Ray Charles
| Ray Charles | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Raymond Charles Robinson 23. september 1930 Albany | ||
| Død | 10. juni 2004 (73 år) Beverly Hills | ||
| Gravlagt | Inglewood Park Cemetery | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Polar Music Prize, Grammy Lifetime Achievement Award (1987), Library of Congress Living Legend (2000–), Ordre des Arts et des Lettres, Florida Artists Hall of Fame, Kennedy Center Honors, National Medal of Arts (1993)
|
||
| Opphav | Florida | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | jazz, soul, R&B, blues, country, gospel | ||
| Instrument | piano, altsaksofon, vokal | ||
| Stemmetype | baryton | ||
| Aktive år | 1947– | ||
| Plateselskap | Swing Time Records, ABC Records, Atlantic, Warner Bros. | ||
| Nettsted | http://www.raycharles.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
Ray Charles Robinson, kjent under artistnavnet Ray Charles, (født 23. september 1930 i Albany i Georgia i USA, død 10. juni 2004 i Beverly Hills i California) var en amerikansk sanger, pianist, komponist og bandleder.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ray Charles Robinson vokste opp sammen med en fattig alenemor. Han begynte å spille klaver som 3-åring, og begynte å bli blind som 5-årig på grunn av en sykdom. Han ble ikke behandlet for sykdommen og det resulterte i at han som 7-årig var helt blind.
Ray Charles hadde en meget hard barndom, og det ble verre da han som 15-årig blev foreldreløs. Han gikk på skole for døve og blinde.
Musiker[rediger | rediger kilde]
Da han gikk ut av skolen begynte han å spille i en rekke forskjellige bands i Florida. Han forkortet navnet sitt da han startet i underholdningsindustrien for ikke å bli forvekslet med den berømte bokseren Sugar Ray Robinson. I 1948 flyttet han til Seattle hvor han dannet bandet McSon Trio som kom til å hete Maxine Trio senere.
I 1965 ble han stoffri etter å ha brukt heroin i tjue år. Ray Charles var gift to ganger og fikk i alt 12 barn med ni kvinner.
Han var en stilskapende pioner innen soulmusikken som blandet rhythm and blues med jazz, country, rock, gospel- og popmusikk og dermed påvirket musikere i de fleste populærmusikalske sjangre. Blant hans største musikalske suksesser er slagere som «I've Got a Woman» (1955), «What'd I Say» (1959), «Georgia On My Mind» (1960), «I Can't Stop Loving You» (1962), «Hit the Road Jack» (1961), «Don't Set Me Free» (1963), «Unchain My Heart» (1964), «Crying Time» (1966) og «Let's Go Get Stoned» (1966).
I 2004 kom spillefilmen Ray som handler om livet hans. Ray Charles fikk aldri anledning til å oppleve den ferdige versjonen før han døde. I 1982 ble Charles valgt inn i Blues Hall of Fame,[1] og i 1986 i Rock and Roll Hall of Fame. Han har også fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Ray Charles har også spilt i action-komedien The Blues Brothers (1980).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Innvalgte i Blues Hall of Fame 1982[død lenke] (besøkt 27. august 2012)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Ray Charles – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Ray Charles – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Ray Charlesʼ profil på Internet Movie Database
- (sv) Ray Charlesʼ profil i Svensk Filmdatabas
- (en) Ray Charlesʼ profil på AllMovie
|
