New Zealands riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
New Zealands riksvåpen

New Zealands riksvåpen er fra 1911 og ble noe modifisert i 1956. Før 1911 brukte New Zealand samme riksvåpen som Storbritannia.

Riksvåpenet er et skjold som er to ganger kløvd,1. felt er delt av rødt og blått, som symboliserer landets nordre øyer, med i øvre felt fire femtakkete, røde og sølvkantede stjerner plassert som Sydkorset og som også finnes i New Zealands flagg, og i nedre felt et gull kornnek for landbruk. Skjoldets 2. felt er sølv med tre svarte gamle seilskuter som representerer landets handel og immigranter. Det 3. feltet er delt av rødt og blått, som symboliserer landets sydlige øyer, med i øvre felt et opphengt gull bukkeskinn for dyrehold, og i nedre felt to krysslagte gull hammere for gruveindustri.

Skjoldholdere er en blond, hvitkledt europeisk kvinne som holder New Zealands flagg, og en innfødt Māori-høvding med en taiaha (Māori stav). Over skjoldet en svevende engelsk kongekrone. Under skjoldet et postament i form av to krysslagte Cyathea dealbata-blader og på disse et bånd med teksten New Zealand