Marius Bøckman
| Marius Bøckman | |||
|---|---|---|---|
_(UBT-AU-34802_01_1).jpg) Marius Bøckmann i 1921. Foto: Peder O. Aune/NTNU Universitetsbiblioteket | |||
| Født | 23. august 1846 Håland | ||
| Død | 1. desember 1928 (82 år) Trondhjem | ||
| Søsken | Wilhelm Bøckman | ||
| Barn | Nils Christoffer Bøckman | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lege | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelse | Kommandør av St. Olavs Orden (1912), Kroningsmedaljen 1906 (1906), ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1895) | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1892–31. desember 1894 | |||
| Valgkrets | Trondhjem og Levanger | ||
| Trondhjems ordfører | |||
| 1. januar 1888–31. desember 1888 | |||
| Forgjenger | Johan Bergh | ||
| Etterfølger | Bernhard Konrad Bergersen | ||
Marius Frimann Dahl Bøckman (født 23. august 1846 i Håland, død 1. desember 1928 i Trondhjem[1]) var en norsk lege og politiker (H). Han var ordfører i Trondhjem i 1888 og stortingsmann for Trondhjem og Levanger fra 1892 til 1894.
Familie og yrkesliv[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Nils Christoffer Bøckman og Wenche Elisabeth Dietrichson, og vokste opp i Håland, hvor faren var sogneprest. Blant søsknene hans var prost Søren Gottfried Bøckman, sorenskriver Erasmus Bøckman og biskop Wilhelm Bøckman. Han giftet seg i 1877 med sin kusine Wenche Elisabeth Dietrichson, som han fikk åtte barn med, blant dem Nils Christoffer Bøckman, som ble direktør ved Gråkallbanen.[2][3]
Han hadde studentereksamen fra Molde fra 1864 samt medisinsk embedseksamen med utmerkelse fra 1871, og var kandidat ved Rikshospitalet 1871–1872, underlege ved Nordre Trondhjems amts sykehus 1872–1874, privatpraktiserende lege i Trondhjem 1875–1890 og stadsfysikus sammesteds 1890–1919.[4][5]
Bøckman var president i Den norske lægeforening 1892–1893.
Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]
Bøckman var medlem av Trondhjem bystyre i mange år, herav varaordfører i 1887 og ordfører i 1888, og innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1892–1894.[4] Han var blant innbyderne til stiftelsesmøtet i Grundlovsforeningen i Trondhjem (senere Trondheim Høyre) i 1883, og var styremedlem i foreningen fra oppstarten.[6] Han var ellers formann i kontrollkomiteene for Rotvold asyl 1882–1905, Trondhjem Hospitals Sindsygeasyl i 1883 og Kriminalasylet i 1895, foruten ordfører i Trondhjems Sparebanks forstanderskap i 1904 og en rekke andre offentlige verv.[4]
Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]
Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1895, og forfremmet til kommandør av 2. klasse i 1912, «for fortjenstfull embedsvirksomhet».[7] Han ble også tildelt Kroningsmedaljen 1906 av 1. klasse.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Dødsfall i Trondheim 1908–1930». Digitalarkivet. Besøkt 21. februar 2017.
- ^ Krohn-Holm, Jan W. (red.) (1974). Slekten Dietrichson 1724–1974. Oslo. s. 35–36 og 55. ISBN 82-990330-0-4.
- ^ Marstein, Oddlaug (1999). Legeliv i Trondheim : Trondheim stadsfysikats første 238 år, 1661-1899. Molde: Forlaget Helped. s. 207. ISBN 82-992815-2-0.
- ^ a b c d Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919. Trondhjem. s. 66–67.
- ^ «25 aar stadsfysikus». Trondhjems Adresseavis: 3. 13. juni 1915.
- ^ Øksendal, Lars; Jenssen, Frank; Skjøtskift, Ingrid; Fjellbu, Arne, red. (1993). Trondheim Høyre 110 år : 1883–1993. Trondheim Høyre. s. 13–14.
- ^ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs Orden 1847–1947. Utgitt av ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søns forlag. s. 125.
| |||||
|
