Michael Getz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Michael Getz
Michael Getz.jpg
Født15. januar 1816
Trondhjem
Død13. august 1875 (59 år)
Verdal
Gravlagt Domkirkegården
Barn Alfred Getz
Beskjeftigelse Handelsmann
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Ridder av St. Olavs Orden (1875)
Stortingsrepresentant
1. januar 1871–1873
ValgkretsTrondhjem og Levanger
Trondhjems ordfører
1. januar 1869–31. desember 1869
ForgjengerFritz Lorck
EtterfølgerFritz Lorck
Stortingsrepresentant
1. januar 1865–31. desember 1867
ValgkretsTrondhjem og Levanger

Michael Getz (født 15. januar 1816 i Trondhjem, død 13. august 1875) var en norsk handelsmann, bankdirektør og politiker. Getz var stortingsrepresentant for Trondhjem og Levanger i periodene 1865–1867 og 1871–1873.

Familie og yrke[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av konditor og klubbvert Johan Bernardus Nepomuk Getz, som kom til Trondhjem fra Schwarzwald som løytnant under napoleonskrigene.[1][2] Moren var Ellen Elisabeth Udstad, som var født i Trondhjem. Han var bror til handelsmann og ordfører Anton Lauritz Getz og farbror til dennes sønn riksadvokat og ordfører Bernhard Getz.[1][3]

Han giftet seg i 1844 med Sofie Emilie Buchholdt, datter av proprietær og ordfører Johan August Buchholdt og hustru Birgitte Kristine Jenssen på Kolvereid samt datterdatter av kjøpmannsslekten Jenssens stamfar Matz Jenssen.[4] Blant deres fem barn var professor og stortingsmann Alfred Getz.[1][3] Familien bodde i Søndre gate 7.[5][6]

Getz ble opptatt som fullmektig ved handelshuset Jenssen & Co. i Trondhjem.[2][7] Han var Hans Peter Jenssens prokurist og betrodde medarbeider. Etter dennes død i 1868 ble han selvstendig leder for handelshuset, så Getz ble «bindeleddet forretningsmessig mellom Hans Peter Jenssen og sønnesønnene», Anton og Hans Peter Jenssen II.[8]

Politikk og bank- og pengevesen[rediger | rediger kilde]

Getz var Trondhjems ordfører i 1869.[7] Han tilhørte den konservative kretsen rundt handelspatrisiatet i Søgaden som styrte byen i 1860- og 1870-årene.[9] Han var innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene Trondhjem og Levanger i periodene 1865–1867, 1871–1873 og 1874–1876, men var sykemeldt fra og med 1873-sesjonen. Han var medlem av Lagtinget og sekretær i Stortingets bankkomité, en tid også medlem av Stortingets jernbanekomité.[7] Sammen med Carl Frederik Motzfeldt og Fritz Lorck var Getz blant pådriverne bak Stortingets vedtak om å bygge ut Rørosbanen og Meråkerbanen i 1871.[10]

Getz nedla et stort arbeid i bank- og pengevesenet; han ble direktør (styremedlem) i Trondhjems Sparebank i 1859 og overtok som direksjonens formann etter Hans Peter Jenssens død i 1868. Getz ble også direktør i Norges Bank i 1869. I 1872 var han medlem av den skandinaviske komiteen for myntvesenet, som utarbeidet et forslag til et felles skandinavisk myntsystem basert på gull, og som endte med overgangen fra daler til kroner i 1875.[7][11]

Getz led mot slutten av livet av hjerte- og nyresykdom.[12] I 1875 dro han med hustruen til svenskegrensen; han fikk et anfall i Levanger, men bestemte seg for å fortsette til Sul og Sandvika i Verdal, og døde underveis.[2][7] Han ble gravlagt på Domkirkegården i Trondhjem.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Getz ble i 1875 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for allmennnyttig virksomhet».[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Steffens, Haagen Krog (1911). «Getz». Norske Slægter 1912. Kristiania: Gyldendal. s. 131ff. 
  2. ^ a b c Thaulow, Christian (1919). Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede. Trondhjem. s. 672. 
  3. ^ a b Berg, Bjørn Ivar (2001). «Alfred Getz». Norsk biografisk leksikon. 3. bd. (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  4. ^ «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1839–1847 (1601M2)». Digitalarkivet. Besøkt 11. april 2017. 
  5. ^ «Folketelling 1865 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 11. april 2017. 
  6. ^ «Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 11. april 2017. 
  7. ^ a b c d e Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bd. 1, d. 1: Biografier A–K. Kristiania. s. 285. 
  8. ^ Schmidt, Olaus (1939). Firmaet Jenssen & Co. 1790–1940. Trondheim. s. 65. 
  9. ^ Mykland, Knut (1955). Trondheim bys historie. Bd. III: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 461–462. 
  10. ^ Mykland, Knut (1955). Trondheim bys historie. Bd. III: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 404. 
  11. ^ Schmidt, Olaus (1939). Firmaet Jenssen & Co. 1790–1940. Trondheim. s. 66. 
  12. ^ «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1866–1877 (1601M2)». Digitalarkivet. Besøkt 11. april 2017. 
  13. ^ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs Orden 1847–1947. Utgitt av ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søns forlag. s. 199–200.