Reisa nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Reisa nasjonalpark
Land Norge Norge
Område Troms
Nærmeste by Tromsø, Kautokeino
Areal 806 + 80 km²
Opprettet 1986

Reisa nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i Reisadalen i Troms fylke. Parken omfatter øvre del av Reisaelva og ligger langs grensen til Finland. På finsk side er det også vernede områder. Nasjonalparken strekker seg østover mot overgangen til Finnmarksvidda. Reisa nasjonalpark ble opprettet i 1986, for å «bevare et vakkert og tilnærmet urørt fjell- og dalområde med dets plante- og dyreliv og geologiske forekomster»[1] og den dekker et område på 806 km². Området har et av Norges aller rikeste arktiske planteliv.

Nasjonalparken ligger i kommunen Nordreisa og grenser mot vest opp til det 80 km² store Ráisduottarháldi landskapsvernområde. Dette landskapsvernområdet strekker seg langs den aller nordligste grensen mot Finlands «arm» i nordvest, og omfatter fjellmassivet Raisduottarhaidi.

Det er planlagt en tilstøtende nasjonalpark også mot øst – våtmarksområdet Goahteluoppal nasjonalpark på Finnmarksvidda – som vil kunne gi et 335 km² stort tillegg til dagens nasjonalpark.[2]

Geografi, landskap, geologi[rediger | rediger kilde]

Reisaelva har skåret seg ned i fjellvidda gjennom den lange og mektige Reisadalen. Her er det store fosser, hvorav fossen Mollis 269 meter fall er størst, med et fritt fall på 140 meter. Imofossen noen kilometer ovenfor Nedrefoss fører to elver som møtes i et trangt jel med en stor mengde jettegryter. En av disse er mer enn 10 meter dyp, og ved jelet går det også en buet granittbue, enestående i Norge. Reisadalen kan minne om Altadalen, og er et storslått naturområde.

Nord for Imo er fjellet bratt og skaper et mektig canyon. Det er mange geologiske avsetninger med fine lagdelinger i fjellene, med grunnfjell nederst, deretetr et sand- og leirsteinslag på 200 meter, og dekkbergarter over dette. Nærmere utspringet mot Finland vider landskapet seg ut med mye hei- og myrlandskap.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Plante- og fuglelivet er blant de rikeste i landsdelen, på grunn av den geologisk rike og varierte berggrunnen. Det er vilkår for både sure og kalkkrevende arter. Det er ialt registrert 525 karplanter, og av 230 norske fjellplanter finnes 193 i denne nasjonalparken.[3] Her finner vi også østlige eurasiske arter av planter, med tett og fin løvtreskog langs elva. I vierbeltet finnes den blå blomsterarten lappflokk samt brannmyrklegg, kantlyng, fjellsolblomst og lapprose. Sjeldne er også elvedalens arter kveinhavre, småjonsokblom, sibirturt, sibirnattfiol og korallrot. Sibirnattfiol er ekstremt sjelden her, den vokser i store bare bestander ved Bajkalsjøen og i det østlige Sibir.

Rovfugl trives godt i de ville fjellområdene, med fjellvåk, kongeørn, haukugle, tårnfalk og jaktfalk. Noen ganger ses også havørn i parken. I alt finnes det 140 fuglearter observert i dalen, herunder smålom og storlom. Av de mer sjeldne finner vi sædgås, dverggås og sangsvane. Dyrelivet omfatter jerv, gaupe og fjellrev. Det samiske navnet Njállaávzi betyr fjellrevkløften (njalla = fjellrev). Fjellreven er i klar tilbakegang. Rovdyrene har god tilgang på reinkjøtt. Også brunbjørn kan påtreffes i nasjonalparken.

I Reisadalen gyter laks, sjørøye, sjøørret, abbor, lake, gjedde og sik.

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Reisadalen er møtested for tre historiske kulturer – av samisk, kvensk (finsk) og norsk avstamming. Alle folkene har lange røtter i området, samene holdt til her i alle fall fra 1000-tallet. På 1700-tallet finske, bofaste innvandrere, kanskje tok de med seg dalens karakteristiske elvebåt. Den kvenske kulturen er tema i Halti nasjonalparksenter. Reisabåten var først bygd som stakebåt, men er nå motorisert.

Reisadalen og fjellområdene rundt har vært viktige områder for jakt, fangst og fiske. Noen fanger fortsatt rype i snare. Furuskogen ble i gamle dager brukt til trevirke og tjærebrenning, som ga viktige inntekter til mange gårder godt innpå 1900-tallet. Rester av tjæremilene kan man se en rekke steder.

Forvaltning og bruk av området[rediger | rediger kilde]

Nasjonalparken og tilstøtende fjell- og viddeområder er beitmark for tamrein. Friluftsinteresserte har store muligheter i Reisadalen, og kan gå til fots, eller reise oppover med elvebåt fra Saraelv. Det er flere ubetjente hytter i fjellet, for eksempel DNTs Nedrefosshytta som ligger langs Nordkalottruta, og ei ulåst hytte ved Ráisjávri helt øst i parken.

I nedre del av Reisaelva kan man fiske laks, sjøørret og sjørøye. Laksen går 90 kilometer oppover, og rekordlaksen var på 32 kilo. De siste årene har fangsten av laks ligget på 8-13 tonn. Fiskeretten er delt mellom grunneierne og fastboende. Elva forvaltes av Reisa elvelag. [4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Fotnoter
  1. ^ Lovdata.no: Verneforskriften
  2. ^ Tom Schandy og Tom Helgesen, 100 norske naturperler, Forlaget Tom&Tom 2008, side 247.
  3. ^ Tom Schandy og Tom Helgesen, 100 norske naturperler, Forlaget Tom&Tom 2008, side 246.
  4. ^ Tom Schandy og Tom Helgesen, 100 norske naturperler, Forlaget Tom&Tom 2008, side 245.
Litteratur

Tom Schandy og Tom Helgesen: «100 norske naturperler», Forlaget Tom&Tom, Vestfossen 2008, side 245-247. ISBN 978-82-995682-8-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]