Sondre Lerche

Sondre Lerche
Født	Sondre Lerche Vaular; 5. sep. 1982 (40 år); Bergen, Hordaland
Beskjeftigelse	Musiker, sanger, gitarist, sanger-låtskriver, filmmusikkomponist
Ektefelle	Mona Fastvold (2005–2013)
Partner(e)	Linnéa Myhre (2013–2020)
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Spellemannprisen for årets nykommer (2001)
	Musikalsk karriere
Sjanger	Indierock
Instrument	Gitar, vokal
Aktive år	2001–
Plateselskap	Astralwerks, EMI
Nettsted	http://www.sondrelerche.com/
IMDb	IMDb
	Sondre Lerche på Commons

Sondre Lerche Vaular (født 5. september 1982 i Bergen) er en norsk musiker og låtskriver.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Låtskriver, sangtekstforfatter, filmkomponist, gitarist, sanger og popartist, født i Bergen i 1982, nå bosatt i Brooklyn i New York.

Lerche gjorde seg bemerket lokalt som 13-åring da han opptrådte jevnlig på byens toneangivende musikklubber med bandet Side Effects og solo med eget materiale, samt David Bowie, Elvis Costello og Cole Porter covers. Slik kom han i kontakt med produsent HP Gundersen som ble en tidlig mentor for Lerche. 16 år gammel skrev Lerche platekontrakt med Per Eirik Johansen og Virgin Records, samt de fleste av låtene som omsider ble hans debutalbum, Faces Down, produsert av HP Gundersen (Madrugada, de Lillos) og Jørgen Træen (Kaizers Orchestra, Jaga Jazzist), utgitt høsten 2001 i kjølvannet av en rekke EP-er og massiv radiospilling.

Albumet ble raskt utgitt i store deler av Europa og Asia og slik begynte utenlandsdelen av Lerches allerede omfattende karriere. Platen var en umiddelbar salgs-, og kritikersuksess og Lerche mottok to Spellemann-nominasjoner og vant trofeet for årets nykommer i tillegg til nominasjonen i klassen popsolist. Albumet solgte til gull og var gjenstand for flere utnevnelser som årets beste album fra nasjonale og utenlandske kritikere og publikasjoner, blant annet Rolling Stone Magazine som inkluderte Faces Down blant årets ti beste debutalbum da det kom ut i USA høsten 2002. De neste to årene vendte Lerche stadig tilbake til USA for flere omfattende turneer, samtidig som nytt album ble innspilt i Bergen.

Two Way Monologue utkom vinteren 2004. Det resulterte i nok en Spellemann-nominasjon i klassen mannlig artist og enda en gullplate. Dette ble også Lerches største albumsuksess i USA så langt, og nok en gang turnerte Lerche verden over, med ekstra fokus på USA, samt England der musikkbladet Uncut kåret platen til en av årets beste. Lerche ble også nominert til «Beste nordiske artist» under MTV European Awards 2004. Han opptrådte på Kongsberg Jazzfestival sammen med brasilianske Milton Nascimento og hadde en opptreden med Kringkastingsorkestret på Nobels fredspris' konsert i Oslo desember 2004.

Vinteren 2005 flyttet Lerche til New York for å skrive sitt neste album. Sammen med Elvis Costello deltok han på en USA-turné. I tillegg samarbeidet Lerche med Raphael Saadiq.

Skriveperioden i New York resulterte i to album. Først utkom Duper Sessions, innspilt med The Faces Down Quartet i Bergen. Albumet debuterte innenfor Top 5 både på salgslistene hjemme i Norge og på Billboard’s Contemporary Jazz Chart.

Samme uke som Duper Sessions utkom i USA gikk Lerche i gang med innspillingen av neste album, Phantom Punch, i Los Angeles, igjen backet av The Faces Down, samt produsenten Tony Hoffer. Etter albumet ble det turnert på fire kontinenter med The Faces Down; i USA med Thomas Dybdahl som oppvarmer.

I 2006 hadde Lerche blitt kontaktet av regissør og manusforfatter Peter Hedges (About A Boy, Hva er i veien med Gilbert Grape?), som ba Lerche skrive musikken til sin neste film, Dan in Real Life.

Soundtrack-albumet var en blanding av tidligere utgitte Lerche-låter, spesialkomponerte sanger og instrumentalmusikk. Lerche opptrådte også på The Late Show with David Letterman, for anledningen backet av Norah Jones’ band.

Etter tre albumutgivelser på to og et halvt år, samt konstant turnering og promotering, brukte Lerche 2008 til å skrive sitt sjette album, Heartbeat Radio. Han returnerte til Bergen for innspillingen, denne gang med Faces Down-gitarist Kato Ådland som produsent, og mikset platen i Brooklyn med Joe Chiccarelli.

Albumet fikk gjennomgående rosende anmeldelser i NY Times, New Yorker, Washington Post, LA Times og Spin Magazine, samt ytterligere en Spellemannprisnominasjon i klassen mannlig artist hjemme i Norge. Heartbeat Radio førte til en soloturné.

I mars 2010 sto Lerche for et innslag under minnekonserten for Big Star-vokalist og låtskriver Alex Chilton på South by Southwest i Austin, Texas. Tre dager etter Chiltons død fremførte han «Ballad Of El Goodo» sammen med de gjenværende Big Star-medlemmene. Samme måned sto Lerche på scenen i Carnegie Hall under en konsert til ære for The Who.

Parallelt med komponeringen av sitt syvende album tok Sondre ytterligere filmoppdrag for venner og Hollywood; kortfilmene Faultlines og Snapshots av Kate Barker med musikk av Lerche var begge representert på Filmfestivalen i Cannes’ kortfilmprogram i 2009 og 10, og han bidro også med låten «Dear Laughing Doubters» til filmen Dinner for Schmucks.

Han har også deltatt på Disney sin Muppets-plate The Green Album sammen med Weezer, My Morning Jacket, OK Go og Andrew Bird. Albumet var på Top 10 på Billboardlisten.

Sondre sitt første selvtitulerte album ble gitt ut tidlig sommer 2011, for første gang utgitt på hans eget plateselskap Mona Records i samarbeid med Tellé Records i Skandinavia og Europa. Den første uken debuterte albumet på Billboard Topp 200 album. Albumet ble produsert av Kato Ådland og Nicolas Vernhes med musikere fra Midlake og Regina Spektors band. Platen ble fulgt opp av turneer i USA og Europa. I november 2011 opptrådte han for andre gang på The Late Show with David Letterman.

Våren 2012 deltok han i tv-programmet The Voice på TV 2, som en av fire mentorer i den norske utgaven av sangkonkurransen.

I 2012 fikk han portrettet sitt på Postens frimerkeserie om norsk populærmusikk.

September 2014 ga han ut albumet Please til positive anmeldelser både i Norge og utland. Han ble nominert til klassene popsolist og tekstforfatter under Spellemannprisen 2014. Han ga også ut soundtrack til Sundance-favoritten The Sleepwalker.

I slutten av 2016 har Sondre Lerche varmet opp til albumslipp med singlene I'm Always Watching You, I'm Always Watching You Too og Into You, etterfulgt av singelene Soft Feelings og Violent Game i 2017. Albumet het Pleasure og ble sluppet i 2017. I 2020 ga han ut albumet Patience. For albumet ble han nominert til tre priser foran Spellemannprisen 2020: klassene pop, årets låtskriver og årets tekstforfatter.^[5]

I 2018 lanserte Sondre Lerche 5 låter med Fantorangen på NRK Super.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

Faces Down, 2001 (2002 USA)
Two Way Monologue, 2004
Duper Sessions, 2006
Phantom Punch, januar 2007
Dan In Real Life (filmmusikk), oktober 2007
Heartbeat Radio, september 2009
Sondre Lerche, mai 2011
The Sleepwalker (filmmusikk), januar 2014
Please, september 2014
Pleasure, mars 2017
Patience, juni 2020
Avatars of Love, 2022

EP-plater[rediger | rediger kilde]

You Know So Well EP, (2001 Norge)
No One's Gonna Come EP, (2001 Norge)
Sleep on Needles EP, (2001 Norge, 2002 Frankrike, Spania og Storbritannia)
Dead Passengers EP, (2002 UK)
Don't Be Shallow EP, (2003 USA)
Two Way Monologue (2004)
Two Way Monologue EP EP, (2005 Storbritannia)
Phantom Punch (2006)
Daytrotter Session EP, (2007)
Polaroid Pool Party EP, (2008)
Daytrotter Sessions (2011)
Despite the Night EP, (2015)
Covers EP, (2015)

Singler[rediger | rediger kilde]

«All Luck Ran Out» (2001)
«Rosebud»/«Sleep on Needles» (2001)
«Sleep on Needles» (2002)
«Days That Are Over» (2004)
«Minor Detail» (2006)
«Say it All» (2006)
«Phantom Punch» (2006)
«Phantom Punch»/«Europa & The Pirate Twins» (2007)
«The Tape»/«Face the Blood» (2007)
«Heartbeat Radio» (2009)
«Private Caller» (2011)
«Domino» (2011)
«Private Caller» (2011)
«Øynene lukket» m/ Lars Vaular (2012)
«Sentimentalist» (2014)
«Lucifer» (2014)
«Bad Law» (2014)
«Lucky Guy» (2014)
«After the Exorcism» (2014)
«At A Loss For Words» (2014)
«Crickets» (2014)
«At Times We Live Alone» (2014)
«Logging Off» (2014)
«Legends» (2014)
«Despite the Night» (2015)
«Hotline Bling (Drake cover)» (2016)
«I'm Always Watching You» (2016)
«I'm Always Watching You Too» (2016)
«Into You» (2016)
«Soft Feelings» (2017)
«Violent Game» (2017)
«I Know Something That's Gonna Break Your Heart» (2017)
«Serenading In The Trenches» (2017)
«Violent Game (Ice Choir Remix)» (2017)
«You Are Not Who I Thought I Was» (2020)
«Why Would I Let You Go» (2020)

Andre deltagelser[rediger | rediger kilde]

Diverse artister: Agn By:Larm 00 Bergen (2000)
Diverse artister: Absolute Music 34 (2001)
Diverse artister: Façonnable Très Très Chic No. 2' (2001)
Diverse artister: Absolute Music 36 (2001)
Diverse artister: Absolute Hits 2001 (2001)
Diverse artister: By:Larm i 5 år (2002)
Diverse artister: Axe (Fresh Sounds Mix) (2002)
Diverse artister: Playlist Vol. 8 (2002)
Chris Coco & Rob Da Bank: The Blue Room - 70 Mins of Lazy Space Grooves (2002)
Diverse artister: Dobbelt Norsk (2002)
Diverse artister: The Cornerstone Player 035 (2002)
Diverse artister: Absolute Music 38 (2002)
Diverse artister: The Sounds of Astralwerks (2002)
Ginger Ale: Laid Back Galerie (2002)
Diverse artister: Musikexpress 63: Virgin (2002)
Diverse artister: Ultra, Chilled 03 (2002)
Nathalie Nordnes: Good Times (2003)
Diverse artister: Grönland (2003)
Diverse artister: Astralwerks Sampler 2003 Vol. 1 (2003)
Diverse artister: Stuck on AM 4: Live Performances from Radio K (2003)
Diverse artister: The Cornerstone Player 049 (2003)
Diverse artister: Paste Sampler 3 (2003)
Tweeterfriendly Music: Gin & Phonic (2003)
Diverse artister: Lucky Brand Unzipped (2003)
Nathalie Nordnes: Hush Hush (2003)
Diverse artister: Modern Day Troubadours (2004)
Diverse artister: New Music 2004 (2004)
Diverse artister: EMISoundCity (2004)
Diverse artister: Word of Mouth 19 (2004)
Ed Harcourt: This One's For You (2004)
Diverse artister: The Unending, Undying, & Often Unforgiving Pursuit of Spring (2004)
Julian Berntzen: Pictures In the House Where She Lives (2004)
Diverse artister: Comes With a Smile Vol. 10 (2004)
Diverse artister: If Came From the Basement: KVRX Local Live Volume 8 (2004)
Diverse artister: Öya Oslo 2004 (2004)
Diverse artister: Monster CD No. 6 (2004)
Diverse artister: Word of Mouth - Summer 2004 (2004)
Diverse artister: Songs of Norway (2005)
Diverse artister: Sweetheart 2005 (2005)
Diverse artister: Norway Now 2005 (2005)
Diverse artister: Venn (2005)
Diverse artister: NRK P3 presenterer Rørt og urørt 2006 (2006)
Diverse artister: Mellow Gold (2006)
Diverse artister: Fallwerks 2006 (2006)
Diverse artister: Astralwerks SXSW New Music 2006 (2006)
Diverse artister: Norway Now Rock 2 (2006)
HP and His Patient Orchestra: Diggin' Deep (2007)
Diverse artister: Piracykillsmusic.no (2007)
Diverse artister: Norway Rock 3 (2007)
Diverse artister: Independent Innovative Creative (2007)
Diverse artister: Sløv i skyggen – den store norske sommerplata (2008)
Julian Berntzen: Rocket Ship Love (2008)
Diverse artister: Muppets - The Green Album (2011)
1,2,3: New Heaven (2011)
Fantorangen: Er det morgen nå? (2018)

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Spellemannprisen 2001 i klassen årets nykommer for Faces Down
Nominert til Spellemannprisen 2001 i klassen pop for Faces Down
Nominert til Alarmprisen 2002 i klassen pop for Faces Down
Nominert til Spellemannprisen 2004 i klassen mannlig artist for Two Way Monologue
Nominert til Alarmprisen 2005 i klassen årets video for «Two Way Monologue»
Nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen mannlig artist for Heartbeat Radio
Nominert til Spellemannprisen 2014 i klassen popsolist for Please
Nominert til Spellemannprisen 2014 i klassen tekstforfatter for Please
Nominert til Spellemannprisen 2020 i klassen pop for Patience
Nominert til Spellemannprisen 2020 i klassen årets låtskriver for Patience
Nominert til Spellemannprisen 2020 i klassen årets teksforfatter for Patience
Gammleng-prisen 2021 i klassen pop/rock/blues^[6]
NOPAs tekst- og musikkpris i åpen klasse for 2021 for «Dead Of The Night»^[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ČSFD, ČSFD person-ID 172123^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Cezinando er nominert i fire kategoriar under Spellemannprisen 2020». nrk.no. 12. februar 2021. Besøkt 17. april 2021.
^ «Rolf Gammleng-priser til Sondre Lerche, SPUNK og Ola Kvernberg». ballade.no. 8. november 2021. Besøkt 9. november 2021.
^ «Nopa-priser til Lerche, Reyes, Carstensen, Målrock og Cato Strøm». kontekst.no. 16. november 2022. Besøkt 18. november 2022.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offisielt nettsted
(en) Sondre Lerche – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sondre Lerche på Internet Movie Database
(da) Sondre Lerche på Filmdatabasen
(en) Sondre Lerche hos The Movie Database
Sondre Lerche hos Letterman
Sondre Lerche hos Lindmo
Sondre Lerche live på Spellemann 2014

[hash-bdd1b5299ec593f22acf22079c77e49944c36acb-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2ee2f557cc3613e033495e9b5133bd99cf2c5e09-2] ČSFD, ČSFD person-ID 172123^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c358205231aaf6c68412384797339e44aa4cbe3d-3] Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7b286093b6ec03c57e39b254d18edad34fd5115e-4] Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] «Cezinando er nominert i fire kategoriar under Spellemannprisen 2020». nrk.no. 12. februar 2021. Besøkt 17. april 2021.

[6] «Rolf Gammleng-priser til Sondre Lerche, SPUNK og Ola Kvernberg». ballade.no. 8. november 2021. Besøkt 9. november 2021.

[7] «Nopa-priser til Lerche, Reyes, Carstensen, Målrock og Cato Strøm». kontekst.no. 16. november 2022. Besøkt 18. november 2022.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]