Junkerdal nasjonalpark
| Junkerdal nasjonalpark Juηηkaravuome nasjonalpárkka | |||
|---|---|---|---|
 Nordre Saulo og Fuglevatn i Junkerdal nasjonalpark | |||
| Land | Norge | ||
| Ligger i | Saltdal Fauske | ||
| Område | Nordland | ||
| Nærmeste bosetning | Rognan, Sulitjelma | ||
| Areal | 682 km²[1] | ||
| Opprettet | 2004 | ||
 Junkerdal nasjonalpark 66°53′00″N 15°48′00″Ø | |||
Junkerdal nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i et artsrikt og viktig kulturområde i Nordland; i et fjellområdet rundt Skaitielva nordøst for den egentlige Junkerdalen. Parken ble opprettet i 2004, for å «bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde som sikrer biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster og kulturminner. Spesielt viktig er det unike plantelivet.» Videre «å stimulere til opplevelse av natur og landskap med få eller ingen inngrep gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv»[2] og den dekker et område på 682 km².
Nasjonalparken ligger i Saltdal og Fauske kommuner i Nordland, øst for Saltdalen og nord for Junkerdalen, helt inn til grensa mot Sverige. Parken ble opprettet i 2004. Nasjonalparken grenser til det vesle Junkerdalsura naturreservat i sørvest. Mot nord går den helt ned til grendene rundt sørsiden av tettstedet Sulitjelma.
På andre siden av Saltdalen, i Saltfjellet mot vest, ligger den enda større Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.
Geografi, landskap, geologi
[rediger | rediger kilde]Fjellområdene nord for Junkerdalen er et av de største uberørte villmarksområdene vi har i Norge, med tilstøtende villmark langt innover på svensk side. I parkområdet finnes samtidig mange gamle vitnesbyrd om samisk bosetting og naturbruk.
Landskapet har en veldig rik flora med mange sjeldne plantearter. Hele området har vært meget viktig for å forstå etableringen og utbredelsen av planter og dyr etter siste istid i Nord-Norge.
Nasjonalparken ligger mellom Sulitjelma i nord og Junkerdalen i sør. Det varierte landskapet ble formet av istiden, og er geologisk viktig. I nord er det vidder med mange vann, størst er Balvatnet. Fjellene i vest har mange små, avsides elver og bekker som renner ut vestover ned i Saltdalen, mens det i sør er typisk innlandslandskap. Her er det brede u-daler og massive fjellpartier. Midt i parken er de sentrale fjellområdene flate og åpne rundt Balvatnet, som ligger midt i parken. Solvågtinden er et markant fjell.
Øverst i dalen renner Graddiselva og Skaidielva som kommer inn fra hver sin sidedal. Disse går sammen til Junkerdalselva og er del av Saltdalsvassdraget.
Junkerdal nasjonalpark ligger i regnskyggen øst for Svartisen, og har ganske varmt og tørt sommerklima. Klimaet, og den gunstige berggrunnen, gir grobunn for veldig mange plantearter. Plantelivet i de øst ble fredet så tidlig som i 1928, og fredingen ble utvidet i 1935.
Flora og fauna
[rediger | rediger kilde]I Junkerdal nasjonalpark finnes en rekke ”plantefjell” med betydelig botanisk artsrikdom. Sjeldne biotoper omfatter kantlynghei og reinrosehei, sistnevnte også med lapprose. Mange av planteartene finnes ellers bare lengre mot nord, eller i andre verdensdeler. Sjeldne arter er grønlandsstarr, tromsvalmue, halvkulerublom, svartbakkestjerne og fjellsolblom som alle har sin sørgrense i nasjonalparken. Andre sjeldne arter omfatter høgfjellsklokke, sølvkattefot, brannmyrklegg og lodnemyrklegg. Den som først beskrev plantelivet i området var Søren Christian Sommerfelt (1794–1838) som i 1820-årene var sogneprest i Saltdal.
Det er hekkeforekomst av svært sjeldne fugler i norsk forstand – jaktfalk, kongeørn, smålom, storlom og havelle er blant disse.
Dyrelivet er rikt på grunn av den rike plantevegetasjonen. Jerv og gaupe har fast tilhold i nasjonalparken, og bjørn kan påtreffes. Hele året slippes rein på beite i Junkerdal nasjonalpark.
Nasjonalparken har også forekomster av slike sjeldne dagsommerfugler som polarblåvinge og mjeltgulvinge.
Av fisk finnes det i området en av de beste bestandene av røye og ørret i denne delen av Nordland.
Kulturminner
[rediger | rediger kilde]Junkerdal nasjonalpark er først og fremst samenes kultur- og naturområde. Tamreindrift har pågått siden 1500-tallet eller 1600-tallet, men det har vært jaktet og veidet her i uminnelige tider siden istiden. Det finnes spor av samiske teltboplasser, gammetufter, hellere, fangstinnretninger og ildsteder. I skoggrensen finnes også tufter etter fast samisk gårdsbosetting. Samene driver fortsatt reindrift her.
Det finnes også andre rester av utmarksslåtter, fiske, fangst, hogst og spor etter prøveskjerping og boring i mineralforekomster.
Forvaltning og bruk av området
[rediger | rediger kilde]Etter verneforskriftens bestemmelser skal nasjonalparken kunne brukes til reindrift.
Fire større turisthytter og flere buer og småhytter ligger innenfor nasjonalparken – Argaladhytta er mest kjent. Det er godt fiske i området, og muligheter for elgjakt. Både fiskekort og jaktkort er obligatorisk.
Nordland nasjonalparksenter ved E6 i Saltdal kommune dekker informasjonsfunksjoner for alle nasjonalparker i Nordland fylke.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- Fotnoter
- Litteratur
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Junkerdal nasjonalpark på Miljødirektoratets temasider om nasjonalparkene
- (no) Junkerdal nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
