Hopp til innhold

Paradoks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et paradoks, også kalt anomali, er en diskrepans/uoverensstemmelse mellom hva en teori sier og hva sunn fornuft forventer. Det er altså en selvmotsigelse som likevel rommer en sannhet. Forekomsten av paradokser hos en teori er naturligvis brysomt, men unnvikes ofte gjennom å innta posisjonen at sunn fornuft formes av hvordan ting ser ut å være, og ikke av hvordan de (egentlig) er, dvs. til teoriens fordel.

Paradokser i de empiriske vitenskapene forårsakes vanligvis av at teoriene beskriver ekstreme situasjoner som ikke er hverdagslige og stemmer overens med erfaringene fra den makroverden menneskets tankeverden formes fra.

Paradokser i de eksakte vitenskapene forårsakes vanligvis av utilstrekkelig begrepsutvikling der nærliggende begreper for atskilte aspekter sammenfattes i et eneste, av at begrep er blitt gitt en uhensiktsmessig utforming eller av at en teori er ufullstendig eller anvendes utenfor sitt gyldighetsområde. Hvorvidt en teori er brukbar eller ikke i en kontekst er ofte et problem i seg.

Forekomsten av paradokser hos en teori kan vise svakheter hos denne teorien og paradokser er derfor stadig en kilde til ny forskning. I de empiriske vitenskapene kan det være vanskelig å skille mellom hva som er virkelige problem med teorien og hva som bare avhenger av vår persepsjon. Det er derfor nærliggende å standardmessig underkjenne den sunne fornuftens gyldighet til fordel for teoriens gyldighet. Også blant representanter for de eksakte vitenskapene finnes en tendens til liknende lettsindige holdninger. Forskningen får derfor oftere innretningen å forklare paradoksene enn å eliminere dem. For en formell teori gjelder strenge krav om mangel på selvmotsigelser (i teorien selv) mens kravene til paradoksfrihet er sterkt forsømt.

Eksempler på logiske paradokser

[rediger | rediger kilde]

Eksempler på fysiske paradokser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]