Helmer Lundgreen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Helmer Lundgreen
Helmer Lundgreen (1815 - 1892) (2747188550).jpg
Foto: Trondheim byarkiv
Født5. september 1815
Trondheim
Død27. januar 1892 (76 år)
Trondheim
Gravlagt Domkirkegården
Beskjeftigelse Kjøpmann, politiker
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden (1891)
Stortingsrepresentant
1. januar 1874–31. desember 1876
ValgkretsTrondhjem og Levanger
Møtte forMichael Getz
1. januar 1865–31. desember 1867
ValgkretsTrondhjem og Levanger
Møtte forEinar Gram

Helmer Lundgreen (født 5. september 1815 i Trondhjem, død 27. januar 1892 i Trondhjem) var en norsk kjøpmann, bankdirektør og politiker (H). Han var blant Trøndelags ledende forretningsfolk i siste halvdel av 1800-tallet.

Familie og yrke[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av kjøpmann Mathias Helmer Lundgreen og hustru Cathrine Marie Møller. Foreldrene innvandret til Trondhjem fra Flensburg tidlig på 1800-tallet; faren tok borgerskap som skipper i byen 28 juli 1806 etter og ha fått et skip og føre som kaptein. Han åpnet da også en kjøpmannsforretning.[1][2] Faren døde i 1831, og firmaet ble videreført av moren under navnet M.H. Lundgreens Enke. Det drev blant annet «brenneri og engrossalg av kolonialvarer og jern, men med vin og brennevin som spesialitet.»[3]

Lundgreen gikk Kronprins Oscars skole og Trondhjems borgerlige realskole, tok privattimer i språk og handelsfag, og fikk sin praktiske utdannelse ved å assistere moren og ved handelshuset Jenssen & Co., og foretok også studiereiser til Tyskland og Frankrike. Han overtok den daglige driften av M.H. Lundgreens Enke i 1839, og ble medeier i 1851 og eneeier i 1854.[2][3]

Lundgreengården på Torvet, ca. 1870. Gården ble revet i 1913 for å gi plass til det som nå er Residence-kvartalet.

Firmaet var blitt en ledende distributør av vin og brennevin i det nordenfjelske Norge, og eksporterte også et betydelig kvantum av finere viner til Stockholm og det øvrige Sverige inntil mellomriksloven ble opphevet. Lundgreen kjøpte også Sundnes bruk med brenneriet etter Herman Løchens konkurs. Sundnæs Aquavit ble Lundgreens fremste eksportartikkel.[2][3] Lundgreen var fransk visekonsul i Trondhjem fra 1861 til 1884, noe som må sees i sammenheng med hans gode forbindelser som vinhandler.[3]

Han giftet seg i 1841 med Anna Christine Roshauw, datter av kjøpmann og proprietær Johan Fredrik Roshauw og hustru Jochumine Margrethe («Mina») Testmann på Follo gård i Orkdal.[3] Mannslinjen i slekten døde ut med sønnene deres, Fredrik og Mathias Helmer Lundgreen,[1] så firmaet M.H. Lundgreens Enke ble overtatt av deres mangeårige medarbeider Claus Berg og dennes sønn Sverre Berg.[2] I 1924 ble det overtatt av Vinmonopolet.[3]

Styreverv og politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Lundgreen var formann i direksjonen (styret) i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) fra 1864 til sin død i 1892. NFDS var dannet i 1857 og var et samarbeid mellom næringslivet i Trondhjem og Bergen om dampskipsfarten til Nord-Norge. Lundgreen var medlem av representantskapet i Norges Bank fra 1848 til 1857 og direktør (styremedlem) fra 1863 til sin død. Fra 1861 var han også direktør i Trondhjems Sparebank.[3]

Lundgreen var innvalgt i Trondhjem bystyre fra 1854. Fra 1865 til 1876 var han vararepresentant til Stortinget fra kjøpstedene Trondhjem og Levanger.[3] Lundgreen møtte på Stortinget i periodene 1865–1867 og 1874–1876; først for Einar Gram, som bad seg fritatt, så for Michael Getz, som var sykemeldt og døde. Lundgreen var høyremann.[4][5][6]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Helmer Lundgreen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1882 og til kommandør av 2. klasse av samme orden i 1891.[3] Han døde i 1892 og ble gravlagt i familiegravstedet ved Nidarosdomen. På graven reiste byen en minnestein i granitt og med bronsjerelieff, hvor det står «reist av erkjendtlige medborgere».[1] Han testamenterte penger til to legater, ett av dem til sjøfolk i NFDS og deres etterlatte. I 1906 ble Helmer Lundgreens gateKalvskinnet oppkalt etter ham.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Johansen, O.J. (1936). Den tusenårige by ved Nidelven. Trondhjem fra Olav Tryggvason til Håkon VII (PDF). Trondhjem: Aktietrykkeriet. s. 249–251. 
  2. ^ a b c d Richter, Jonas Chr. (1906). Det gamle og det nye Trondhjem. Handel og Industri – Trondhjem og Omegn (PDF). Kristiania: Forlaget Norge. s. 49–57. 
  3. ^ a b c d e f g h i Bratberg, Terje (2003). «Helmer Lundgreen». Norsk biografisk leksikon. 6 (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  4. ^ Utheim, John (1882). Statistik over Storthings- og Valgmandsvalgene 1882. Kristiania: Alb. Cammermeyers forlag. s. 49–50. 
  5. ^ Utheim, John (1889). Oversigt over Valgmands- og Storthingsvalgene 1888. Horten: C. Andersens bogtrykkeri. s. 79–80. 
  6. ^ Utheim, John (1892). Oversigt over Valgmands- og Storthingsvalgene 1891. Kristiania: Steenske bogtrykkeri. s. 85–86. 
  7. ^ «Helmer Lundgreens gate». Adresseavisen. 18. september 2001. Besøkt 9. april 2017.