Skage kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skage kirke
Skage kirke.jpg
Skage kirke
Foto: Henny Stokseth
Område OverhallaRediger på Wikidata
Bispedømme Nidaros bispedømmeRediger på Wikidata
Byggeår 1903
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Periode NygotikkRediger på Wikidata
Arkitekt Ole Scheistrøen
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
Beliggenhet

Skage kirke
64°27′50″N 11°45′23″Ø

Skage kirke er en langkirke fra 1903 i Overhalla kommune, Trøndelag fylke.

Byggverket er i tømmer og nygotisk stil og har 300 plasser.[1]

Kirkebygg[rediger | rediger kilde]

Skage kirke er en nyere kirke oppført i 1903. Den er bygget øst for den gamle kirken som ble revet og solgt. Den gamle kirken skal ha stått ferdig i 1726.[2] Den nyere kirken er tegnet og oppført av byggmester Ole Scheistrøen. Kirken ble vigslet 16 desember 1903. Den er bygget i tre og fikk vernestatus av riksantikvaren i 2016.[3] Kirken har tårn og inngang i nordvest. Koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier.[4] Det er orgelgalleri innenfor inngangen og interiøret i kirken er nygotisk. Altertavlen har ett bilde malt av malermester Albert Arntsen. Motivet skal forestille Jesus som tar farvel med siden disipler etter at Judas falt fra. [5] I dag er både den eldre altertavlen fra 1756 og den nyere altertavlen å se i kirken.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Kirka ligger på stedet Hunn, som i likhet med kommunesenteret Ranemsletta var feilskiltet i noen tiår frem til 6. februar 2018, da nye skilt ble montert etter vedtak av Samferdselsdepartementet. Forløper for dette var en navnesak. Kirkestedet Hunn er største tettsted i Overhalla kommune, med 815 innbyggere i 2020.

Kirka og kirkesognet het opprinnelig Hunnar, ifølge erkebiskop Aslak Bolts jordebok, etter en gårdseiendom med samme navn. Ifølge jordeboken var de fire gårdene «Vanabue, Mo, Berge og Ganzamo» i Hunnar sogn eid av erkebispesetet i Nidaros.

En arkeologisk rapport fra 1997 fra Kjerkåkeren på Hunn Østre like ved kirka viser stolpespor fra ca 1000 f.Kr. og at det senere var et hov der. Det kan tilsi at det ble bygd kirke her kort etter kristningen i 1030. De første kirkebyggene i Norge var såkalte stolpekirker.[6]

I 1507 hadde kirka skiftet navn til Skagi, ifølge forfatteren Olav Flotten i Bygdebok for Overhalla. Navnet Skagi kom fra gården Skage (lokal uttale «Skagga»). Skagi var en ny gård og halvparten av den daværende Hunnagården som var blitt delt i to gårder i tida mellom 1432–1433 (da jordeboka ble nedtegnet) og året 1507. I 1507 var Skage gård/Skagga etablert som prestegård (Mensalgods) i den katolske kirke. Det tilsier at hunnagården før delingen var prestegård og at kongen eide halvparten. Det var vanlig at eierskapet til gårder var delt i flere parter. Hver eier fikk leie/landskyld i forhold til sin eierandel. Det var gjerne flere brukere på enkeltgårder slik tilfellet bl.a. var på Skagga etter delingen.

Namnet Skage kommer nok fra daværende nes/odde/skag mellom daværende Namsenfjord (nå – Namsen) og fjordarma hvor dagens Myrelv går. Oluf Rygh tok nok feil når han antydet at navnet kommer fra Vattan også kalt Skaggavattan, jf Norske Gaardnavne (bind 18). Vatten kalles også for Grytvattan pga. at gårdene i grenda Grytøya ligger like vest for Vattan. Det er nok gården Skagga som har gitt tilleggsnamnet til Vattan, og ikke omvendt. Før delinga ca år 1500 eksisterte ikke Skagga. Da ville Vattan hatt navnet Hunnavattan og det kan ha vært slik, men det er ingen kjente kilder som opplyser det. Ryghs forklaring er neppe korrekt. Eldre kart har navnet Vattan. Den ligger like vest for Skagga og øst for Grytøya.

Årsaken til at kirken fikk nytt navn var antagelig at den nye gården Skagga ble stedets nye prestegård. Det betyr at Skagga var den sentrale gården i sognet/bygda etter delingen av Hunnagården. Den posisjonen beholdt gården Skagga til inn på 1800-tallet.

Etter fradelingen beholdt den andre gårdseiendommen navnet Hunn, noe som antagelig kom av at tunet til den opprinnelige Hunnagården lå der hvor de to nåværende hunnagårdene Hunn Vestre og Hunn Østre fortsatt ligger. Denne mindre gårdseiendommen ble ytterligere delt opp i 1620, ifølge Olav Flotten i Bygdebok for Overhalla bind I, mens gården fortsatt var et krongods. Navnene på disse gårdene er fortsatt Hunn Vestre og Hunn Østre - gnr 13 - bnr 1 og 2.

Da kirken fikk nytt navn ble også navnet på sognet endret, fra Hunn/-ar til Skagi/Skage. Etter hvert ble også bygdas navn endret. I 2014 ble sognet slått sammen med Ranem sogn til Overhalla sogn. Også prestegjeldet heter Overhalla; det omfatter også Romstad kirkeRomstad i Høylandet kommune.

Skage gård var på 1700-tallet tilholdssted for Det Overhaldske Compagnie, og var eid av offiserene Sommerschield i tre generasjoner.

Til tross for at disse tre gårdene på Hunn har usammensatte naturnavn som tilsier at de er eldre gårder, er alle tre fra slutten av middelalderen. Den felles opphavsgården Hunn har derimot blitt anlagt allerede i bronsealderen. Det er grunn til å anta at alle eller de fleste gårdene i bygda Skage skriver seg fra hunnagården. De tre gårdene Hunn Vestre, Hunn Østre og Skagga utgjør kjerneområdet til hunnagården. Det framgår av arkeologisk rapport fra 1997 fra Kjeråkeren på Hunn Østre og den viser langhus i bronsealderen og flere tidfestinger etter det i jernalder og fram til vikingetid.[6] Rapporten viser også en ringstruktur som er antatt å vise et eldre kultsted.[6] Kirker ble gjerne bygd på slike steder. Det tyder igjen på at hunnagården var den sentrale gården også fram til vikingetid og middelalder.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (no) «Skage kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
  • (no) «Skage kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Svarliaunet, Tori Jann: Gård og Vald. Hovedoppgave ved Universitetet i Trondheim
  • Sandnes, Jørn: Namdalens historie fram til år 1500, Bind I

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kirkesøk - Kirkebyggdatabasen». kirkesok.no (norsk). Besøkt 9. august 2021. 
  2. ^ «Skage kirke». Norske kirker. 30. desember 2019. Besøkt 9. august 2021. 
  3. ^ «Kirker - Riksantikvaren». 2020-04-15CEST16:38:31+02:00. Besøkt 9. august 2021.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  4. ^ «Skage kirke». Norske kirker. 30. desember 2019. Besøkt 9. august 2021. 
  5. ^ Håvard V (25.05.2013). «Litt om Skage kirke» (PDF). Besøkt 09.08.2021. 
  6. ^ a b c Steinsland, Gro (2005). Norrøn religion; Myter, riter, samfunn. ISBN 9788253026077.