Nordre Isfjorden nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nordre Isfjorden nasjonalpark
Nordre Isfjorden nasjonalpark
LandNorge Norge
OmrådeSvalbard
Nærmeste byLongyearbyen
Areal2 952,1 km²
Opprettet2003
Nordre Isfjorden nasjonalpark omfatter kystområdene og øyene langs Isfjordens norkyst

Nordre Isfjorden nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i et fjord- og kystterreng på Svalbard; ved Isfjorden. Parken ble opprettet 26. september 2003, for å «bevare et stort, sammenhengende og i det vesentligste urørt arktisk kyst- og fjordlandskap med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskapselementer og kulturminner som referanseområde for naturforskning og for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv,» herunder spesielt sikre store strandsletter med artsrik arktisk vegetasjon og våtmarksområder, grunne sjøarealer, hekkeområder for sjøfugl, et generelt rikt fugleliv, særegne kvartærgeologiske formasjoner, og spesielt fjellformasjonene Skansen og Alkhornet.[1]

Nasjonalparken dekker et område på 2 952,1 km², hvorav landarealet utgjør cirka 2 047 km² og det marine arealet cirka 905 km².

Nordre Isfjorden nasjonalpark ligger på den vestlige delen av Spitsbergen, langs fjorder og øyer på nordkysten av Isfjorden; og den omfatter Boheman fuglereservat ved vestmunningen av Nordfjorden.

Geografi, landskap, geologi[rediger | rediger kilde]

Nasjonalparken strekker seg fra St. Jonsfjorden (Forlandsundet) i vest til Dicksonfjorden i øst, over Oscar II Land, James I Land og den vestre fliken av Dickson Land. Den viktigste fjorden ligger midt i parken – Nordfjorden, som er en nordlig arm av Isfjorden og som innerst deler seg i Ekmanfjorden og Dicksonfjorden. Større isbreer er (fra vest) Eidembreen, Venernbreen, Nansenbreen, Borebreen, Wahlenbergbreen, Sveabreen, Sefstrømbreen og Holmströmbreen.

Nasjonalparken har store strandsletter hvor løsmasser i stor grad er marine avsetninger. Coraholmen og Flintholmen i Ekmanfjorden har helt spesielle landskap forårsaket av Sefströmbreen, sannsynligvis oppstått i 1896. Fjellformasjonene Skansen og Alkhornet (616 moh. på sørpynten av Oscar II Land ved utløpet av Isfjorden) er karakteristiske landformer med betydelige fuglefjell.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Vegetasjonen er svært utbredt og frodig, og meget artsrik. Flere sjeldne planter blomstrer her. Det finnes også tykke torvavsetninger i større områder, noe som er uvanlig på Svalbard. Ellers finnes det rike strandenger, våtmark og vadefuglområder.

Strandslettene og de grunne sjøarealene er viktig for gjess og ender. Det er flere hekkekolonier og fuglefjell for sjøfugl, bl.a. Alkhornet som sammen med Daudmannsøyra står på BirdLife Internationals liste over viktige fugleområder i Europa.

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Området som omfattes av Nordre Isfjorden nasjonalpark har vært mye brukt til fangst i historisk tid, hvor hovedstasjonen var Kapp Wijk. Her finnes 3 generasjoner av fangst­hytter og et nett av bistasjoner. I området er det registrert kulturminner fra hvalfangst-perioden på 1600-tallet, fra russisk overvintringsfangst og en rekke industrielle kulturminner.

Forvaltning og bruk av området[rediger | rediger kilde]

Det er forbud mot bruk av fly og helikopter, sykkel og motorkjøretøy på barmark. Snøscooterfordselen er underlagt de generelle Svalbard-bestemmelsene. Området ligger i sin helhet utenfor Forvaltningsområde 10 (et område på det sentrale Spitsbergen hvor tilreisende kan ferdes på egen hånd uten å melde fra til Sysselmannen på Svalbard) – dermed er det forsikrings- og meldeplikt ved ferdsel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]