Menneskerase

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dette amerikanske kartet fra 1920 viser «fordelingen av hovedrasene» i verden. Menneskene er delt inn i hvite (rød farge på kartet), brune, gule, svarte (grå farge) og amerikansk-indianske (oransje farge).

Menneskerase er en gruppe av arten menneske (Homo sapiens) som har rasemessige fellestrekk. Vitenskapsfolk og politikere har opp gjennom tidene delt inn verdens befolkning i menneskeraser på forskjellige måter, særlig etter ytre kropps- og ansiktstrekk, hudfarge, hårtype og liknende. Også geografisk utbredelse og historisk opphav har spilt inn. Det fins imidlertid ingen allment akseptert inndeling, noe som har minst to årsaker. For det første finnes det ingen allmenne kriterier for inndeling i raser, for det andre har rasebegrepet blitt misbrukt ideologisk og politisk. Begrepet rase brukes i liten grad i vitenskapen i dag, og naturvitenskaplige studier av menneskegrupper fokuserer mer på folkevandringer og evolusjon.

Rase og beslektede begreper[rediger | rediger kilde]

Den norske ordet «rase» betyr en genetisk distinkt populasjon. Rent systematisk er rase en enhet under underart.[1] Oftest brukes begrepet rase i stedet for populasjon eller underart når det gjelder framavlede varianter av tamdyr.[2]engelsk, spesielt amerikansk engelsk, er ordet race brukt om mennesker benevnelse på det som på norsk gjerne også omtales som «hudfarge» eller «folkeslag». Bruk av dette ordet gir ikke nødvendigvis assosiasjoner til rasistiske forestillinger ettersom det engelske ordet ikke har samme presise betydning som på norsk og tysk. I de fleste europeiske land er det lite heldig å oversette race til (menneske-)rase.

Begrepet «rase» har etter hvert blitt sterkt belastet, ikke minst takket være de groteske utslagene av rasebiologi særlig i Tyskland før og under den andre verdenskrig. Sammenhengen ordet blir benyttet i kan være avgjørende for om det oppfattes som diskriminerende. Selv om begrepet fortsatt er i generell bruk, er selve ordet rase ofte erstatte av ord som er bedre definert og mindre belastet, slik som folkegruppe, populasjon, etnisk gruppe, kulturkrets eller samfunn, avhengig av sammenheng.[3] Mens «rase» har en skarp definisjon på norsk, har mange av de alternative begrepene bedre definisjon på engelsk, og blir derfor foretrukket i akademisk litteratur der gode definisjoner er en forutsetning.[4] Noen av begrepene blir også bevist brukt for nettopp ikke å inkludere et biologisk aspekt, særlig etnisitet eller etnisk tilhørighet.[5]

Spørsmål rundt raseinndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Raselære

Det dominerende synet blant forskere på feltet i dag er at rase først og fremst er en sosial konstruksjon uten vitenskapelig verdi.[6] Grunnen er at de morfologiske og genetiske forskjellene mellom raser er sammenliknet med de morfologiske og genetiske forskjellene innenfor hver rase. Analyser av den genetiske variasjonen hos mennesker viser at 85% av variasjonen forekommer innenfor tradisjonelle rasegrupper, mens bare 15% forekommer mellom raser.[7]

Fra dette kan man imidlertid strengt tatt ikke avlede at menneskeraser ikke eksisterer, bare at deres eksistens (i tillegg til å være vilkårlig, se rase) vitenskapelig sett regnes som forholdsvis uinteressant.

Forskningen på menneskeraser («rasebiologi») har tidligere vært et aktivt forskningsområde. På grunn av at denne forskningen var pseudovitenskapelig og ble misbrukt, har den blitt forlatt i dag. Eksempler på misbruk var (og tildels er) etnisk rensning, eugenikk, jødeforfølgelsen, rasehygiene, sosialdarwinisme, lobotomering og tvangssterilisering av tatere og fornorsking av samer i Norge. Avvisningen av rase som en realitet har vært særlig sterk i samfunnsvitenskapen, mens studer av mennesker som biologisk vesen, inkludert forskjeller mellom nålebende menneskegrupper, har fortsatt i deler av naturvitenskapen.[8] Fokuset har imidlertid endret seg bort fra fysisk måling og klassifisering, til genetikk og vekt på prosesser.

Raseinndelinger[rediger | rediger kilde]

Typologiske indelinger[rediger | rediger kilde]

Forskjellige måter å klassifisere raser på har blitt benyttet. Enhver inndeling blir vanskeliggjort ved at det finnes folkegrupper med innslag fra flere raser, og mange av rasene viser geografisk glidende overganger til hverandre. Carl von Linné offentliggjorde i 1735 en inndeling av mennesket i gruppene afrikanske, europeiske, asiatiske og amerikanske. Johann Friedrich Blumenbach offentliggjorde i 1781 en inndeling i typene mongoloid, kaukasoid, malay, etiopisk og indiansk. Inndelingen i menneskeraser etter kriterier som hudfarge og bygningstrekk kalles for typologisk indeling, og var grunnlaget for den klassiske raselære.

En vanlig klassifikasjon har vært å dele rasene inn i tre hovedgrupper: den kaukasoide, den mongoloide og den negroide. Kaukasoide omfatter europeere og i tillegg noen folk i Asia og det nordlige Afrika, mongoloide omfatter folk i de østre deler av Asia, vanligvis også Stillehavsfolk og indianere, og negroide omfatter den typiske befolkningen i Afrika sør for Sahara. Disse kan videre deles inn i geografiske grupper som igjen deles inn i lokale raser. Det har vært vanlig å regne med noen og tretti raser i alt.

Andre mener at man ikke kan regne med bare tre hovedgrupper. Særlig i Afrika finnes folkegrupper som ikke så lett kan plasseres i de tradisjonelle rasegruppene, slik som san-folk, pygmeer og deler av befolkningen i sørøst-Afrika. Australere tilhører heller ikke samme folkegruppe som afrikanere. Den amerikanske antropologen Carleton Coon inførte i 1962 en mer moderne inndeling som tok utgangspunkt i 5 raser.[9] Andre vil regne med omkring ti geografiske grupper som utgangspunkt for en inndeling. Det er også forskjeller innad i de forskjellige rasene, og en lokal rase kan igjen deles inn i mikroraser.

Antatt utbredelse av fem menneskeraser under perioden pleistocen fra 500 000 till 10 000 år siden. Kart basert på Coon, 1962[9]
  Den kaukasoide rasen
  Den kongoide rasen (negroid rase)
  Den kapoide rasen (negroid rase)
  Den mongoloide rasen
  Den australoide rasen

Ut av Afrika[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ut av Eden

Kart over utbredelsen av forskjellige genetiske markører hos originalbefolkningen av mennesker. Kart av Cavalli-Sforza, 1996[10]

En del av raseforskningen på 1900-tallet hadde sett på folkevandringer og utviklingshistorien til forskjellige folkegrupper ved å studere blodtyper.[11] Med utviklingen av DNA-sekvensering på slutten av 1900-tallet ble det mulig å spore mange forskjellige gener og å kartlegge hele menneskeheten. Særlig arbeidet med DNA fra mitokondrier og Y-kromosomer tillot rekonstruksjon av tidlige menneskelige folkevandringer, og fastslo at moderne mennesker oppsto i Afrika for mellom 100 og 200 tusen år siden og siden vandret ut.[12] Dette arbeidet skjøt også fart med Human Genome Project og det genografiske prosjektet, som gjorde det mulig å sammenlikne store mengder data. I dag er det mulig å tegne et ganske finkornet kort over folkegrupper og deres vandringer, og tallfeste år når de forskjellige rasene skilte lag og når de ankom den som i dag ansees som deres hjemområder.[13]

Hybridisering med tidligere menneskearter[rediger | rediger kilde]

Kartlegginge av neandertal-DNAet i 2006 avslørt av det har forekommet hybridisering mellom forskjellige moderne menneskeraser og de eldre mennesketypene som fantes der før de kom dit.[14] Disse funnene kan forklare enkelte fysiske detaljforskjeller mellom dagens mennesker. Asiater, og særlig oseaniere har den del denisover-blod i årene, nesten 20 % av neandertalernes DNA er bevart spredt rundt i dagens europeere og asiater og afrikanere sør for Sahara har spor av Homo erectus gener.[15][16][17]

Menneskeartens mangfold[rediger | rediger kilde]

At det fins forskjeller mellom mennesker som lar seg knytte til deres opphavsregion, er hevet over tvil. Om man velger å benevne disse forskjellene som raser, etniske grupper eller noe annet, er et annet spørsmål.

Det forskes fremdeles på disse regionale etniske forskjellene, spesielt i humangenetikken, men fokuset på et typologisk raseinndeling slik det var vanlig under raselæren er i dag lite. I stedet ligger fokus på å rekonstruere vår arts evolusjon og folkegruppres vandringer. Denne forskningen har vist at det største mangfoldet mellom mennesker ikke fins mellom de tradisjonelle rasene, men innenfor det som tidligere ble slått sammen og kalt den «negroide rase»: Det er større forskjeller mellom ulike afrikanske etniske grupper enn mellom noen av disse og de resterende, ikke-afrikanske etniske grupperingene.[10]

Se også[rediger | rediger kilde]

Menneskeraser[rediger | rediger kilde]

Generelle temaer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ernst Mayr. The Biology of Race and the Concept of Equality. Daedalus, Winter 2002, side 89-94.
  2. ^ Walker, P.M.B., red. (1988). «Entry for Race». The Wordsworth Dictionary of Science and Technology. W. R. Chambers Ltd. and Cambridge University Press. 
  3. ^ "race". Oxford Dictionaries. April 2010. Oxford University Press. http://oxforddictionaries.com/definition/english/race--2 (accessed July 31, 2012).
  4. ^ Keita, S O Y (2004). «Conceptualizing human variation». Nature, 36 (11s), s. S17–S20. doi:10.1038/ng1455. PMID 15507998. «Many terms requiring definition for use describe demographic population groups better than the term 'race' because they invite examination of the criteria for classification.» 
  5. ^ Encyclopædia Britannica om kultur: «The definition of culture has long provoked debate. The earliest and most quoted definition is the one formulated in 1871 by Edward Burnett Tylor: «Culture or Civilization, taken in its wide ethnographic sense, is that complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom, and any other capabilities and habits acquired by man as a member of society.» Three things of enduring relevance are to be remarked in this definition. First, it treats culture and civilization as interchangeable terms. Second, it emphasizes ethnography. And third, it singles out that which is learned by means of living in society rather than what is inherited biologically.» Sitert fra: «anthropology», Encyclopædia Britannica. 3. februar 2013.
  6. ^ «Inni er vi ulike- Meninger - Debatt - Aftenposten.no». aftenposten.no. 8. januar 2008. Arkivert fra originalen 13. april 2010. 
  7. ^ Lewontin, Richard C. (1972). «The Apportionment of Human Diversity». Evolutionary Biology, 6, s. 381–397. doi:10.1007/978-1-4684-9063-3_14. 
  8. ^ Marks, J, (2007). «Anthropological Taxonomy as Subject and Object: The Consequences of Descent from Darwin and Durkheim». Anthropology Today, 23 (4), s. 7-12. Besøkt 17. april 2015. 
  9. ^ a b Coon, C.S. (1962). The Origin of Races. Alfed A. Knopf, Inc. ISBN 0394301420. 
  10. ^ a b Cavalli-Sforza, L. L., Menozzi, P., & Piazza, A. (1994). The history and geography of human genes. Princeton, NJ: Princeton University Press.
  11. ^ Cavalli-Sforza, L.L. & Edwards, A.W.F. (1965): Analysis of human evolution. s. 923–933 i Genetics Today. Proceedings of the XI International Congress of Genetics, The Hague, The Netherlands, September 1963, volume 3, red. S. J. Geerts, Pergamon Press, Oxford.
  12. ^ Ambrose, Stanley (1998). «Late Pleistocene human population bottlenecks, volcanic winter, and differentiation of modern humans». Journal of Human Evolution, 34 (6), s. 623–651. doi:10.1006/jhev.1998.0219. PMID 9650103. 
  13. ^ Dennell, A. & Petraglia, M.D. (2012). «The dispersal of Homo sapiens across southern Asia: how early, how often, how complex?». Quaternary Science Reviews, 47, s. 15-22. Besøkt 13. april 2015. 
  14. ^ «Draft full sequence of Neanderthal Genome». Science Mag. 7. mai 2010. 
  15. ^ Rasmussen, M. (2011). «An Aboriginal Australian Genome Reveals Separate Human Dispersals into Asia». Science, 334 (6052), s. 94–98. doi:10.1126/science.1211177. 
  16. ^ Vernot, B. (2014). «Resurrecting Surviving Neandertal Lineages from Modern Human Genomes». Science, 343 (6174), s. 1017–1021. doi:10.1126/science.1245938. 
  17. ^ Lachance, J. (2012). «Evolutionary History and Adaptation from High-Coverage Whole-Genome Sequences of Diverse African Hunter-Gatherers». Cell, 150 (3), s. 457–469. doi:10.1016/j.cell.2012.07.009. 


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Race – bilder, video eller lyd