Francis Kjeldsberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Francis Kjeldsberg
Konsul Francis Kjeldsberg (UBT-AU-34898 01 1).jpg
Født10. februar 1869
Trondheim
Død24. mai 1948 (79 år)
Trondheim
Beskjeftigelse Politiker, forretningsperson, konsul
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Utmerkelser Offiser av Den britiske imperieordenen, medlem av Royal Victorian Order
Trondhjems ordfører
1. januar 1922–31. desember 1922
ForgjengerEinar Dahl
EtterfølgerKristian Bryn
Stortingsrepresentant
5. mars 1926–31. desember 1927
ValgkretsTrondhjem og Levanger

Francis Kjeldsberg (født 10. februar 1869 i Trondhjem, død 24. mai 1948 samme sted) var en norsk forretningsmann og politiker (H). Han var Trondhjems ordfører og stortingsmann for Trondhjem og Levanger. Han drev kaffebrenneriet og grossistfirmaet R. Kjeldsberg, som hans far hadde etablert i 1856.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Familie[rediger | rediger kilde]

Francis Kjeldsberg var sønn av kjøpmann, bankdirektør og britisk visekonsul Rasmus Flor Kjeldsberg og hans engelskfødte hustru Harriet Southern. Familien fikk dermed en stor venne- og bekjentskapskrets i Storbritannia, noe som også fikk betydning for forretningsvirksomheten. Hjemmet tok også gjestfritt imot engelske laksefiskere og jegere som kom til Trøndelag.[1]

Han giftet seg i 1899 med Margrethe Berg, datter av kjøpmann og amerikansk konsul Claus Berg og hustru Cathrine Bygbal Gaarder Lund. Hennes far drev vin- og brennevinshandlerfirmaet M.H. Lundgreens Enke, som i 1924 ble solgt til Vinmonopolet. Resten av familien hadde viktige næringsinteresser på Trøndelagskysten: Hennes farbrødre var handelsmann Johan Berg på Rørvik, handelsmann Petter Andreas Berg på Valsøya, og proprietær og ordfører Thore Petter Berg på Øyan i Åfjord, mens fasteren Julie var gift med væreier Anthon Martinus BrandtzægAbelvær.

Forretningsmann[rediger | rediger kilde]

Francis Kjeldsberg hadde eksamen fra Kristiania handelsgymnasium fra 1887 og et påfølgende utenlandsopphold i London.[2] I 1899 ble han eneeier i kaffebrenneriet og grossistfirmaet R. Kjeldsberg, som faren hadde etablert i 1856. I 1927 ble han sjef for Vinmonopolets avdeling i Trondhjem.[3]

Kjeldsberg var også styremedlem i Trondhjems Privatbank 1918–1934, medlem av Trondhjems Sparebanks forstanderskap 1905–1942, styremedlem i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab, E.C. Dahls bryggeri og smørfabrikken Arild, ordfører i Trondhjems Realkreditbanks representantskap 1915–1942 samt medlem av representantskapene i Norske Forenede Livsforsikringsselskap og Norske Alliance.[2][3]

Politiker[rediger | rediger kilde]

Kjeldsberg var valgmann i Trondhjem i 1903, senere medlem av Trondhjem bystyre 1913–1928, medlem av formannskapet 1915–1922, varaordfører 1920–1921 og Trondhjems ordfører i 1922.[3] Han var også 1. vararepresentant til Stortinget fra kjøpstedene Trondhjem og Levanger 1925–1927, og møtte fast for statsminister Ivar Lykke fra mars 1926 og ut perioden. Kjeldsberg satt i Stortingets næringskomité.

Under okkupasjonen ble han i oktober 1940 fengslet av tyskerne, og satt på enecelle i Vollan fengsel i én uke før han ble løslatt, antagelig på grunn av hans høye alder.[2]

Konsul[rediger | rediger kilde]

Han var britisk visekonsul i Trondhjem 1897–1931 og konsul 1931–1940,[2] og var medlem av Royal Victorian Order og innehaver av Order of the British Empire.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kjeldsberg, Francis (1981). R. Kjeldsberg A/S 125 år, 1856–1981. Trondheim. s. 10. 
  2. ^ a b c d Biografisk informasjon om Francis Kjeldsberg NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv
  3. ^ a b c d Hoffstad, Einar, red. (1935). Merkantilt biografisk leksikon. Hvem er hvem i næringslivet?. Oslo: Yrkesforlaget. s. 421–422. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]