Merdø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Merdø
Merdø.jpg
Merdø sett mot vest, fra Tromøy.
Geografi
PlasseringArendal
Antall øyer1
Areal0.3 km² 
Høyeste punktVestre Valen
Administrasjon
Norge
Norge
Demografi
Befolkning0 (2012)
Beliggenhet

Merdø er en øy i Arendal kommune og tidligere en uthavn ved Skagerrakkysten. Merdø ligger sør for Arendal, mot havet like ved innseilingsfyrene Store- og Lille Torungen. Det meste av arealet på Merdø inngår fra 2016 som en del av Raet nasjonalpark.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Stedsnavnet Merdø kommer sannsynligvis fra ordet «merd» som er et gammelnorsk ord for ruse (fiskeruse). Navnet viser til havnebassenget innenfor øya. Bassenget har form som en ruse med munningen vestover og bunnen mot øst. Havna har god ankerbunn og er nevnt i alle beskrivelser av norskekysten.

Natur[rediger | rediger kilde]

Geologisk er Merdø en del av israndavsetningen Raet, og nesten hele Merdø inngår i Raet nasjonalpark. Merdø har også en sjelden flora, men øya gror nå stadig til med mer løvskog og kratt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gravrøyser fra bronsealderen finnes to steder på øya, på Lakseberget og Støttavla. De første kilder som forteller om fast bosetting på Merdø er fra 1300-tallet, og bebyggelsen oppsto i nær tilknytning til stadig økende seilskutetrafikk i Skagerrak. Merdø er avmerket på alle gamle nederlandske sjøkart fra 1580, og var en av de viktigste uthavnene ved Skagerrak. Merdø havn ligger mellom øya Merdø og stedet RevesandTromøy, havneområdet kalles også Revesandsfjorden. Havna har to muligheter for inn- og utseiling, gjennom Vestre Gabet eller Østre Gabet. Vertshus, tollstasjon og skipsverft er nevnt i skrifter fra 1600-tallet. Senere kom losstasjon, skole og butikk.

På Merdø ligger et vel bevart gammelt skipperhus som i dag er Merdøgaard museum, som tilhører Aust-Agder museum og arkiv i Arendal. Lengst vest på Merdø ligger Gravene; en lokalitet som ble benyttet som gravplass for ilanddrevende ukjente sjøfolk. På øyas høyeste punkt, Vestre Valen, sår en loshytte som var utkikkspunkt for øyas mange loser. Der er to kompassroser hugget i fjellet med årstallet 1654. Like ved står i dag en av to kanoner som ble plassert der på 1700-tallet til forsvar for Arendals innseiling.

1800-tallet levde folk av sjøfart, losing og fiske. I år 1900 var det 26 bebodde hus med i alt 144 beboere. På begynnelsen av 1900-tallet var seilskutetiden slutt, og det var ikke lenger det samme behovet for uthavnene. Tollstasjonen ble nedlagt i 1960, losstasjonen i 1971 og postkontoret i 1975.

I 2016 ble det tidligere Raet landskapsvernområde samt flere tilstøtende verneområder omgjort til Raet nasjonalpark.

Rekreasjon[rediger | rediger kilde]

På 1900-tallet ble Merdø stadig mer og mer et ferie- og turiststed. Den gamle bebyggelsen er i dag er fraflyttet, men husene benyttes stadig som sommerboliger. Merdø har også atskillig hyttebebyggelse fra 1900-tallet. Merdø har flere fine badeplasser med gode sandstrender, og er et populært utfartssted for folk i Arendals-området. Det går ferjer til og fra Merdø hver halvtime i sommersesongen. Vil man besøke Merdø i vinterhalvåret, kan man bestille taxibåt hos begge fergeselskapene.

Annet[rediger | rediger kilde]

Forfatteren Jonas Lie lar romanen Losen og hans hustru hente motiv fra Merdø. Den norske spillefilmen Begynnelsen på en historie, med blant annet Wenche Foss i en av hovedrollene, foregår stort sett på Merdø.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Aust-Agder-Museet: Merdøgaard skjærgårdsmuseum, Arendal 1978

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Ferge til Merdø Olaf Knudsen &Co

Ferge til Merdø Skilsøferga AS