Skage kirke
| Skage kirke | |||
|---|---|---|---|
 Skage kirke Foto: Henny Stokseth | |||
| Område | Overhalla |
||
| Bispedømme | Nidaros bispedømme |
||
| Byggeår | 1903 | ||
| Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Nygotikk |
||
| Arkitekt | Ole Scheistrøen | ||
| Teknikk | Tømret | ||
| Byggemateriale | Tre | ||
| Beliggenhet | |||
 Skage kirke 64°27′50″N 11°45′23″Ø | |||
Skage kirke er en langkirke fra 1903 på Hunn, i Overhalla kommune, Trøndelag fylke.
Byggverket er i tømmer og nygotisk stil og har 300 plasser.[1]
Kirkebygg[rediger | rediger kilde]
Skage kirke er en nyere kirke oppført i 1903. Den er bygget øst for den gamle kirken som ble revet og solgt. Den gamle kirken skal ha stått ferdig i 1726.[2] Den nyere kirken er tegnet og oppført av byggmester Ole Scheistrøen. Kirken ble vigslet 16 desember 1903. Den er bygget i tre og fikk vernestatus av riksantikvaren i 2016.[3] Kirken har tårn og inngang i nordvest. Koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier.[4] Det er orgelgalleri innenfor inngangen og interiøret i kirken er nygotisk. Altertavlen har ett bilde malt av malermester Albert Arntsen. Motivet skal forestille Jesus som tar farvel med siden disipler etter at Judas falt fra. [5] I dag er både den eldre altertavlen fra 1756 og den nyere altertavlen å se i kirken.
Beliggenhet[rediger | rediger kilde]
Kirka og kirkesognet het opprinnelig Hunnar, ifølge erkebiskop Aslak Bolts jordebok, etter en gårdseiendom med samme navn. Ifølge jordeboken var de fire gårdene «Vanabue, Mo, Berge og Ganzamo» i Hunnar sogn eid av erkebispesetet i Nidaros.
En arkeologisk rapport fra 1997 fra Kjerkåkeren på Hunn Østre like ved kirka viser stolpespor fra ca 1000 f.Kr. og at det senere var et hov der. Det kan tilsi at det ble bygd kirke her kort etter kristningen i 1030. De første kirkebyggene i Norge var såkalte stolpekirker.[6]
I 1507 hadde kirka skiftet navn til Skagi, ifølge forfatteren Olav Flotten i Bygdebok for Overhalla. Navnet Skagi kom fra gården Skage (lokal uttale «Skagga»). Skagi var en ny gård og halvparten av den daværende Hunnagården som var blitt delt i to gårder i tida mellom 1432–1433 (da jordeboka ble nedtegnet) og året 1507. I 1507 var Skage gård/Skagga etablert som prestegård (Mensalgods) i den katolske kirke. Det tilsier at hunnagården før delingen var prestegård og at kongen eide halvparten. Det var vanlig at eierskapet til gårder var delt i flere parter. Hver eier fikk leie/landskyld i forhold til sin eierandel. Det var gjerne flere brukere på enkeltgårder slik tilfellet bl.a. var på Skagga etter delingen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Kirkesøk - Kirkebyggdatabasen». kirkesok.no (norsk). Besøkt 9. august 2021.
- ^ «Skage kirke». Norske kirker. 30. desember 2019. Besøkt 9. august 2021.
- ^ «Kirker - Riksantikvaren». 15. april 2020. Besøkt 9. august 2021.
- ^ «Skage kirke». Norske kirker. 30. desember 2019. Besøkt 9. august 2021.
- ^ Håvard V (25.05.2013). «Litt om Skage kirke» (PDF). Besøkt 09.08.2021.
- ^ Steinsland, Gro (2005). Norrøn religion; Myter, riter, samfunn. ISBN 9788253026077.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Svarliaunet, Tori Jann: Gård og Vald. Hovedoppgave ved Universitetet i Trondheim
- Sandnes, Jørn: Namdalens historie fram til år 1500, Bind I
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Skage kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- «Skage kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||