Selburose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kommunevåpenet for Selbu viser tre svarte selburoser på grå, hvit eller sølvfarget bunn («I sølv 24 sorte spissruter samlet i tre rosetter»). Den stiliserte roseblomsten symboliserer selbustrikkingens sentrale rolle i selbyggenes kulturarv. Våpenet ble godkjent 1991.[1]

Selburose, også skrevet Selbu-rose og kalt selbumønster, er et ornament formet som en stjerne eller rosett med åtte spisse blader (spissruter), og som tradisjonelt har vært brukt i mønsterstrikkeplagg fra Selbu i Sør-Trøndelag. Selburoser forekommer i ulike former, mønsterkombinasjoner og farger, men oftest som svarte figurer på hvit bunn.[1] Plagg med dette rosemønsteret kan kalles selbuvott, selbugenser, selbustrømper, selbustrikk og så videre.

Historikk og bruk[rediger | rediger kilde]

Utstilte selbuvarer eller selbustrikk 1944: strikkende votter, vanter, luer, strømper, skjerf og genser.
Karen Garberg sorterer selbuvotter, luer, skjerf og andre strikkeplagg 1944.
Milorg-fenrik Terje Rollem iført karakteristiske nikkers og selbustrømper overtar Akershus festning av Wehrmacht-major Josef Nichterlein 11. mai 1945, få dager etter frigjøringen etter krigen.
Marit Emstad ( (1841–1929), skaperen av selbustrikkingen.

Marit Guldsetbrua Emstad (født 1841) fra Selbu har fått tilnavnet «moren til selbustrikkingen» fordi hun skal ha vært den første som leverte votter med selburoser til Husfliden i Trondheim i 1897. Emstad kan ha hentet inspirasjon fra eldre strikkeoppskrifter, treskurd og annen husflid. Liknende mønstre finnes også i de eldste mønsterbøkene fra Italia, Frankrike, Sveits og Tyskland på 1500-1700-tallet. [2] Selbu husflidsentral ble etablert i 1934 og etter et par år ble produsert 90.000 par selbuvotter. Tre fjerdedeler av produksjonen ble eksportert. I tillegg til selburosa kunne selbuvottene ha bilder av personer, dyr og planter. Kvernsteinsproduksjon var til slutten av 1800-tallet Selbus viktigste næringsvei, og da kvernsteinene ble erstattet av valsemøllene var selbyggene på utkikk etter nye inntektsmuligheter.[3]

Kommunevåpenet for Selbu kommune, som ble godkjent i 1991, viser tre selburoser, definert som «24 spisse, svarte spissruter samlet i tre rosetter, to over en mot en sølv bakgrunn».[1]

Selburosen er antakelig det meste brukte strikkemønsteret i Norge, og også brukt utenfor landets grenser som symbol på Norge og norsk folkekunst. Selburose kan i engelsk strikketerminologi også kalles Selbu star og Norwegian star. Også Den Norske Husfliden har en selburose som merke. Da StatoilHydro endret navn til Statoil i 2009, presenterte selskapet en ny logo for konsernet, en lilla sekstagget stjerne med form som minner sterkt om en selburose.[4] Likheten med Norges Husflidslags rosa selburose med manglende «kronblad» er slående.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

<refewrences/>

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]