Ove Høegh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ove Høegh
Ove Guldberg Høegh.JPG
Født23. april 1814
Grue
Død7. februar 1863 (48 år)
Oslo
Søsken Ole Peter Riis Høegh
Beskjeftigelse Lege, politiker
Nasjonalitet Norge

Ove Guldberg Høegh (født 23. april 1814 i Grue, død 7. februar 1863 i Kristiania) var en norsk lege og politiker.

Han var sønn av fogd i Solør og Odalen Dines Guldberg Høegh, som omkom i brannen i Grue kirke i 1822, og hustru Pauline Lovise Juell. Hans bror Ole Peter Riis Høegh var en av Norges første sivilt utdannede arkitekter, og hans søster Hervora Høegh fikk en etterslekt som har gjort seg gjeldende innen rederinæringen, som farmor til Leif Høegh.

Høegh tok artium i 1833 og medisinsk embedseksamen i 1840. Han var fiskerilege i Lofoten og Vesterålen vintrene 1836 og 1837, og ble konstituert som distriktslege i Salten en tid i 1838. Høegh var privatlege i Lødingen 1841–1843, lege ved kobberverket i Alta 1843–1845 og distriktslege på Senja 1845–1854. Ved siden av legegjerningen var han ordfører i Trondenes formannskapsdistrikt 1848–1853 og stortingsmann for Finmarkens amt 1851–1856.[1]

I sitt arbeid i Nord-Norge fattet han tidlig interesse for spedalskhet (lepra). I 1854 ble han landets første overlege for spedalske, og hadde sitt virke ved Reitgjerdet pleiestiftelse for spedalske i Trondhjem. Høegh var den første i landet som kunne påvise gjennom epidemiologiske observasjoner at spedalskhet var smittsomt. I 1856 ble det første pasientregisteret for spedalskhet opprettet, etter initiativ fra Høegh. Dette var det første nasjonale pasientregisteret i Norge.[2][3]

Høegh var varaordfører i Trondhjem i 1860 og 1861 og ordfører i 1862.[4] Han var også stortingsmann for kjøpstedene Trondhjem og Levanger 1862–1864. Han satt i Stortingets budsjettkomité og Stortingets gasjekomité. Høegh døde av tyfus på Rikshospitalet under oppholdet på Stortinget i februar 1863.[1]

Mens han oppholdt seg i Lødingen, giftet Ove Høegh seg med sogneprestens datter, Anne Sofie Schjelderup. Hun døde i 1848. Det året giftet Høegh seg på nytt med Ingeborg Anna Dons, datter av handelsmann og stortingsmann Nicolai Normann Dons i Hamnvik. I perioden 1854–1856 satt både han og svigerfaren på Stortinget. Han hadde barn fra begge ekteskap. Ove og Ingeborg Annas datter Nanna ble gift med godseier Albert Collett til Buskerud.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 1: Biografier A–K. Kristiania. s. 422. 
  2. ^ Irgens, Lorentz M. (2002). «Oppdagelsen av leprabasillen». Tidsskrift for Den norske lægeforening (7): 708–709. 
  3. ^ Friis, Jacob (2013). «Norsk lege løste gåten om spedalskhet». Alt om historie & vitenskap (3): 62–69. 
  4. ^ Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere : 1837 til 1919. Trondhjem. s. 36–37. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]