Peder Svendsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Peder Svendsen
Peder Svendsen, c. 1915.JPG
Født13. november 1868
Frol i Nord-Trøndelag
Død6. juni 1933 (64 år)
Trondheim
Beskjeftigelse Emissær
Parti Venstre (til 1904) og Arbeiderpartiet
Nasjonalitet Norge
Stortingsrepresentant
1. januar 1901–31. desember 1903
ValgkretsTrondhjem og Levanger

Peder Svendsen (født 13. november 1868 i Frol i Nord-Trøndelag, død 6. juni 1933 i Trondhjem) var en norsk emissær for Godtemplarordenen/IOGT og stortingsmann for Trondhjem og Levanger 1901–1903.

Trondhjem og Levangers stortingsmenn 1900–1903: Svendsen, Kirksæter, Hansen og Spørck, alle valgt for Venstre.

Han var sønn av predikant Faste Svendsen og hustru Gurine Pedersdatter Borgsmoen. Peder Svendsen ble født på Rokne utenfor Levanger, og familien flyttet til Namsos tre år senere. Mesteparten av oppveksten tilbragte han på Fannestrand utenfor Molde.[1]

Han gikk latinskolen i Molde, deretter i lære som smed i Trondhjem. Etter å ha vært utenlands en periode, etablerte han i 1890 et maskinverksted i byen sammen med en kompanjong.[2] I 1894 ble Svendsen ansatt som reisesekretær i Godtemplarordenen, og engasjerte seg som emissær for avholdsbevegelsen på heltid. Han utmerket seg som folketaler, og i løpet av 40 år holdt han anslagsvis 15 000 foredrag for til sammen 3 millioner tilhørere, og stiftet 300 losjer.[1] Han reiste i både Skandinavia og store deler av Amerika.

Svensen var medlem av Trondhjem bystyre for Venstre 1902–1904 og medlem av bystyre og formannskap for Arbeiderpartiet 1905–1907.[1] Han var stortingsmann for Trondhjem og Levanger 1901–1903, mens han ennå representerte Venstre. Han ble foretrukket som representant for arbeiderklassen, og godtok nominasjonen i harme over behandlingen som ungdomsvennen og losjebroren Hans Hagerup-Lyngvær hadde fått.[1] Svendsen var medlem av Lagtinget og Stortingets sosialkomité, men talergavene hans kom ikke fullt til sin rett i stortingssalen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Fuglum, Per (1966). «Peder Svendsen». Norsk biografisk leksikon. 15 (1 utg.). Aschehoug. s. 364. 
  2. ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet : 1814-1914. 1. Kristiania. s. 854. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hasle, Eivind (1993). «Reisetaler for eit edrueleg folk. Peder Svendsen (1868–1933)». I Austigard, Bjørn og Parelius, Nils. Romsdal sogelag årsskrift. Molde. s. 131–151. ISBN 82-90169-42-6. ISSN 0333-1008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]