Raet nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Raet nasjonalpark
Raet nasjonalpark
Møkkalasset fyr er et av de fire fredede fyrene i nasjonalparken.
Land Norge Norge
Område Aust-Agder
Nærmeste by Arendal
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

607 km² km²
8 km² km²
599 km² km²
Opprettet 16. desember 2016

Raet nasjonalpark er en nasjonalpark i kommunene Arendal, Tvedestrand og Grimstad i Aust-Agder. Parken ble opprettet 16.desember 2016 for å verne et stort naturområde i sjø og på land. Området består av et variert kystlandskap og interessante økosystemer med stort artsmangfold samt godt bevarte kvartærgeologiske lokaliteter med stor naturhistorisk verdi. Området har stor betydning for friluftslivet. Landskapet er preget av menneskers bruk gjennom tidene. Nasjonalparken utgjør ca. 607 km², hvorav 599 km² i sjø. Den strekker seg fra Lyngør i Tvedestrand kommune i nordøst til Valøyene i Grimstad kommune i sørvest. I Arendal omfatter nasjonalparken hele kommunens kyststripe, og mesteparten av nasjonalparken landareal ligger her på øyene Tromøy og Merdø.

Raet landskapsvernområde og en rekke naturreservater ble innlemmet i nasjonalparken ved opprettelsen.

Raet[rediger | rediger kilde]

Raet er en endemorene fra isens fremstøt for om lag 12000 år tilbake. Denne kvartærgeologiske formasjonen kan spores rundt hele Skandinavia; i Raet nasjonalpart dels over land og dels under sjøen. Strender med rullestein er karakteristisk der morenen er sterkt utvasket av sjøen. Morenen danner på mer beskyttede lokaliteter fine sandstrender som er atraktive for badeliv. Dette gjelder bl.a. på Hove og Merdø. Morenens landside har mange steder gode jordbruksarealer, men disse arealene er utenfor parkens grenser.

En helt spesiell lokalitet i Raet nasjonalpark er den lille rullesteinsholmen Molen (130 m lang) øst for Tromøy. Her stikker toppen av raet så vidt opp over havoverflaten og danner en liten, ustabil øy av rullestein.

Raet fortsetter østover fra Raet nasjonalpark til Jomfruland nasjonalpark i Telemark og videre til Mølen i Vestfold.

Verneverdier[rediger | rediger kilde]

Sitat Verneverdiene i de foreslåtte verneområdene er i hovedsak knyttet til kvartærgeologi, naturmangfold på land og i sjø og landskapstyper. Den geologiske formasjonen Ra-morenen fra siste istid er gjennomgående i hele den foreslåtte nasjonalparken, både over- og undersjøisk. Det er et rikt mangfold av både særegne og representative arter og naturtyper både på land og i sjø, herunder en rekke rødlistearter av planter og dyr. Som eksempler kan plantene tusengylden, strandrørtopp, og dverglin, kokstrompetsopp og praktrørsopp nevnes. Blant fuglene kan svartrødstjert, sanglerke, teist og alke nevnes. Det er registrert hele 1530 sommerfuglarter innenfor den foreslåtte nasjonalparken og 168 av disse er rødlistet. Flere av naturverdiene er av nasjonal og internasjonal verdi. Sitat
– Verneplan for Raet nasjonalpark.[1]

Sjøarealet[rediger | rediger kilde]

Sjøarealet er grunt og utsatt for kyststrømmen, som beveger seg vestover nær kysten. Her er det hard bunn av stein og fjell med sand og grus. Større områder med bløtbunn er hovedsakelig i de mer beskyttede områdene som Fevikkilen, Sømskilen, Hovekilen, Alvekilen og innenfor Tromlingene. I kyststrømmen vokser tareskog sammen med andre alger og et rikt dyreliv. Ålegras vokser på mer beskyttede bløtbunnområder. I nasjonalparken er det registrert 87 ålegrasenger med et samlet areal på ca. 0,87 km². Fiskeartene i de grunnere områdene er kutlinger og leppefiskarter, mens sjøørret, torsk og sei ofte går inn på grunna på jakt etter mat. I tillegg er sild og brisling, torsk, sei, en rekke flyndrefisk, lyr, steinbit, breiflabb og lange vanlige i området. På dypet finnes bl.a. arter som lysing, tobis, øyepål skolest og havmus. De vanligste skalldyrene er reke, taskekrabbe, sjøkreps og hummer. På grunner er strandreke og strandkrabber tallrike, i tillegg til en rekke andre arter av skall- og krepsdyr som lever i tilknytning til tang- og tarevegetasjonen og langs sjøbunnen. Trollkrabben, som er til forveksling lik kongekrabben, samt trollkreps er også vanlige. [2]

Strandlinjen[rediger | rediger kilde]

Strandlinjen varierer: Rullesteinstrand, svaberg og enkelte steder lune sandstrender. Våtmarkssamfunn i strandlinjen er stedvis vanlig. [3]

Kystarealene[rediger | rediger kilde]

På holmene finnes jordsmonn flekkvis, ofte med små matter med ulike urte- og gressarter som er tilpasset de ustabile forholdene på holmene. Her finnes rester av atlantisk kystlynghei som tidligere utgjorde et felles kulturlandskap langs Europas atlanterhavskyst. Brakkvannsdelta finnes ved Nidelvas utløp og er et rikt og produktivt økosystem med ulike typer våtmark. Nasjonalparken har et rikt fugleliv, med store mengder fugler som raster og søker etter mat. Her finnes flere store hekkekolonier, særlig stormåke og storskarv, men også kolonier av fiskemåke som er nær truet, og makrellterne som er klassifisert som sårbar på Norsk rødliste for arter, 2015. [4]

Kulturhistorie[rediger | rediger kilde]

Området har en rik kulturhistorie, med tilhørende kulturlandskap, kulturminner og automatisk fredete kulturminner. Flesteparten av de eldste kulturminnene som er kjent innenfor den foreslåtte nasjonalparken, er gravminner. Norsk maritimt museum har registrert 67 lokaliteter med kulturminner under vann. Innenfor nasjonalparken er det også en rekke kulturminner fra seilskutetida og krigsminner fra 2. verdenskrig. Mange steder viser vegetasjonen en historisk tilknytning til seilskutetiden, i form av varmekjære og sydlandske ballastplanter. [5]

Merdøgaard museum og bebyggelsen i uthavna Merdø grenser direkte mot nasjonalparken.

Truslene[rediger | rediger kilde]

Verneverdiene står overfor en rekke trusler: Klimaendringer, forurensning, fremmede arter (bl.a. stillehavsøsters) , overfiske, gjengroing, ferdsel og slitasje. Det ligger 133 fritidsboliger innenfor nasjonalparken. [6]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ VERNEPLAN FOR RAET NASJONALPARK Kongelig resolusjon av 16.12.2016
  2. ^ VERNEPLAN FOR RAET NASJONALPARK Kongelig resolusjon av 16.12.2016
  3. ^ VERNEPLAN FOR RAET NASJONALPARK Kongelig resolusjon av 16.12.2016
  4. ^ VERNEPLAN FOR RAET NASJONALPARK Kongelig resolusjon av 16.12.2016
  5. ^ VERNEPLAN FOR RAET NASJONALPARK Kongelig resolusjon av 16.12.2016
  6. ^ VERNEPLAN FOR RAET NASJONALPARK Kongelig resolusjon av 16.12.2016


Kilder[rediger | rediger kilde]

Raet nasjonalpark kongelig resolusjon vedtatt 16.12.16

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]