Hans Peter Jenssen (1848–1902)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Peter Jenssen
Stortingsmann Hans Peter Jenssen.jpg
Født5. juni 1848
Trondhjem
Død24. juli 1902 (54 år)
Kristiania
Far Anton Mathias Jenssen
Søsken Anton Jenssen, Einar Jenssen
Barn Hans Peter Jenssen
Beskjeftigelse Brukseier, kjøpmann, bankdirektør og rittmester
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Stortingsrepresentant
1. januar 1895–31. desember 1897
ValgkretsTrondhjem og Levanger

Hans Peter Jenssen (II) (født 5. juni 1848 i Trondhjem, død 24. juli 1902) var en norsk brukseier, kjøpmann, bankdirektør, rittmester og politiker (V). Han tilhørte den fjerde generasjonen i handelshuset Jenssen & Co. i Trondhjem.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Anton Mathias Jenssen fra hans første ekteskap med Johanna Katharina (Hanna) Richter. Han var eldre bror av kjøpmann Anton Jenssen. Søstrene deres Caroline, Sophie og Hanna giftet seg med henholdsvis generalmajor Trygve Olafssøn Klingenberg, kjøpmann Mathias Helmer Lundgreen og lagmann Jacob Lindboe. Fra farens andre ekteskap med Caroline Birgitte Nordrum hadde de tre halvsøsken; major og brukseier Einar Jenssen, bryggerimester Harald Jenssen og Marie (Mimi) Jenssen, som giftet seg med generalmajor August Spørck.[1][2]

Hans Peter Jenssen giftet seg i 1872 med Signe Klingenberg, datter av kjøpmann Halfdan Fredrik Klingenberg d.e., som drev handelshuset H.F. Klingenberg.[1][3] Eldstesønnen Hans Peter Jenssen (III) gikk inn i farens industriforetak i 1898 og arvet dem etter farens død i 1902.[4] Datteren Hanna giftet seg med fabrikkeier og stortingsmann Johan Throne Holst.[1]

Utdannelse og yrke[rediger | rediger kilde]

Etter Trondhjems katedralskole studerte brødrene Hans Peter og Anton Jenssen økonomi og klassiske fag i England, Tyskland og Frankrike. De var utsett av farfaren Hans Peter Jenssen (I) til å overta familievirksomheten Jenssen & Co., hvor de ble medeiere i 1877. Hans Peter Jenssen var også rittmester i Trondhjems ridende borgergarde fra 1873 og brasiliansk konsul i Trondhjem fra 1880. I 1892 delte brødrene familievirksomheten mellom seg, slik at Anton videreførte handelshuset med kjøpmannsvirksomheten, mens Hans Peter overtok de store jordegodsene samt Forbygden og Tangen bruk med teglverk, kalkbrenneri, pottemakeri og skiferbrudd i Stjørdal.[2][5][6]

Kunstsamling og offentlig liv[rediger | rediger kilde]

Selv bodde han i Kjøpmannsgaten 40 (Jenssengården)[7] og på Leangen gård. I likhet med sin far dyrket han sin sterke interesse for kunst og vitenskap, og holdt seg med en stor privat kunstsamling. Han var direktør (styremedlem) i Trondhjems Kunstforening fra 1874 til 1886.[5]

Av offentlige verv var Jenssen formann i tilsynet for Trondhjem–Tynsetbanen fra 1880 og direktør i Norges Bank fra 1893 til 1901.[5][6]

Politisk hadde han fra ung alder en liberal holdning, og sluttet seg til venstrepartiet under forfatningsstriden i 1880-årene. Han var medlem av Trondhjem bystyre og formannskap. Han ble valgt til 1. vararepresentant til Stortinget fra kjøpstedene Trondhjem og Levanger for perioden 1895–1897, og møtte fast hele perioden, idet Hans Hagerup-Lyngvær ble fradømt sitt mandat. Jenssen var medlem av Lagtinget og Stortingets veikomité, men hadde flere sykdomsforfall, og måtte tidlig trekke seg tilbake fra det offentlige liv på grunn av helseplager.[5][6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Steffens, Haagen Krog (1911). «Jenssen, linie III». Norske Slægter 1912. Kristiania: Gyldendal. s. 153ff. 
  2. ^ a b Kirkhusmo, Anders (2002). «Anton Jenssen». Norsk biografisk leksikon. 5. bd. (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  3. ^ «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1866–1877 (1601M2)». Digitalarkivet. Besøkt 11. april 2017. 
  4. ^ Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 2, d. 1: Stjørdal herad. Stjørdal. 1950. s. 153–154. 
  5. ^ a b c d Schmidt, Olaus (1939). Firmaet Jenssen & Co. 1790–1940. Trondheim. s. 68–70. 
  6. ^ a b c Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bd. 1, d. 1: Biografier A–K. Kristiania. s. 446. 
  7. ^ «Folketelling 1900 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 11. april 2017.