Hopp til innhold

C.F. Harsdorff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
C.F. Harsdorff
C.F. Harsdorff
Født26. mai 1735
København
Død24. mai 1799 (63 år)
København
BeskjeftigelseArkitekt, universitetslærer Rediger på Wikidata
EmbeteArkitekt og kongelig bygningsinspektør
Direktør for Kunstakademiet 1777–1779
Utdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi
NasjonalitetDansk
ArbeidsstedDet Kongelige Danske Kunstakademi
UtdannelseKunstakademiet
Viktige verkHerkulespaviljongen
Kolonnaden ved Amalienborg
Erichsens palé
Harsdorffs hus
Trondheim katedralskole
Vestindisk pakkhus

Harsdorffs hus på Kongens Nytorv ble fullført i 1780. Huset ble et mønsterhus som yngre arkitekter kunne lære av og modell for mange borgerhus i hovedstaden.
I sin søknad til kongen om å få oppføre huset skrev Harsdorff:«Den fordærvede Smag som endnu hersker iblandt os i Henseende til de borgerlige Huses saavel udvendige Bygningsmaade som indvendige Dekoration og Uddeling af Værelser, har jeg siden min Hjemkomst fra Italien stedse søgt at undertrykke, ... men da jeg endnu ikke har haft Lejlighed til at bygge noget Borgerhus og følgelig ikke har kundet bekræfte mine Grunde med Eksempler, har de mundtlige Beviser, jeg dertil har anvendt, ogsaa kun været til liden Nytte... Husets udvendige Udsiringer saavel som Distributionen skulde blive noget ganske nyt.»[1]
Frederik Vs sarkofag i Roskilde domkirke på et kobberstikk av Johann Friderich Clemens fra 1783 etter Johannes Wiedewelt, som ses diskutere med Harsdorff til venstre.
Kolonnaden ved Amalienborg
Erichsens palé på Kongens Nytorv ble oppført i 1797-1801 ved C.F. Harsdorff. Han døde før bygningen ble ferdigstilt og selve oppføringen ble overtatt og fullført av svigersønnen Gottfried Schaper.[2] Paleet er dekorert i det indre av Joseph-Jacques Ramée.[3]
Utvidelse av Fredensborg slott
Frederik Vs kapell i Roskilde domkirke
Vestindisk pakkhus
Harsdorff-bygningen ved Trondheim katedralskole

Caspar Frederik (Friedrich) Harsdorff (født 26. mai 1735, død 24. mai 1799) var en dansk arkitekt, som regnes som en av klassisismens viktigste danske arkitekter.[4] Gjennom sin utdanning under Nicolas-Henri JardinKunstakademiet i København og siden som undervisningsprofessor etter Jardin fikk han skapt en skole av talentfulle arkitekter. Blant hans elever finner man C.F. Hansen, J.C. Lillie, Olav Olavsen, Jørgen Henrik Rawert og Peter Meyn.[4]

Harsdorff var direktør for Kunstakademiet 1777–1779.[4]

Han er kjent for sine bygninger i København i nyklassisistisk stil. Han oppførte et mønsterhus, det såkalte Harsdorffs husKongens Nytorv 3-5 i 1780 og Erichsens palé på Kongens Nytorv i 1799. Harsdorff tegnet blant mye annet også hovedbygningen til Trondheim katedralskole i Munkegata 8.

Utdannelse og karriere

[rediger | rediger kilde]

Harsdorff begynte å studere bygningskunst ved det nyopprettede Kunstakademiet i 1754. Han var muligens allerede elev ved det eldre kunstakademi. Harsdorff vant den store gullmedaljen i 1756. Deretter fikk han Akademiets store reisestipendium og var i Paris fra september 1757 til 1762 og i Roma fra september 1762 til 1764.

Harsdorffs opphold i Paris skulle vise seg avgjørende for hans utvikling. Nettopp i 1750-årene oppsto et skille i åndslivet og estetikken. I det kulturelle liv ble opplysningsfilosofene toneangivende med Denis Diderot, Jean-Jacques Rousseau, Voltaire m.fl. og arkitektur og kunst utviklet seg bort fra rokokkoen mot en gjenoppvekkelse av antikken. Jardins læremester, den franske hoffarkitekten Ange-Jacques Gabriel skapte på denne tiden Petit Trianon og Place Louis XV, den senere Place de la Concorde i Paris.[5]

Ved hjemkomsten i 1764 ble Harsdorff agreeret ved Akademiet og medlem året etter. Han ble utnevnt til Kongelig bygningsinspektør og professor ved Kunstakademiet i 1766. I 1770 ble han utnevnt til kongelig hoffbyggmester. I 1777 ble han akademiets direktør.

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Harsdorff giftet seg i 1770 med enken Elisabeth (Elsebeth) Margrethe Braun, født Fortling, datter av Jacob Fortling.[4] Paret fikk tre barn hvorav to døtre overlevde; den ene døde ugift i 1802, den andre giftet seg og førte slekten videre under navnet Schaper.[6]

Etter eget ønske ble Harsdorff gravlagt på Assistens kirkegård etter sin død, men gravstedet har forsvunnet. I 1985 ble det satt opp en minneplate ut mot Nørrebrogade.[6]

Verkliste fra Weilbachs Kunstnerleksikon[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Harsdorffs Hus, Kongens Nytorv 3-5 Arkivert 7. mars 2016 hos Wayback Machine. fra Jens Fleischer: København. Kulturhistoriek opslagsbog
  2. ^ Erichsens Palæ - Fra købmandsgård til bankcentrum
  3. ^ Erichsens Palæ - Fra Den Store Danske
  4. ^ a b c d e C.F. Harsdorff fra Weilbachs Kunstnerleksikon
  5. ^ Ange-Jacques Gabriel fra SNL
  6. ^ a b Caspar Frederik Harsdorff (1735 - 1799) Arkivert 10. februar 2012 hos Wayback Machine. fra Kulturcentret Assistens

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag AS. s. 326. ISBN 978-82-7935-197-9. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]