Hopp til innhold

Sondre Lerche

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sondre Lerche
FødtSondre Lerche Vaular
5. sep. 1982[1][2]Rediger på Wikidata (42 år)
Bergen (Hordaland)[3]
BeskjeftigelseMusiker, sanger, gitarist, sanger og låtskriver, filmmusikkomponist Rediger på Wikidata
EktefelleMona Fastvold (2005–2013)
Partner(e)Linnéa Myhre (2013–2020)[4]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSpellemannprisen for årets nykommer (2001; for verk: Faces Down)
Spellemannprisen i alternativ pop/rock (2022; tema for: Spellemannprisen 2022)[5]
Musikalsk karriere
SjangerIndierock
InstrumentGitar, vokal
Aktive år2001–
PlateselskapAstralwerks, EMI
Nettstedhttp://www.sondrelerche.com/
IMDbIMDb
Sondre Lerche på Commons

Sondre Lerche Vaular (født 1982) er en norsk musiker og låtskriver.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Lerche gjorde seg bemerket lokalt som 13-åring da han opptrådte jevnlig på byens toneangivende musikklubber med bandet Side Effects og solo med eget materiale, samt David Bowie, Elvis Costello og Cole Porter covers. Slik kom han i kontakt med produsent HP Gundersen som ble en tidlig mentor for Lerche. 16 år gammel skrev Lerche platekontrakt med Per Eirik Johansen og Virgin Records, samt de fleste av låtene som omsider ble hans debutalbum, Faces Down, produsert av HP Gundersen og Jørgen Træen, utgitt høsten 2001,

Lerche mottok to Spellemann-nominasjoner og vant årets nykommer i tillegg til nominasjonen i klassen popsolist.[6][7] Albumet solgte til gull og Rolling Stone Magazine inkluderte Faces Down blant årets ti beste debutalbum da det kom ut i USA høsten 2002.

Two Way Monologue utkom vinteren 2004 og musikkbladet Uncut kåret platen til en av årets beste. For albumet ble han nominert som beste mannlige artist under Spellemannprisen 2004.[8] Han ble også nominert til beste nordiske artist under MTV European Awards 2004. Han opptrådte med Kringkastingsorkestret på Nobels fredspris' konsert i Oslo desember 2004.

Vinteren 2005 flyttet Lerche til New York i USA for å skrive sitt neste album. Hans tredje album, Duper Sessions, ble gitt ut i 2006. Samme uke som albumet ble gitt ut i USA, gikk Lerche i gang med innspillingen av neste album, Phantom Punch, i Los Angeles.

I 2006 ble Lerche kontaktet av regissør og manusforfatter Peter Hedges, som ba Lerche skrive musikken til sin neste film, Dan in Real Life. Filmmusikkalbumet var en blanding av tidligere utgitte Lerche-låter, spesialkomponerte sanger og instrumentalmusikk. Lerche opptrådte også på The Late Show with David Letterman, for anledningen backet av Norah Jones’ band. Etter tre albumutgivelser på to og et halvt år, samt konstant turnering og promotering, brukte Lerche 2008 til å skrive sitt sjette album, Heartbeat Radio.

Sondre sitt første selvtitulerte album, Sondre Lerche, ble gitt ut tidlig sommer 2011, og var det første albumet han ga ut på sitt plateselskap Mona Records i samarbeid med Tellé Records i Skandinavia og Europa. Våren 2012 deltok han i tv-programmet The Voice på TV 2, som en av fire mentorer i den norske utgaven av sangkonkurransen.

September 2014 ga han ut albumet Please til positive anmeldelser både i Norge og utland. Han ble nominert til klassene popsolist og tekstforfatter under Spellemannprisen 2014.[9] Albumet Pleasure ble sluppet i 2017, og året lansert Sondre Lerche fem låter med Fantorangen på NRK Super.

I 2019 ferdigstilte han albumet Patience, som ble gitt ut året etter og var tredje album i trilogien som begynte med Please i 2014. Albumet ble svært godt mottatt da det kom ut 5. juni 2020, og ble av mange anmeldere beskrevet som Lerche klart sterkeste utgivelse. For albumet ble han nominert til tre priser foran Spellemannprisen 2020.[10] Til tross for at albumet utkom i det verden hadde gått i covid-dvale, fant Lerche stadig nye måter å forbli aktiv og nå ut til publikum i 2020. Ved slutten av året hadde han spilt nærmere hundre soloshow over hele landet, i tillegg til flere filmede konsertforestillinger (Patience Live i Håkonshallen, Solo Patience - Live in Lofoten, og Patience Extravaganza: And In My Dreams). Dagens Næringsliv utnevnte Lerche til «årets viktigste artist», mens Patience-albumet stod igjen som et av årets mest kritikerroste med bl.a. tre Spellemannpris-nominasjoner. Låten «Why Would I Let You Go» ble av 70 norske musikkjournalister også kåret til årets beste låt i 2020.

Tidlig i 2020 debuterte forfatteren Lerche med essaysamlingen Alle sanger handler om deg på Flamme forlag. Høsten 2020 debuterte Lerche som barnebokforfatter med Snømannens jul, og fulgte i april 2021 opp med «En flue fløy», begge på Cappelen Damm og illustrert av Victoria Sandøy.

Etter femten år i USA, meldte Lerche i 2021 flytting tilbake til Norge. I 2022 ga han ut dobbeltalbumet Avatars of Love, med bidrag fra Aurora, japanske CHAI, Mary Lattimore, Dirty Projectors-sanger Felicia Douglass, og brasilianerne Ana Müller og Rodrigo Alarcon. NRK kalte platen «Et av tidenes beste norske album», mens også VG, Dagsavisen og Bergens Tidende anmeldte albumet til terningkast seks. For albumet vant han klassen alternativ pop/rock under Spellemannprisen 2022, og var nominert i ytterlige tre klasser.[11][12] Samme høst utga Lerche essayheftet Alene i sangen på Flamme forlag, der han gikk i dybden på prosessen og tilstanden bak Avatars of Love.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Album

[rediger | rediger kilde]

EP-er

[rediger | rediger kilde]
  • You Know So Well EP (2001 Norge)
  • No One's Gonna Come EP (2001 Norge)
  • Sleep on Needles EP (2001 Norge, 2002 Frankrike, Spania og Storbritannia)
  • Dead Passengers EP (2002 UK)
  • Don't Be Shallow EP (2003 USA)
  • Two Way Monologue EP (2005 Storbritannia)
  • Phantom Punch (2006)
  • Daytrotter Session EP (2007)
  • Polaroid Pool Party EP (2008)
  • Daytrotter Sessions (2011)
  • Despite the Night EP (2015)
  • Covers EP (2015)
  • Britney (2019)
  • King Of Letting Go (Remix) (2021)

Singler

[rediger | rediger kilde]
  • All Luck Ran Out (2001)
  • Rosebud/Sleep on Needles (2001)
  • Sleep on Needles (2002)
  • Days That Are Over (2004)
  • Minor Detail (2006)
  • Say it All (2006)
  • Phantom Punch (2006)
  • Phantom Punch/Europa & The Pirate Twins (2007)
  • The Tape/Face the Blood (2007)
  • Heartbeat Radio (2009)
  • Private Caller (2011)
  • Domino (2011)
  • Private Caller (2011)
  • Øynene lukket m/Lars Vaular (2012)
  • Sentimentalist (2014)
  • Lucifer (2014)
  • Bad Law (2014)
  • Lucky Guy (2014)
  • After the Exorcism (2014)
  • At A Loss For Words (2014)
  • Crickets (2014)
  • At Times We Live Alone (2014)
  • Logging Off (2014)
  • Legends (2014)
  • Despite the Night (2015)
  • Hotline Bling (2016)
  • I'm Always Watching You (2016)
  • I'm Always Watching You Too (2016)
  • Into You (2016)
  • Soft Feelings (2017)
  • Violent Game (2017)
  • I Know Something That's Gonna Break Your Heart (2017)
  • Serenading In The Trenches (2017)
  • Violent Game (Ice Choir Remix) (2017)
  • Reminisce (Radio Edit) (2017)
  • Siamese Twin (Solo) (2017)
  • Bad Liar (2017)
  • I Know Something That's Gonna Break Your Heart (Solo) (2018)
  • thank u, next (2019)
  • Slip Into Character (2019)
  • You Are Not Who I Thought I Was (2020)
  • Why Would I Let You Go (2020)
  • That's All There Is (2020)
  • I Could Not Love You Enough (2020)
  • Rain On Me / I Contain Multitudes (2021)
  • King Of Letting Go (2021)
  • Dead Of The Night (2021)
  • Cut/Turns Out I’m Sentimental After All (2022)
  • Avatars Of Love (2022)
  • Summer In Reverse (2022)
  • Cut (Bendik HK Remix) (2022)
  • Guarantee That I’d Be Loved (Bayonne Remix) (2022)
  • Turns Out I’m Sentimental After All (Roméo Poirier Rework) (2022)
  • Sunset Tower In The Rain (2022)
  • Guarantee That I'd Be Loved (Live with KORK) (2022)
  • Summer In Reverse (Sparkle Division Remix) (2023)
  • Anti-Hero / Kiss Me More (2023)
  • Avatars Of Love (Lindstrøm Remix) (2023)

Medvirker på

[rediger | rediger kilde]

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]
Utmerkelse Kategori For Resultat
Spellemannprisen 2001[6][7] Årets nykommer Faces Down Vant
Pop Nominert
Alarmprisen 2002[13] Pop Nominert
Spellemannprisen 2004[8] Mannlig artist Two Way Monologue Nominert
MTV European Awards 2004 Beste nordiske artist — Nominert
Alarmprisen 2005[14] Årets video «Two Way Monologue» Nominert
Spellemannprisen 2009[15] Mannlig artist Heartbeat Radio Nominert
Spellemannprisen 2014[9] Popsolist Please Nominert
Tekstforfatter Nominert
Spellemannprisen 2020[10] Pop Patience Nominert
Årets låtskriver Nominert
Årets tekstforfatter Nominert
Musikkforleggerprisen 2021[16] Årets verk - populærmusikk «Why Would I Let You Go» Nominert
Gammleng-prisen 2021[17] Pop/rock/blues — Vant
NOPAs tekst- og musikkpris 2021[18] Åpen klasse «Dead Of The Night» Vant
Spellemannprisen 2022[11][12] Alternativ pop/rock Avatars of Love Vant
Årets tekstforfatter Nominert
Årets låtskriver Nominert
Årets utgivelse Nominert

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 172123[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Se og Hør, www.seher.no, besøkt 7. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ NRK.no, «Karpe tok historisk storeslem: – Jeg er satt ut»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b «De nominierte». aftenposten.no. 1. mars 2002. Besøkt 28. desember 2023. 
  7. ^ a b >«Årets spellemannspriser». dagbladet.no. 1. mars 2002. Besøkt 28. desember 2023. 
  8. ^ a b «Her er Spellemann-nominasjonene». ballade.no. 7. januar 2005. Besøkt 28. desember 2023. 
  9. ^ a b «De er nominerte til Spellemannprisen». fvn.no. 15. desember 2014. Besøkt 28. desember 2023. 
  10. ^ a b «Cezinando er nominert i fire kategoriar under Spellemannprisen 2020». nrk.no. 12. februar 2021. Besøkt 17. april 2021. 
  11. ^ a b «Spellemann 2022: Her er alle vinnerne». vg.no. 15. april 2023. Besøkt 15. april 2023. 
  12. ^ a b «Karpe nominert til syv Spellemenn – med nykommerne Undergrunn hakk i hæl». dagsavisen.no. 3. mars 2023. Besøkt 10. mars 2023. 
  13. ^ «Nominerte til årets Alarmpris». ballade.no. 12. desember 2001. Besøkt 28. desember 2023. 
  14. ^ «Leder Alarm-racet». aftenposten.no. 9. desember 2004. Besøkt 28. desember 2023. 
  15. ^ «Donkeyboy nominert til tre Spellemann-priser». vg.no. 25. januar 2010. Besøkt 28. desember 2023. 
  16. ^ «Nominasjonene er klare!». musikknyheter.no. 7. januar 2021. Besøkt 28. desember 2023. 
  17. ^ «Rolf Gammleng-priser til Sondre Lerche, SPUNK og Ola Kvernberg». ballade.no. 8. november 2021. Besøkt 9. november 2021. 
  18. ^ «Nopa-priser til Lerche, Reyes, Carstensen, Målrock og Cato Strøm». kontekst.no. 16. november 2022. Besøkt 18. november 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sondre_Lerche&oldid=24351771»