Selburose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kommunevåpenet for Selbu viser tre svarte selburoser på grå, hvit eller sølvfarget bunn («I sølv 24 sorte spissruter samlet i tre rosetter»). Den stiliserte roseblomsten symboliserer selbustrikkingens sentrale rolle i selbyggenes kulturarv. Våpenet ble godkjent 1991.[1]

Selburose, også skrevet Selbu-rose og kalt selbumønster, er et ornament formet som en stjerne eller rosett med åtte spisse blader (spissruter), og som tradisjonelt har vært brukt i mønsterstrikkeplagg fra Selbu i Sør-Trøndelag. Selburoser forekommer i ulike former, mønsterkombinasjoner og farger, men oftest som svarte figurer på hvit bunn.[1] Plagg med dette rosemønsteret kan kalles selbuvott, selbugenser, selbustrømper, selbustrikk og så videre.

Historikk og bruk[rediger | rediger kilde]

Utstilte selbuvarer eller selbustrikk 1944: strikkende votter, vanter, luer, strømper, skjerf og genser.
Karen Garberg sorterer selbuvotter, luer, skjerf og andre strikkeplagg 1944.
Milorg-fenrik Terje Rollem iført karakteristiske nikkers og selbustrømper overtar Akershus festning av Wehrmacht-major Josef Nichterlein 11. mai 1945, få dager etter frigjøringen etter krigen.
Marit Emstad ( (1841–1929), skaperen av selbustrikkingen.

Marit Guldsetbrua Emstad (født 1841) fra Selbu har fått tilnavnet «moren til selbustrikkingen» fordi hun skal ha vært den første som leverte votter med selburoser til Husfliden i Trondheim i 1897. Emstad kan ha hentet inspirasjon fra eldre strikkeoppskrifter, treskurd og annen husflid. Liknende mønstre finnes også i de eldste mønsterbøkene fra Italia, Frankrike, Sveits og Tyskland på 1500-1700-tallet. [2] Selbu husflidsentral ble etablert i 1934 og etter et par år ble produsert 90 000 par selbuvotter. Tre fjerdedeler av produksjonen ble eksportert. I tillegg til selburosa kunne selbuvottene ha bilder av personer, dyr og planter. Kvernsteinsproduksjon var til slutten av 1800-tallet Selbus viktigste næringsvei, og da kvernsteinene ble erstattet av valsemøllene var selbyggene på utkikk etter nye inntektsmuligheter.[3]

Kommunevåpenet for Selbu kommune, som ble godkjent i 1991, viser tre selburoser, definert som «24 spisse, svarte spissruter samlet i tre rosetter, to over en mot en sølv bakgrunn».[1]

Selburosen er antakelig det meste brukte strikkemønsteret i Norge, og også brukt utenfor landets grenser som symbol på Norge og norsk folkekunst. Selburose kan i engelsk strikketerminologi også kalles Selbu star og Norwegian star. Også Den Norske Husfliden har en selburose som merke. Da StatoilHydro endret navn til Statoil i 2009, presenterte selskapet en ny logo for konsernet, en lilla sekstagget stjerne med form som minner sterkt om en selburose.[4] Likheten med Norges Husflidslags rosa selburose med manglende «kronblad» er slående.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Selbu kommune om kommunevåpenet (2011)
  2. ^ Om selbumønsteret i Annemor Sundbøs Kvarsdagsstrikk fra 1994 (avfotografert bok fra Nasjonalbibliotekets arkiv)
  3. ^ «Skatten i srikkebokkista». Dag og tid. 24. februar 2017. s. 27. 
  4. ^ Store norske leksikon om Statoils selburose-liknende logo
  5. ^ TV2.no 19.11.2009: Statoil sponser Husfliden etter «logotyveri»

Se også[rediger | rediger kilde]