blitt større enn tidligere.[3]

Kobbelva er siste elvestrekning i et stort vassdrag med kilder helt inn i Sverige. Kobbvatnet får tilførsel fra to store elver, nemlig Gjerdalselva som drenerer landarealer i nordøst og Austerelva med tilførsel fra øst. Mye av vannet overføres til Kobbelva Kraftverk med avløp til Kobbvatnet, dermed har Gjerdalselva og Austerelva mye mindre vannføring enn opprinnelig. Noen av innsjøene som inngår i vassdraget er Livsejávrre, Slæddovagjávrre, Linnajávrre, Litletindvatnet, Reinoksvatnet (Hierggejávrre), Forsvatnet (Gårttjejávrre), Várreviejekjávrre og Langvatn (Guhkesjávrre). Alle disse er regulert.[1][4]

Dalbunnen langs Kobbelva er flat og har flere terrasser i forskjellige nivåer. Dette skyldes at Kobbelva rett etter siste istid har hatt forskjellig erosjonsbasis. Elven går for det meste i løsmasser. På visse steder går fjellsidene helt ned i elveløpet.[5]

På grunn av transport av løsmasser har elven bygget opp et delta ut i sjøen. Overflaten av dette består av sand, med enda finere materiale lengre ned. Det er også noen grusbanker lengre ut, noe som skyldes bunntransport av erosjonsmaterialer fra sand og grusavsetninger lengre opp.[5]

Det er vekslende terreng rundt Kobbelva, Kobbvatnet og Gjerdalen, som er skogbevokst og omgitt av høye fjell. Elveløpene i vassdraget følger stort sett nokså åpne daler. I området er det mange høye fjell over 1000 moh, med Gasskatjåhkkå (1517 moh) som det høyeste. Delen av nedbørsfeltet med fjellterreng preges av nakne berg og vegetasjonsløse sva, flåg og steinur. Det er flere isbreer i området, der Veikdalsisen er den største på rundt 7 km2. Bortsett fra området rundt Kobbelva og Kobbvatnet, er det ikke fast bosetning langs vassdraget eller i nedbørsområdet forøvrig.[6][1]

Historie og kulturminner[rediger | rediger kilde]

Langs vassdraget er det registrert noen få kulturminner. I et område nord for Livsejávrre er det funnet er ildsted fra rundt år 1000. Offersteder er registrert ved Cappagjávri, Slukajávri, Hiergejavri og muligens andre steder, disse er antatt å komme fra samme tidsrom. Ellers er det registrert samiske kulturminner ved blant annet Slukajávri. Her dreier det seg om boplasser som telt, gammer og hellere, samt depothellere, melkeplasser for rein, grav- og offerplasser. Rester etter sperregjerder er også registrert.[6]

Fra nyere tid er det rester etter utmarksutnytting, noe skogsdrift og tømmerfløting har funnet sted helt opp til begynnelsen av 1970-årene. Det er også noen rester etter aktiviteter under andre verdenskrig.[6]

Bruk av vassdraget og området[rediger | rediger kilde]

Før Kobbelvvasdraget ble utbygget ble isen om vinteren på Kobbvatnet og Sørfjorden en del benyttet til ferdsel og isfiske. Området brukes til turgåing, jakt og fiske, samt bærplukking. Får utbyggingen ble bestanden av røye i Gjerdalsvatnet vurdert til å være av middels god kvalitet.[6]

Området ligger i Mørkvatn reinbeitedistrikt. Beiteområder for rein bruk om våren og kalvingsland ligger nord for Gjerdalsvatn.[6]

Vassdragsutbyggingen har medført bygging av anleggsveier som i deler av året kan benyttes av almenheten. Det gjelder vei i Gjerdalen og Tverrelvdalen, henholdsvis nordøst og øst for Kobbvatnet.[1]

Veikdalen er dalføret hvor Austerelva renner gjennom, dette området er fredet som Veikdalen naturreservat i 2000. Her finnes fjellfuruskog med urskogpreg, det vil si at området knapt har noen menneskelige inngrep.[7]

Vannkraftutbygging[rediger | rediger kilde]

Reinoksvatnet i slutten av juli 2018 etter nedtapping.

Kobbelv kraftverk hadde første driftsår i 1987 og ligger rundt 700 m inn i fjellet ved Kobbvatnet. Det har en årlig middelproduksjon på 743,4 GWh. Utbyggingen omfatter blant annet åtte vann som tjener som vannmagasiner: Langvatn, Várreviejekajávrre, Forsvatnet, Linnajávrre, Litletindvatnet, Reinoksvatnet, Slæddovagjávrre og Livsejávrre.[4] Mer detaljert overføres vannet fra Slæddovagjávrre og Livsejávrre til Reinoksvatnet via vanntunneler, fra Reinoksvatnet går det en vanntunnel til Forsvatnet. Fra Litletindvatnet, Forsvatnet, Várreviejekajávrre og Langvatn er det tunneler som fører vannet ned til Kobbvatnet Kraftverk, med avløp ut i Kobbvatnet. Langvatn, som før hadde sitt avløp mot Sørfjordelva, overføres altså nå til Kobbelva.[8]

Kobbelva har lang tradisjon som lakse- og sjørettelv. Det er krav til minstevannføring i elven for å bidra til og sikre at fiskestammene elven tidligere hadde, skal videreføres. Elven har etter utbygging «så og si vært tømt for vann, noe som har berørt grunneiere og andre interesserte negativt.»[9]

Dersom kraftverket går for fult om sommeren blir vanntemperaturen svært lav, noe som er ugunstig for yngelen. Om derimot kraftverket stanses kan fisken få problemer med å vandre oppover elven på grunn av redusert vannføring. Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) vurderte i desember 2012 statusen for Kobbelvvassdraget slik: «[..] situasjonen for laks [regnes] som kritisk eller tapt, bestanden av sjøørret vurderes som redusert og sjørøye som lite påvirket. [..] Store innslag av oppdrettsfisk gjør det vanskelig å opprettholde en bærekraftig laksestamme i vassdraget.»[3] I årene 2013-2015 ble det gjort en kartlegging av fiskeforholdene i vassdraget, hvor en fant at: «Mangel på gode oppvekstarealer, dårlig fordeling av gytearealer, lave vannføringer og næringsfattige vannmasser er vurdert som flaskehalser for produksjonen av sjøørret og laks.» Det ble anbefalt tiltak i form av «[..] etablering av nye oppveksthabitater i sideløp og fysiske habitattiltak som kulpgraving, elvekorrigering, steinsetting, celleterskler, utlegging av kalkstein og gytegrus [..]»[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Kartutsnitt Vassdraget». Kartverket. Besøkt 20. august 2021. 
  2. ^ a b c d «Kartutsnitt Kobbelva». Kartverket. Besøkt 20. august 2021. 
  3. ^ a b c d «Miljøstatus Kobbelvvassdraget» (PDF). Statkraft. Besøkt 20. august 2021. 
  4. ^ a b «Kobbelv vannkraftverk». Statkraft. Besøkt 20. august 2021. 
  5. ^ a b Faugli, Per Einar (1980). Kobbelvutbyggingen. Universitetet i Oslo, Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer. ISBN 8272310112. 
  6. ^ a b c d e Selnes, Morten og Mamersland, Arne T (mai 1984). Samlet plan for vassdrag – Kobbel , lavt fall (PDF). Bodø: Nordland fylke – Sørfold kommune. ISBN 82-7243-456-3. 
  7. ^ Haugskott, Trond (2014). «Veikdalen» (PDF). Fylkesmannen i Nordland. Besøkt 20. august 2021. 
  8. ^ a b Arnekleiv, Jo Vegar m.fl. (2016). Fiskebiologiske undersøkelser i Kobbelv- vassdraget 2013-2015 – gytefisk, habitatkartlegging og forslag til tiltaksplan (PDF). Trondheim: NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie. ISBN 978-82-8322-091-9. 
  9. ^ «Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren. Dokument nr. 15:1582 (2007-2008)». Stortinget. 2008. Besøkt 20. august 2021.