Stillehavsøsters
Stillehavsøsters | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Crassostrea gigas Thunberg, 1793 | |||
Populærnavn | |||
stillehavsøsters[1] (japansk østers, gigasøsters, dyphavsøsters) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Bløtdyr | ||
Klasse | Skjell | ||
Underklasse | Pteriomorphia | ||
Orden | Ostreoida | ||
Familie | Østers | ||
Miljøvern | |||
Fremmedartslista:[2] | |||
Økologi | |||
Habitat: | sjøbunn | ||
Utbredelse: | Det nordige Stillehavet, Europa |
Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) er en art østers som forekommer naturlig i den nordlige delen av Stillehavet fra Japan til Beringstredet.[3] Arten har blitt flytta til andre havområder for å bli dyrka der, og har mange steder etablert seg utenfor anleggene.[3][3] Produksjonen av stillehavsøsters i verden har økt enormt, og dreier seg om flere millioner tonn.[3]
I den sørlige delen av Nordsjøen og i det danske Vadehavet har det oppstått skjellbanker av stillehavsøsters som forandrer det naturlige økosystemet.[3] Arten ble funnet for første gang i Norge i 1980 utafor Kragerø.[3] Fra 2007 er arten blitt observert flere steder i Oslofjorden og langs kysten av Sørlandet og nordover til Hordaland.[3] Ifølge Artsdatabanken er stillehavsøsters en invaderende art som er på fremmedartslista i Norge og definert med svært høy risiko, det vil si uønska i norske farvann.[3]
Stillehavsøsters kan bli fra 8 til opptil 40 cm.[3] Den skiller seg fra vanlig østers (Ostrea edulis) ved formen og strukturen på skallet.[3] Den lever fastvokst til underlaget, vanligvis på stein eller muslingskall, fra like under fjæremålet til et par meters dyp.[3]
-
Stillehavsøsters i Vadehavet ved øya Schiermonnikoog i Nederland 2008. Denne arten østers fester seg til stein og skjell, ofte på sand- eller mudderbunn, ved norskekysten vanligvis fra normal vannstand og ned til vel 1 meter dyp. Varmere kystvann har ført til at antallet langs Skagerrakkysten har økt eksplosivt på 2010-tallet.
-
Banke av stillehavsøsters, blåskjell og hjerteskjell utenfor Schiermonnikoog 2008. Nederland begynte med oppdrett av stillehavsøsters på 1960-tallet. Arten har siden spredt seg til flere land i Europa.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. april 2023. Besøkt 5. april 2023.
- ^ Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (11. august 2023). «Bløtdyr. Vurdering av økologisk risiko for stillehavsøsters Crassostrea gigas som SE for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023.
- ^ a b c d e f g h i j k Artikkelen Stillehavsøsters i Store norske leksikon (fri gjenbruk av tekst)
- ^ «WWF Norge om Stillehavsøsters». Arkivert fra originalen 5. juli 2017. Besøkt 1. juni 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Stillehavsøsters – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Stillehavsøsters i Encyclopedia of Life
- (en) Stillehavsøsters i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Stillehavsøsters hos Artsdatabanken
- (en) Stillehavsøsters hos Fossilworks
- (en) Stillehavsøsters hos ITIS
- (en) Stillehavsøsters hos NCBI
- (en) Kategori:Crassostrea gigas – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Crassostrea gigas – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Crassostrea gigas – detaljert informasjon på Wikispecies
- Faggrunnlag for stillehavsøsters (rapport fra norske havforskere 2014) Arkivert 20. oktober 2016 hos Wayback Machine.
- Miljøstatus.no: Stillehavsøsters
- Miljødirektoratet 2. februar 2015: Eksplosiv økning i stillehavsøsters Arkivert 18. august 2016 hos Wayback Machine.