Marius Bøckman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Marius Bøckman
Marius Bøckman (crop) (UBT-AU-34802 01 1).jpg
Marius Bøckmann i 1921.
Foto: Peder O. Aune/NTNU Universitetsbiblioteket
Født23. august 1846[1]Rediger på Wikidata
Håland
Død1. desember 1928[2]Rediger på Wikidata (82 år)
Trondhjem
Søsken Wilhelm BøckmanRediger på Wikidata
Barn Nils Christoffer BøckmanRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, legeRediger på Wikidata
Embete Stortingsrepresentant (18921894), ordfører i Trondheim (18881888)Rediger på Wikidata
Parti HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden (1912), Kroningsmedaljen 1906 (1906), ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1895)Rediger på Wikidata
Stortingsrepresentant
1. januar 1892–31. desember 1894
ValgkretsTrondhjem og Levanger
Trondhjems ordfører
1. januar 1888–31. desember 1888
ForgjengerJohan Bergh
EtterfølgerBernhard Konrad Bergersen

Marius Frimann Dahl Bøckman (født 23. august 1846 i Håland, død 1. desember 1928 i Trondhjem[3]) var en norsk lege og politiker (H). Han var ordfører i Trondhjem i 1888 og stortingsmann for Trondhjem og Levanger fra 1892 til 1894.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Nils Christoffer Bøckman og Wenche Elisabeth Dietrichson, og vokste opp i Håland, hvor faren var sogneprest. Blant søsknene hans var prost Søren Gottfried Bøckman, sorenskriver Erasmus Bøckman og biskop Wilhelm Bøckman.

Medisiner[rediger | rediger kilde]

Han hadde studentereksamen fra Molde fra 1864 samt medisinsk embedseksamen med utmerkelse fra 1871, og var kandidat ved Rikshospitalet 1871–1872, underlege ved Nordre Trondhjems amts sykehus 1872–1874, privatpraktiserende lege i Trondhjem 1875–1890 og stadsfysikus (kommuneoverlege) 1890–1919.[4][5]

Bøckman var president i Den norske lægeforening 1892–1893.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Bøckman var medlem av Trondhjem bystyre i mange år, herav varaordfører i 1887 og ordfører i 1888, og innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1892–1894.[4] Han var blant innbyderne til stiftelsesmøtet i Grundlovsforeningen i Trondhjem (senere Trondheim Høyre) i 1883, og var styremedlem i foreningen fra oppstarten.[6] Han var ellers formann i kontrollkomiteene for Rotvold asyl 1882–1905, Trondhjem Hospitals Sindsygeasyl i 1883 og Kriminalasylet i 1895, foruten ordfører i Trondhjems Sparebanks forstanderskap i 1904 og en rekke andre offentlige verv.[4]

Familie[rediger | rediger kilde]

Marius Bøckman giftet seg i 1877 med sin kusine Wenche Elisabeth Dietrichson, som han fikk åtte barn med, blant dem Nils Christoffer Bøckman, som ble direktør ved Gråkallbanen.[7][8]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1895, og forfremmet til kommandør av 2. klasse i 1912, «for fortjenstfull embedsvirksomhet».[9] Han ble også tildelt Kroningsmedaljen 1906 av 1. klasse.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 154
  2. ^ Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, side(r) 13
  3. ^ «Dødsfall i Trondheim 1908–1930». Digitalarkivet. Besøkt 21. februar 2017. 
  4. ^ a b c d Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919. Trondhjem. s. 66–67. 
  5. ^ «25 aar stadsfysikus». Trondhjems Adresseavis: 3. 13. juni 1915. 
  6. ^ Øksendal, Lars; Jenssen, Frank; Skjøtskift, Ingrid; Fjellbu, Arne, red. (1993). Trondheim Høyre 110 år : 1883–1993. Trondheim Høyre. s. 13–14. 
  7. ^ Krohn-Holm, Jan W. (red.) (1974). Slekten Dietrichson 1724–1974. Oslo. s. 35–36 og 55. ISBN 82-990330-0-4. 
  8. ^ Marstein, Oddlaug (1999). Legeliv i Trondheim : Trondheim stadsfysikats første 238 år, 1661-1899. Molde: Forlaget Helped. s. 207. ISBN 82-992815-2-0. 
  9. ^ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs Orden 1847–1947. Utgitt av ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søns forlag. s. 125. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]