Jacob Aall Bonnevie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jacob Aall Bonnevie
Jacob Aall Bonnevie.jpg
Født31. desember 1838
Christiania
Død13. august 1904 (65 år)
Linköping
Far Honoratus Bonnevie
Søsken Johanne Mathilde Dietrichson
Barn Kristine Bonnevie, Thomas Bonnevie, Carl Emil Christian Bonnevie
Beskjeftigelse Politiker
Parti Høyre
NasjonalitetNorge

Jacob Aall Bonnevie (født 21. desember 1838 i Kristiania, død 13. august 1904 i Linköping, Sverige) var en norsk skoledirektør og politiker (Høyre).[1]

Bonnevie var utdannet cand.real..[2]

Familie[rediger | rediger kilde]

Hans foreldre var Honoratus Bonnevie (borgermester i Trondhjem, stortingsmann) og Sofia Augusta Baumann. Bonnevie giftet seg i 1863 med Anne Johanne Daae (født 18. desember 1839, død 3. desember 1876). Sammen fikk de barna Sofie Honoria (gift med professor Vilhelm Bjerknes), Hanna, Sofie Augusta (gift med patentingeniør Alfred J. Bryn), Nils Cornelius (1870– emigrerte), Christine Elisabeth Heuch (kjent som Kristine Bonnevie, biologen som ble Norges første kvinnelige professor), Jacob Aall og Christian (1876–1899). Han var bror av Niels Cornelius Bonnevie og Johanne Mathilde Dietrichson,[2] og dermed svoger av Lorentz Dietrichson.[3] Anne Johanne Daae var søster av Anders Daae (fengselsdirektør) og Iver Munthe Daae (tolldirektør i Kina).[4]

Etter Anne Johannes død inngikk han ekteskap med Susanne Bryn, og de fikk barna Thomas Bonnevie (høyesterettsdommer) og Carl Emil Christian Bonnevie (politiker).[2]

Jacob Aall Bonnevie var onkel av forfatteren Anna Munch.[5]

Treliste

Virke[rediger | rediger kilde]

Skolemann[rediger | rediger kilde]

Som skoledirektør i Nidaros stift fra 1872 etablerte han realgymnaset i lovs form (1869) og var visstnok pådriver for at kalkulus med differensial- og integralretning skulle være med i pensum. I denne perioden ga han også ut boken Kortfattet Lærebog i Arithmetik og Algebra med Exempelsamling (1871), som en tid etter kom under kritikk av Sophus Lie, som mente at også bevisteknikker var sentrale i pensum.

Politiker[rediger | rediger kilde]

I perioden 1880–1897 satt han på Stortinget for Trondhjem og Levanger,[9] og var Kirke- og undervisningsminister fra juli 1889 til mars 1891.[1] Mot århundreskiftet var han involvert i forhandlingene rundt det som etterhvert resulterte i unionsoppløsningen.

Biografi[rediger | rediger kilde]

En biografi om ham er skrevet av Åsmund Lønning Strømnes – den har tittelen Jacob Aall Bonnevie: Sentral norsk skulemann og politikar sist i det 19. hundreåret.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Debes, Jan (1925-1999) (1950). Det norske statsråd: 1814-1949. [Oslo]: Cammermeyer. 
  2. ^ a b c d Thrap, Daniel (1886). Familjen Bonnevie 1715-1885: stamtavle. Kristiania: i kommisjon hos Th. Steens forlagsexpedition. 
  3. ^ Wichstrøm, Anne (28. september 2014). «Mathilde Dietrichson». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 5. april 2018. 
  4. ^ Huitfeldt, Johanne (28. september 2014). «Iver Daae». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 4. april 2018. 
  5. ^ «Anna Munch – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 22. februar 2017. 
  6. ^ Sander, Thorbjørn Johan (9. desember 2016). «Conrad Svendsen». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 5. april 2018. 
  7. ^ Bryn, Knut (29. september 2014). «Alfred Bryn». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 5. april 2018. 
  8. ^ Lønnå, Elisabeth (28. september 2014). «Margarete Bonnevie». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 5. april 2018. 
  9. ^ Lindstøl, Tallak (1857-1925) (1914). Stortinget og statsraadet: 1814-1914. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]