Vikinghjelm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vikinghjelm fra Gjermundbufunnet, opprinnelig fra 900-tallet.
Moderne reenactment-deltakere utkledt som vikinger fra Jorvik som danner skjoldmur i antatt tidsriktig utstyr.
Fra vikingfestival i Danmark der flere er ukledt i historisk korrekt utstyr.
Deltakere i vikingfestival i Bielsko-Biała i Polen 2007 iført historisk mulig utstyr.

Vikinghjelm var en type hjelm som vikingene brukte som beskyttelse i krig og kamp. Det er ukjent hvor utbredt bruken var, men samtidige avbildninger viser noe som kan være hjelmer i slagscener. Tilsvarende hodeplagg fra båtscener kan være spisse luer. Det er bare funnet én hjelm fra vikingtiden i Norge, brillehjelmen fra Gjermundbufunnet fra 900-tallet. Vikinghjelmer utstyrt med horn skyldes misforståelser fra 1800-tallet.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det er funnet bare én hjelm fra vikingtiden i Norge, det er hjelmen fra Gjermundbufunnet, og den har ikke horn. Den er en brillehjelm som likner på eldre typer som er kjent fra andre steder i Nord-Europa.

Det finnes en som ofte omtales som vikinghjelm, den ble funnet i Coppergate i York i 1982.[1] Denne hjelmen er sagt å være en angelsaksisk hjelm fra rundt 750-775. Fra perioden fra før vikingtiden i Sverige, i det som omtales som vendeltiden i Sverige, men som kalles for merovingertiden i Norge, er det også blitt funnet en hjelm i Norge.

Spangenhelm, tysk for «spennehjelm», var en konisk kjeglehjelm lagd av metallplater som ble holdt sammen av bøyler. Slike var vanlig i Europa fra seinantikken til tidlig middelalder. Modellen ble utviklet av sarmaterne, et rytterfolk fra oldtidas Iran, og kunne være utstyrt med ringbrynjedekke i nakken, kinnplater, neseskinne, øyeringer og ansiktsmaske.

Liknende hjelmer[rediger | rediger kilde]

Tidligere hjelmer fra andre kulturområder[rediger | rediger kilde]

Vikingkrigere i nyere framstillinger[rediger | rediger kilde]

Vikinghjelmer i populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Se også artikkelen Hornhjelm
«Leiv Eriksson i Vinland». Fantasifull framstilling fra 1908 av viking med uhistorisk hornhjelm. Legg også merke til den frie tolkningen av vikingskipet i bakgrunnen.
Arthur Rackhams tolkning av scene fra Götterdämmerung i Wagners opera Nibelungens ring; iIllustratøren gjentar kostymedesignet med uhistorisk hornhjelm. Tegning publisert 1911.

I populærkulturen blir koniske stridshjelmer med dyrehorn sterkt forbundet med vikingtida i Skandinavia. Slik bruk har imidlertid ingen historiske belegg og regnes som en misforståelse. Vår tids framstillinger av vikinger er i stor grad påvirket av romantiske forestillinger fra 1800-tallet. Vikingene gikk mye oftere med luer og andre hodeplagg enn hjelmer. Dessuten kan verken funn eller andre kilder fra vikingtida dokumentere bruken av hornhjelmer. Noen historikere utelukker likevel ikke at slike hjelmer kan ha eksistert som sermonielle plagg.

En forklaring på myten om vikinghjelmer med horn knyttes til urframførelsen av Richard Wagners opera Nibelungens ring på 1870-tallet. Kostymesjefen til forestillingen, Carl Emil Doepler, skal ha hentet inspirasjon fra andre sceneoppsetninger med historiske motiver og fra germansk og annet kunsthåndverk i museer. I stykket utstyrte han de onde rollefigurene med hjelmer med horn mens de gode heltene fikk hjelmer pyntet med vinger av fjær. Bilder fra oppsetningene skal siden ha blitt spredt vidt omkring, og kjeglehjelmer med kuhorn har siden 1800-tallet blitt et kraftfullt symbol for vikinger og vikingtid som er kjent i store deler av verden.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]