Bernhard Ludvig Essendrop

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bernhard Ludvig Essendrop
Ludvig Essendrop 1891.jpg
Født 21. desember 1812
Død 13. mars 1891 (78 år)
Søsken Carl Peter Parelius Essendrop
Yrke Prest, politiker
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Bernhard Ludvig Essendrop (født 21. desember 1812 i Christiania, død 13. mars 1891) var stortingsrepresentant, stortingspresident og domprost i Nidarosdomen.

Han var sogneprest i Strinda og Bakklandet fra 1851 til 1876, og ordfører i bygda i 2 perioder 1862–65 og 1868–73. Fra 1876 var han domprost.

Han ble valgt til Stortinget i 1862, 1865 og 1874 som representant for Søndre Trondhjems Amt; og som vararepresentant i 1871[1]; og i 1877 og 1880 som representant for byvalgkretsen Trondhjem og Levanger.[1].

Essendrop var lagtingspresident i sin tredje valgperiode og stortingspresident fra 1874.[2][3] I sine første perioder tilhørte han Stortingets liberale fløy, sammen med Johan Sverdrup, Johannes Steen og Ole Richter; senere ble han mer moderat/konservativ.[2]

Essendrop var preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1874 til 1883.[4] Han var bror av statsråd og biskop Carl Peter Parelius Essendrop.[2] Essendrops gate i Trondheim er oppkalt etter ham.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Bernhard Ludvig Essendrop». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Besøkt 9. mai 2011. 
  2. ^ a b c Bernhard Ludvig Essendrop i Store norske leksikon
  3. ^ stortinget.no
  4. ^ Bratberg, Terje (1996). «Vitenskapsselskapet». Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0642-8. 
  5. ^ adressa.no, 11.1.2003 Essendrops gate


Forgjenger:
 Kildal og Sverdrup 
Stortingspresident
(1874–1882)
(Sammen med Sverdrup og Steen)
Etterfølger:
 Johannes Steen