Wikipedia:Kandidatsider/Den angelsaksiske krønike
Artikkel som i hovedsak er oversatt fra engelskspråklig Wikipedia av Finn Bjørklid. Jeg har bidratt med gjennomlesing for korrektur. Finn Bjørklid har akseptert at den fremmes som kandidatartikkel. Ulflarsen (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 18:25 (CET)
Anbefalt
[rediger kilde]
For Ulflarsen (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 18:25 (CET)- For Grundig, ryddig og kildebelagt. --Hilsen Erik d.y. 25. nov. 2023 kl. 14:40 (CET)
- For --M O Haugen (diskusjon) 25. nov. 2023 kl. 16:46 (CET)
- For --Finn Bjørklid (diskusjon) 26. nov. 2023 kl. 12:30 (CET)
- For Znuddel (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 22:19 (CET)
- For 90sveped (diskusjon) 2. des. 2023 kl. 01:04 (CET)
- For Erik F. 5. des. 2023 kl. 10:05 (CET)
Utmerket
[rediger kilde]
Imot Artikkelen gir en grundig behandling av krønikens egen teksthistorie, men er påfallende kort om realinnholdet i krøniken. Hvis en artikkel om Heimskringla hadde blitt skrevet på samme måte, ville vi knapt ha funnet opplysningen om at Olav den Hellige er hovedperson i Heimskringla. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. nov. 2023 kl. 16:46 (CET)
Kommentarer
[rediger kilde]To (delvis relatert) kommentarer som ikke er helt på pirknivå:
- Temaet for artikkelen er selve krøniken og da er det naturlig å fokusere på dokumentets (dokumentenes) historie og pålitelighet. Men jeg lurer på om det ville være fint å få mer konkret og tydelig frem hvilke deler av realhistorien dokumentet omhandler (hva dokumentet sier). Jeg kan ingenting om dette, men ved rask lesing begynte jeg å lure.
- Ingressen er litt komplisert. Er det aktuelt å forenkle litt og kanskje løfte noen tydelige hovedpunkter til det innledende avsnitt? Kanskje det innledende avsnitt bør være mindre drøftende og mer nøkkelopplysninger, feks måtte jeg lese og fundere litt nedover for å finne de viktige årstallene.
--Hilsen Erik d.y. 25. nov. 2023 kl. 14:53 (CET)
- Jeg ser Mortens poeng, men innholdet er annaler for Englands historie, og hvor relevant er det å gjenta det? --Finn Bjørklid (diskusjon) 26. nov. 2023 kl. 12:30 (CET)
- Jeg er ikke uten videre enig med deg her, @Finn Bjørklid. Hvis vi ser på de historieskriftene vi har fra norsk middelalder (f.eks. Historia Norvegiæ, Historien om de gamle norske kongene og Heimskringla – for ikke å snakke om forskjellene mellom Odd munks saga om Olav Tryggvason og Snorres Olav Tryggvasons saga), så vil jo forskningen og omtalen av dem nettopp være opptatt av å beskrive forskjellene mellom innholdet i de ulike historieversjonene. Det finnes vel ikke noe sånt som en nøytral eller objektiv historiebok? Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 22:11 (CET)
- Du sammenblander historiske sjangrer. Dan angelsaksiske krønike er en årbok eller annaler med korte innslag om hva som skjedde det året skriveren oppdaterer den, eksempelvis biskopen døde på våren, elven flommet over den høsten, skottene angrep grensen etc. Sagalitteraturen er sammenhengende fortellinger fra fødsel, liv og død. Ditt eksempel Olav den hellige døde i 1030 mens Snorre som skrev fortellingen, basert på «løgn, sannhet og dårlig hukommelse», som det treffende heter om NRK-serien Makta, døde i 1241, over 200 år etter hendelsene. Alfred den store, som tok initiativ til krøniken, har sin egen biografi, eller saga om du vil, Vita Ælfredi (Livet til Alfred): Det er den viktige kilden til kongen, ikke krøniken, som kun bekrefter eller avkrefter datoen for bestemte hendelser. Din siste setning er en helt annen diskusjon. Finn Bjørklid (diskusjon) 28. nov. 2023 kl. 05:09 (CET)
- Ja, jeg brukte eksempler fra en annen historisk sjanger for å belyse poenget mitt. Men poenget er fremdeles gyldig. Krøniker inneholder et utvalg av historiske hendelser, og det er all grunn til å tro at utvalget og tolkningen av hendelser i denne krøniken også representerer et ståsted og en versjon av historietolkning. Men nå ser jeg at også Britannica-artikkelen er mest interessert i versjonshistorien. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. des. 2023 kl. 11:54 (CET)
- Du sammenblander historiske sjangrer. Dan angelsaksiske krønike er en årbok eller annaler med korte innslag om hva som skjedde det året skriveren oppdaterer den, eksempelvis biskopen døde på våren, elven flommet over den høsten, skottene angrep grensen etc. Sagalitteraturen er sammenhengende fortellinger fra fødsel, liv og død. Ditt eksempel Olav den hellige døde i 1030 mens Snorre som skrev fortellingen, basert på «løgn, sannhet og dårlig hukommelse», som det treffende heter om NRK-serien Makta, døde i 1241, over 200 år etter hendelsene. Alfred den store, som tok initiativ til krøniken, har sin egen biografi, eller saga om du vil, Vita Ælfredi (Livet til Alfred): Det er den viktige kilden til kongen, ikke krøniken, som kun bekrefter eller avkrefter datoen for bestemte hendelser. Din siste setning er en helt annen diskusjon. Finn Bjørklid (diskusjon) 28. nov. 2023 kl. 05:09 (CET)
- Jeg er ikke uten videre enig med deg her, @Finn Bjørklid. Hvis vi ser på de historieskriftene vi har fra norsk middelalder (f.eks. Historia Norvegiæ, Historien om de gamle norske kongene og Heimskringla – for ikke å snakke om forskjellene mellom Odd munks saga om Olav Tryggvason og Snorres Olav Tryggvasons saga), så vil jo forskningen og omtalen av dem nettopp være opptatt av å beskrive forskjellene mellom innholdet i de ulike historieversjonene. Det finnes vel ikke noe sånt som en nøytral eller objektiv historiebok? Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 22:11 (CET)
- Åpningen
Jeg ser på åpningsavsnittet i denne artikkelen, og sammenligner med den definerende åpningen i den engelske Wikipedia-artikkelen, SNL, DSD og Britannica. Vår artikkel introduserer et par forhold som ikke finnes i disse andre. Ordet «kildedokumenter» og en problematisering av at tekstene er «usikre kilder». Jeg tror jeg ønsker meg en ny åpning i artikkelen, som ligger nærmere disse fire andre, og som ikke har med de to nyintroduserte momentene jeg peker på. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 22:57 (CET)
- Til ordvalget: Kan «kildeskrifter» være passende alternativ? Erik F. 28. nov. 2023 kl. 21:45 (CET)
- Jeg var egentlig mest forundret over ordet «kilde-», enten det er «kildedokumenter» eller «kildeskrifter». For en historiker er selvsagt alle tidligere skrifter en kilde til sin samtid og til sin samtids tolkninger av fortiden. Men i dagligtale kaller vi dem «tekster», «bøker» eller «manuskripter». Men akkurat dette ordet er vel ingen hovedsak i min vurdering av artikkelen. Jeg fjernet delsetningen om «usikre kilder» nå. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. des. 2023 kl. 11:54 (CET)
- Vil det være galt med en slik omskriving? «Den angelsaksiske krønike er en samling av annaler, skrevet på angelsaksisk, som dekker angelsaksernes historie i England og til dels i de britiske øyer.» Erik F. 4. des. 2023 kl. 21:07 (CET)
- Ordet "annaler" i den innledende setningen er teknisk korrekt, men ikke et dagligdags ord. Kanskje det er mulig å snike inn en forklaring? Min filosofi er at begrep/betegnelse ikke bør forklares med et (annet) vanskelig begrep. Slik at leseren ikke må klikke seg fra artikkel til artikkel. Hilsen Erik d.y. 5. des. 2023 kl. 21:24 (CET)
- Jeg tror artikkelen snakker godt til interesserte lesere slik den står. Skulle jeg ha unngått ordet og tillatt meg en lang setning, så ville jeg kanskje ha skrevet: «Den angelsaksiske krønike er en samling av korte opptegnelser fra år til år, skrevet på angelsaksisk, som dekker angelsaksernes historie i England og til dels i de britiske øyer.» Det får andre vurdere. Erik F. 8. des. 2023 kl. 14:03 (CET)
- Ordet "annaler" i den innledende setningen er teknisk korrekt, men ikke et dagligdags ord. Kanskje det er mulig å snike inn en forklaring? Min filosofi er at begrep/betegnelse ikke bør forklares med et (annet) vanskelig begrep. Slik at leseren ikke må klikke seg fra artikkel til artikkel. Hilsen Erik d.y. 5. des. 2023 kl. 21:24 (CET)
- Vil det være galt med en slik omskriving? «Den angelsaksiske krønike er en samling av annaler, skrevet på angelsaksisk, som dekker angelsaksernes historie i England og til dels i de britiske øyer.» Erik F. 4. des. 2023 kl. 21:07 (CET)
- Avslutte prosessen?
Artikkelen har stått til vurdering i mer enn tre uker, og det har ikke vært noen bevegelse her på ni dager. Siden det er min stemme som blokkerer for UA-status vil jeg ikke selv uoppfordret avslutte denne som en AA. Jeg oppfordrer Ulflarsen til å avrunde, avslutte og eventuelt lukke prosessen. Dersom Ulf ønsker hjelp med de tekniske redigeringene etter at prosessen er avsluttet, så kan jeg utføre det. Det er ellers greit beskrevet på Wikipedia:Kandidatsider/sjekkliste. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. des. 2023 kl. 22:08 (CET)
- For min del kan prosessen godt lukkes. Ulflarsen (diskusjon) 17. des. 2023 kl. 22:40 (CET)
- Jeg spør en gang til for å være sikker, @Ulflarsen. Det er din vurdering at denne prosessen skal avsluttes med AA-status nå, ikke sant!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. des. 2023 kl. 20:26 (CET)
- Absolutt, gitt tilbakemeldingene så er AA-status det korrekte, anser jeg. Ulflarsen (diskusjon) 18. des. 2023 kl. 20:29 (CET)
- Jeg spør en gang til for å være sikker, @Ulflarsen. Det er din vurdering at denne prosessen skal avsluttes med AA-status nå, ikke sant!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. des. 2023 kl. 20:26 (CET)
Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 18. des. 2023 kl. 21:06 (CET)