Sondre Lerche

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sondre Lerche
Sondre Lerche Vaular
Sondre Lerche
Født 5. september 1982 (32 år)
Norge Bergen
Yrke Musiker
Nasjonalitet Norge Norge
Sjanger Folkrock
Pop
Lounge rock
Indiepop
Instrument Vokalist, gitar
Aktive år 2001
Plateselskap Mona Records
Nettsted sondrelerche.com

Sondre Lerche
Sondre Lerche

Sondre Lerche Vaular (født 5. september 1982 i Bergen) er en norsk musiker og låtskriver.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Låtskriver, sangtekstforfatter, filmkomponist, gitarist, sanger og popartist, født i Bergen i 1982, nå bosatt i Brooklyn, New York.

Lerche gjorde seg bemerket lokalt som 13 åring da han opptrådte jevnlig på byens toneangivende musikklubber med bandet Side Effects og solo med eget materiale, samt David Bowie, Elvis Costello og Cole Porter covers. Slik kom han i kontakt med produsent HP Gundersen som ble en tidlig mentor for Lerche. 16 år gammel skrev Lerche platekontrakt med Per Eirik Johansen og Virgin Records, samt de fleste av låtene som omsider ble hans debutalbum, Faces Down, produsert av HP Gundersen (Madrugada, de Lillos) og Jørgen Træen (Kaizers Orchestra, Jaga Jazzist), utgitt høsten 2001 i kjølvannet av en rekke EP-er og massiv radiospilling.

Albumet ble raskt utgitt i store deler av Europa og Asia og slik begynte utenlandsdelen av Lerches allerede omfattende karriere. Platen var en umiddelbar salgs-, og kritikersuksess og Lerche mottok to Spellemann-nominasjoner og vant trofeet for Årets nykommer i tillegg til nominasjonen i klassen popsolist. Albumet solgte til gull og var gjenstand for flere utnevnelser som årets beste album fra nasjonale og utenlandske kritikere og publikasjoner, blant annet Rolling Stone Magazine som inkluderte Faces Down blant årets ti beste debutalbum da det kom ut i USA høsten 2002. De neste to årene vendte Lerche stadig tilbake til USA for flere omfattende turneer, samtidig som nytt album ble innspilt i Bergen.

Two Way Monologue utkom vinteren 2004. Det resulterte i nok en Spellemann-nominasjon i klassen mannlig artist og enda en gullplate. Dette ble også Lerches største albumsuksess i USA så langt, og nok en gang turnerte Lerche verden over, med ekstra fokus på USA, samt England der musikkbladet Uncut kåret platen til en av årets beste. Lerche ble også nominert til «Beste nordiske artist» under MTV European Awards 2004. Han opptrådte på Kongsberg Jazzfestival sammen med brasilianske Milton Nascimento og hadde en opptreden med KringkastingsorkesteretNobels Fredspris konsert i Oslo desember 2004.

Vinteren 2005 flyttet Lerche til New York for å skrive sitt neste album. Sammen med Elvis Costello detok han på en USA-turné. I tillegg samarbeidet Lerche med Raphael Saadiq.

Skriveperioden i New York resulterte i to album. Først utkom Duper Sessions, innspilt med The Faces Down Quartet i Bergen. Albumet debuterte innenfor Top 5 både på salgslistene hjemme i Norge og på Billboard’s Contemporary Jazz Chart.

Samme uke som Duper Sessions utkom i USA gikk Lerche i gang med innspillingen av neste album, Phantom Punch, i Los Angeles, igjen backet av The Faces Down, samt produsenten Tony Hoffer. Albumet ble turnert på fire kontinenter med The Faces Down; i USA med Thomas Dybdahl som oppvarmer.

I 2006 hadde Lerche blitt kontaktet av regissør og manusforfatter Peter Hedges (About A Boy, Hva Er Det Med Gilbert Grape?), som ba Lerche skrive musikken til sin neste film, Dan in Real Life.

Soundtrack-albumet var en blanding av tidligere utgitte Lerche-låter, spesialkomponerte sanger og instrumentalmusikk. Lerche opptrådte også på Late Show with David Letterman, for anledningen backet av Norah Jones’ band.

Etter tre albumutgivelser på to og et halvt år, samt konstant turnering og promotering, brukte Lerche 2008 til å skrive sitt sjette album, Heartbeat Radio. Han returnerte til Bergen for innspillingen, denne gang med Faces Down-gitarist Kato Ådland som produsent, og mikset platen i Brooklyn med Joe Chiccarelli.

Albumet fikk gjennomgående rosende anmeldelser i NY Times, New Yorker, Washington Post, LA Times og Spin Magazine, samt ytterligere en Spellemannprisnominasjon i klassen mannlig artist hjemme i Norge. Heartbeat Radio ble førte til en soloturné.

I mars 2010 sto Lerche for et innslag under minnekonserten for Big Star-vokalist og låtskriver Alex ChiltonSouth By Southwest i Austin, Texas. Tre dager etter Chiltons død fremførte han «Ballad Of El Goodo» sammen med de gjenværende Big Star-medlemmene. Samme måned sto Lerche på scenen i Carnegie Hall under en konsert til ære for The Who.

Parallelt med komponeringen av sitt syvende album tok Sondre ytterligere filmoppdrag for venner og Hollywood; kortfilmene Faultlines og Snapshots av Kate Barker med musikk av Lerche var begge representert på Filmfestivalen i Cannes’ kortfilmprogram i 2009 og 10, og han bidro også med låten «Dear Laughing Doubters» til filmen Dinner For Schmucks.

Han har også deltatt på Disney sin Muppets-plate The Green Album sammen med Weezer, My Morning Jacket, OK Go og Andrew Bird. Albumet var på Top 10 på Billboardlisten.

Sondre sitt første selvtitulerte album ble gitt ut tidlig sommer 2011, for første gang utgitt på hans eget plateselskap Mona Records i samarbeid med Tellé Records i Skandinavia og Europa. Den første uken debuterte albumet på Billboard Topp 200 album. Albumet ble produsert av Kato Ådland og Nicolas Vernhes med musikere fra Midlake og Regina Spektors band. Platen ble fulgt opp av turneer i USA og Europa. I november 2011 opptrådte han for andre gang på The Late Show with David Letterman.

Våren 2012 deltok han i tv-programmet The VoiceTV2 som en av fire mentorer i den norske utgaven av sangkonkurransen.

September 2014 ga han ut albumet Please og ble nominert til klassene popsolist og tekstforfatter under Spellemannprisen 2014.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

EP-plater[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

  • All Luck Ran Out (2001)
  • Rosebud/Sleep on Needles (2001)
  • Sleep on Needles (2002)
  • Days That Are Over (2004)
  • Minor Detail (2006)
  • Say it All (2006)
  • Phantom Punch (2006)
  • Phantom Punch/Europa & The Pirate Twins (2007)
  • The Tape/Face the Blood (2007)
  • Heartbeat Radio (2009)
  • Private Caller (2011)
  • Domino (2011)

Andre deltagelser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sondre Lerche – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]