Ole Erichsen
| Ole Erichsen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Ole Erichsen i 1918. | |||
| Født | 28. okt. 1863[1] Trondhjem | ||
| Død | 19. nov. 1949 (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Konditor og fabrikkeier | ||
| Søsken | Thorvald Erichsen | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje St. Olavs Orden | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1913–31. desember 1915 | |||
| Valgkrets | Trondhjem og Levangers 1. krets, Brattøra og Ila | ||
| 1. januar 1907–31. desember 1909 | |||
| Valgkrets | Trondhjem og Levangers 1. krets, Brattøra og Ila | ||
Ole Erichsen (født 28. oktober 1863 i Trondhjem, død 19. november 1949) var en norsk konditor, fabrikkeier og politiker (H). Han var stortingsrepresentant for Trondhjem og Levanger 1907–1909 og 1913–1915.
Han hadde eksamen fra kjemilinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt fra 1881, og gikk i lære som konditor i Trondhjem og Düsseldorf 1881–1886.[2] I 1886 overtok han velrenommerte Erichsens konditori i Nordre gate og E. Erichsens Dampchokolade- & Sukkervarefabrik etter sin far, Ernst Erichsen (1820–1886), og drev familievirksomheten frem til overdragelsen til sønnen Odd Erichsen i 1920.[3] Ole Erichsen bidro også til oppstarten av hermetikkfabrikken Trondhjem Preserving Co., Aktiebryggeriet i Trondhjem A/S og Nidar Chokoladefabrik A/S, og var styreformann i en rekke industrielle foretak.[3]
Erichsen var medlem av Trondhjem bystyre 1897–1922, herav varaordfører 1911–1912, styremedlem i Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri fra 1898, medlem av Norsk Arbeidsgiverforenings arbeidsutvalg, formann i Trondhjems Håndverks- og Industriforening i 12 år, medlem av Norges Husflidsråd 1910–1925, formann i Norske Konditorers Landsforening fra 1917 og innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene Trondhjem og Levangers 1. krets, Brattøra og Ila (Vår Frue kirkes menighet og Ilen menighet) 1907–1909 og 1913–1915.[4]
Som frimurer var han provincialmester i Trondhjems Provincialloge 1934–1947.
Han var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden fra 1947 og ridder av Dannebrogordenen, og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 221[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere : 1837 til 1919. Trondhjem.
- ^ a b Lein, Karina (13. februar 2007). «- Et opprør kan redde Erichsen». Byavisa. Arkivert fra originalen 13. oktober 2007.
- ^ a b Steenstrup, Bjørn, red. (1948). Hvem er Hvem? 1948. Oslo: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). s. 138.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ole Erichsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- Fødsler i 1863
- Dødsfall i 1949
- Stortingsrepresentanter fra Høyre
- Stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger
- Stortingsrepresentanter 1913–1915
- Stortingsrepresentanter 1907–1909
- Lokalpolitikere i Trondheim
- Høyre-politikere i Sør-Trøndelag
- Norske bedriftsledere
- Norske kjemiingeniører
- Norske frimurere
- Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden
- Kongens fortjenstmedalje i gull
- Dannebrogordenen
- Alumni fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt
- Personer fra Trondheim kommune