Park

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Park kan også være et koreansk familienavn
Verneområdet rundt Prestvannet i Tromsø.
Central Park i New York, en av verdens mest besøkte parker.
Skulpturgruppen «Fontenen» i Vigelandsparken i Oslo.

Park (fra fransk, av middelalderlatin parricus, «innhegning, dyrehage»)[1][2] er større grøntområde med beplantning, stort hageanlegg»)[1] og et vernet grøntområde, enten vernet som en nasjonalpark slik det er skapt fra naturens side (eller tilnærmet slik), eller det kan være et anlagt område, ofte i bybebyggelse, til glede og rekreasjon for mennesker.

En park kan bestå av områder med svært ulike typer arealer, også vann, og det kan være områder med ulike typer flora og fauna eller grasmark. Parkanlegg i byer kan også inneholde monumenter, statuer, fontener og springvann, og egne områder og lekeplass for barn. Parker er del av den urbane infrastrukturen ved å skape «grønne lunger» i storbyene. Forskning har pekt på at folk som beveger seg utendørs i grønne områder får psykisk velbehag og bedre mental helse.[3] Det har betydning for den fysiske og psykiske velbehaget til folk flest å tilrettelegge og oppmuntre muligheten for ulike former for aktiviteter for begge kjønn i alle aldre.[4]

Villmarksparker eller naturparker ligger i uberørt natur. Mange parker er beskyttet av nasjonalt lovverk. Noen verneområder er opprettet for at arter som er truet skal overleve. Enkelte verneområder fokuserer hovedsakelig på overlevelse for noen få utsatte arter, som gorillaer og sjimpanser.

Begrepet park brukes også om private og offentlige områder til næringsvirksomhet, eksempelvis en samling av ulike forskingsinstitusjoner kan kalles en forskningspark.[1]


Historie[rediger | rediger kilde]

De første parkene var dyreparker eller jaktparker, skogsområder forbeholdt kongelig eller aristokratisk jakt i middelalderen. De var omgitt av høye murer eller hekker for å holde viltet inne og folk ute.

Disse vernede områdene utviklet seg fra 1500-tallet til landskapsparker (eller store innhegnede hager) omkring herregårder og landsteder. De var arealer til jakt, men var også med på å fremheve eiernes rikdom og status. Landskapsestetikk og landskapsarkitektur ble fagområder i slike miljøer. Etterhvert som byene vokste ble de private hagene overlatt til allmennheten. De store parkene i London har en slik forhistorie.

Den industrielle revolusjon ga parkene en ny betydning som vernet område for allmennheten. Hensikten ble nå å bevare en smule natur i bylandskapet. Sport ble en viktig aktivitet i disse nye byparkene.

Større områder som ble spesielt verdsatt på grunn av sin naturlige skjønnhet ble vernet som nasjonalparker, for å hindre at de skulle bli ødelagt av en naturlig ukontrollert utvikling i arealbruken.

Nyere utvikling av begrepet park[rediger | rediger kilde]

Park i Kadıköy

Parkbegrepet vant status på slutten av 1900-tallet og ble tatt i bruk på en rekke områder i privat forretningsvirksomhet og navngiving av lokaliteter knyttet til slik virksomhet, særlig i forbindelse med den frihet som privatbilismen ga til lokalisering. Byvirksomhet kunne flyttes ut av byene, til ulike typer næringsparker i bynære suburbane områder, gjerne områder som lå i umiddelbar nærhet til motorveiene. Ulike typer temaparker er utviklet, som eksempelvis forskningspark.

Kjente parker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «park», Bokmålordboka
  2. ^ «park (n.)», Online Etymology Dictionary; fra gammelfransk parc, «inngjerdet skog» eller «jaktområde», på 1100-tallet, opprinnelig fra vestgermanske *parruk, «inngjerdet land», som også er opphavet til det latinske ordet.
  3. ^ Kaplan, R. & Kaplan, S. (1989): The Experience of Nature: A Psychological Perspective, Cambridge: Cambridge University Press.
  4. ^ Friedman, D.; Dannenberg, A.; Frumkin, H.; (sommeren 2013): «Design and Public Health: Working Hand-in-Hand for Better built Environments», Arcade

Se også[rediger | rediger kilde]