Johannes Christian Piene

Johannes Christian Piene
Heinrich Fritz/NTNU Universitetsbiblioteket
Født		19. aug. 1832 Trondhjem
Død		2. juli 1912 (79 år) Helsingborg
Beskjeftigelse		Politiker, handelsmann, gründer
Parti		Høyre
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Domkirkegården
Utmerkelser		Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1891)
Stortingsrepresentant
1892–1894
Valgkrets		Trondhjem og Levanger
Johannes Christian Piene på Commons

Johannes Christian Piene (født 19. august 1832 i Trondhjem, død 2. juli 1912 i Helsingborg) var en norsk industrigründer, kjøpmann og politiker (H). Han var en av Trøndelags fremste industrialister på 1800-tallet med tunge interesser i møllebruk, Trondhjems Mekaniske Værksted og Ranheim Cellulosefabrik. Piene var stortingsmann for Trondhjem og Levanger 1892–1894.

Familie og yrkeskarrière

Han ble født inn i en kjøpmannsfamilie med sterke bånd til embedsmannsstanden i Trondhjem som sønn av kjøpmann og fabrikkeier Caspar Christian Piene (1805–1885) og hustru Lucie Benedicte Bugge (1794–1873). Han var dattersønn av biskop Peder Olivarius Bugge (1764–1849) og søstersønn av katedralskolens rektor Frederik Moltke Bugge (1806–1853). Faren var tysker og kom til Trondhjem i 1820-årene som «reisende representant for firmaer i sin fødestavns industriprodukter, tråd, bånd og tekstilvarer».

Johannes Christian giftet seg i 1859 med Henriette Jacobine Aubert (1838–1912), datter av ingeniørkaptein Frantz Henrik Aubert og Else Sophie Heyerdahl. Hennes farfar var general Benoni Aubert (1768–1832).

Han tok handelsutdannelse i inn- og utland, og ble etterhvert medeier i farens båndfabrikk, som hovedsakelig produserte bånd, lisser og snorer for eksport til Sverige. Fabrikken var lenge byens eneste bedrift i tekstilbransjen, men ble nedlagt i 1906, etter at lønnsomheten ble borte som følge av at mellomriksloven ble opphevet.

Piene grunnla grossistfirmaet I.C. Piene & Søn i 1866, og tok borgerskap året etter. Firmaet ble omdannet til et aksjeselskap i 1916 og solgt til Stormøllen AS i 1991. I 1866 kjøpte han møllebruket på Ila, og i 1878 etablerte han en mølle i Buvika. Piene sørget for teknisk modernisering i virksomheten, og var blant de første som solgte finmalt og sammalt mel i landet. Han drev også omfattende import av korn og formalingsprodukter. Pienes firma ble snart ledende innenfor melhandelen nordenfjells.

Blant hans andre engasjement var som medlem av direksjonen (styret) i Trondhjems Mekaniske Værksted 1885–1903, en del av tiden også som formann. Da verftet ble sterkt brannskadet, grep Piene sjansen og flyttet anlegget fra Bakklandet til Nidelvens utløp, som var en gunstigere plassering. Piene var også formann i direksjonen og største aksjonær i Ranheim Cellulosefabrik, medlem av direksjonen i Den Nordenfjeldske Kreditbank og ordfører i forstanderskapet i Trondhjems Sparebank.

Politisk arbeid

Piene var i 1883 med på å grunnlegge Grundlovsforeningen i Trondhjem (nå Trondheim Høyre), hvor han også ble en lederskikkelse. Han representerte Høyre i Trondhjem bystyre og formannskap, og var innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene Trondhjem og Levanger 1892–1894. Piene var dessuten tilsynsmann ved byggingen av Meråkerbanen 1894–1905, medlem av den kongelige tollkommisjon 1879–1880 og medlem av børskommisjonen 1882–1898.

Utmerkelser

Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1891 og til æresmedlem av Trondhjems Handelsstands Forening.

Eksterne lenker

• (en) Johannes Christian Piene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata