Sykdom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
To personer med byllepest, best kjent fra svartedauen.
Den siste tiden av Henrik Wergelands korte liv var preget av sykdom.

Sykdom er et felles navn på tilstander kjennetegnet av avvik i kroppens normale organiske eller mentale funksjoner, så de endres på skadelig vis.[1] I medisinsk terminologi er begrepet «sykdom» relatert til diagnoser eller symptomer.

Ordet «sykdom» kommer fra norrønt sjukr («syk»), som betyr «bekymret» eller «sørgende», og dómr, som betyr «vesen» eller «væremåte». Det betyr altså «en bekymret væremåte», et vanlig tegn på sykdom. Et beslektet ord er illr (jfr moderne norsk «ille»), som betyr «vond» (jfr engelsk illness).

I 1976 lanserte Eric Cassell[2] et skille mellom de engelske ordene illness og disease, der disease sitter i organet, mens illness er det pasienten lider av. Disease (betennelse, sår og traumer osv.) gjennomgår kur/behandling, mens illness (smerter, utmattelse) ses som noe separat som må håndteres. Disease vil vanligvis forårsake illness, selv om man kan oppleve å være syk uten å ha ubehag av det.[3]

Skiftende sykdomsbilde[rediger | rediger kilde]

Sykdommer har skiftet med tid og sted. I 1830-årene oppstod blant mannlige britiske statsfunksjonærer en epidemi av skrivekrampe som stålpennen fikk skylden for. For de første i det nye yrket lokomotivfører ble motvinden ansett som sykdomsrisiko, selv om togene gikk i 30 km/t. At hysteri en stund var utbredt diagnose, skyldtes Paris-legen Jean-Martin Charcot som inviterte sosieteten til sine ukentlige medisinske forelesninger med demonstrasjon av pasientenes kramper og besvimelser.[4] Diagnosen nevrasteni (= nervetretthet) høres knapt i dag, men fra den ble introdusert av den amerikanske legen George Miller Beard i 1870, ble den raskt vanlig i perioden 1880-1930. Mens lidelsen i USA rammet middelklassemenn med utdannelse, rammet den i Norge like godt bønder og fiskere, kvinner og mindreårige.[5] Stendhalsyndromet sies å være fremkalt av møtet med renessansekunst.[6] I Sverige er det langt flere amalgamofre enn i Norge; sykehuset i Huddinge opprettet en egen avdeling, «amalgamenheten».[7] I Norge stilles derimot diagnosen fibromyalgi 6-10 ganger oftere enn i de andre nordiske landene.[8]

I mai 1851 lanserte legen Samuel A. Cartwright fra Louisiana sitt arbeid Report On The Diseases and Physical Peculiarities Of The Negro race i det anerkjente tidsskriftet New Orleans Medical and Surgical Journal. Cartwright roste seg av å ha oppdaget to nye sykdommer som var spesielle for afrikanere, og som han mente rettferdiggjorde slaveri som system, siden det angivelig tjente som terapi for deres lidelse som han kalte «drapetomani», et angivelig sykelig behov for å flykte fra slaveriet: «En rømt slave er manisk eller gal. Dette er ukjent for våre medisinske autoriteter, selv om de diagnostiske symptomer er velkjente for plantasjeeiere og forpaktere.» Som profylakse anbefalte han «å banke djevelen ut av dem». Amputasjon av tærne ble også foreslått.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roald, Borghild: «sykdom» i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 17. januar 2023 fra [1]
  2. ^ Eric Cassell: Illness and disease
  3. ^ Illness vs. disease
  4. ^ Finn Skårderud: «Om motelidelser», Dagbladet 19. oktober 1999
  5. ^ Nevrasteni, en historie
  6. ^ Mona Semb: «Stendhalsyndromet»
  7. ^ Antonis Georgellis: Amalgam och hälsa
  8. ^ Finn Skårderud: «Om motelidelser», Dagbladet 19. oktober 1999
  9. ^ «Drapetomania» Ferris State University

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wiki letter w.svgDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.