Seiland nasjonalpark
| Seiland nasjonalpark Sievjju álbmotmeahcci | |||
|---|---|---|---|
 Nasjonalparken utgjør en stor del av øya Seiland | |||
| Land | Norge | ||
| Ligger i | Alta Hammerfest Kvalsund (–2019) | ||
| Område | Finnmark | ||
| Nærmeste bosetning | Hammerfest | ||
| Areal – Totalt – Land | 316,3 km² 306,7 km² | ||
| Opprettet | 2006 | ||
 Seiland nasjonalpark 70°23′00″N 23°10′00″Ø | |||
Seiland nasjonalpark (nordsamisk: Sievjju álbmotmeahcci) er en norsk nasjonalpark som ligger på øya Seiland i Vest-Finnmark; med fjorder, fjell og to isbreer. Parken ble opprettet 8. desember 2006, for å «bevare et alpint kystlandskap med et egenartet og variert biologisk mangfold, sikre variasjonsbredden av naturtyper i regionen, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster og verne om kulturminner»[1] og den dekker et område på 316,3 km².
Nasjonalparken ligger i kommunene Alta og Hammerfest. Øya Seiland er den nest største øya i Finnmark etter Sørøya, og de to isbreene på øya, Seilandsjøkelen og Nordmannsjøkelen, er Skandinavias nordligste isbreer, og er også de lavest liggende breene i Skandinavia.
Geografi, landskap, geologi[rediger | rediger kilde]
Seilandslandskapet domineres av mange små og store fjorder. De to største er Store Kufjorden og Jøfjorden, som går nord-sør, og nesten deler øya i to. Det mest alpine terrenget ligger vest på øya. Her stuper flere bratte fjell ned i havet. Sør for Seilandsjøkelen (på østsiden) er det et platå med småkupert terreng. Gjennom dette platået renner Melkelva, uberørt av inngrep, fra bre til fjord.
Flora og fauna[rediger | rediger kilde]
Berggrunnen er svært næringsrik i fjellområdene i den sørlige delen av nasjonalparken. Her vokser en artsrik og særpreget vegetasjon, med sjeldne fjellplanter som dvergarve, snøgress og stjernøyvalmue.
De bratte fjellene i vest er bosted for rik og variert rovfuglbestnad. Her hekker havørn, jaktfalk, dvergfalk, tårnfalk og fjellvåk. Langs kysten er det små kolonier med måkefugl, vadere, grågås, ærfugl og teist.
Av pattedyr finnes oter, hare og røyskatt, foruten store mengder tamrein i sommerhalvåret.
Kulturminner[rediger | rediger kilde]
Det finnes kulturminner fra flere tidsaldre og kulturer på øya. Funn fra steinalderen og jernalderen, sammen med fangstanlegg er vitnesbyrd om gammel bosetning. Det finnes dokumentasjon i kart på bosetning i nesten hver fjordarm på 180--tallet, og samenes bruk av øya som sommerbeite for tamrein har både preget landskapet og gitt fysiske kulturminner i form av buer og gjerder.
Forvaltning og bruk av området[rediger | rediger kilde]
Verneforskriften fastslår at «Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift».
Det er ikke tilrettelagt med merka stier og åpne hytter i nasjonalparken, og det er ingen veier inn til området. Det går ferje[2] fra Akkarfjord nær Hammerfest til Kjerringholmen nord på Seiland. Det går godsrutebåt fra Hammerfest til Øksfjord[3] som anløper kirkestedet Altneset sør på øya.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- Fotnoter
- ^ Lovdata.no: Verneforskriften
- ^ http://www.hammerfest-turist.no/index.php?page_id=7737[død lenke]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. november 2007. Besøkt 7. desember 2008.
- Litteratur
- Per Arne Askeland. Drømmelandet : en fotografisk reise i Seiland nasjonalpark. Alta : Askeland foto-media , 2007 ISBN 978-82-997698-0-8
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Seiland nasjonalpark på Miljødirektoratets temasider om nasjonalparkene
- (no) Seiland nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
